test mobilblogg

Nå tester jeg ut mitt aller første innlegg fra mobil.

Published with Blogger-droid v1.7.4

Delvis ny blogg!!!

Etter en stund med nach i går var det noen som tipset meg om en ny adresse for bloggen. Synes at det sender litt feil signaler å ha vinmonopolet i bloggadressen, for jeg husker knapt når jeg sist var innom et vinmonopol, og jeg bor jo dessuten ikke i andre etasje på Polet i Bø lengre. Det som var viktig for meg når jeg skulle ha en ny adresse var at det ikke skulle være en altfor stor endring fra den nåværende adressen. Dermed endte det i... *trommevirvel*

ninamonopolet.blogspot.com

Synes dette passer bra fordi det er jo jeg som skriver på bloggen og som dermed har monopol på å kunne fortelle om mitt liv fra mitt ståsted.

Vil også takke alle jeg var med i går kveld/natt for en fantastisk fest!!!

livets mange valg

Av og til hender det noen ting som gjør at livet gir deg litt perspektiv og får deg til å forstå at en kanskje har det ganske så greit likevel. Den som fikk meg til å tenke på dette nå var en av de gutta som bodde i Pichincha-huset i Buenos Aires. På facebook har han nå publisert sitt vanskelige valg: "kocka i Alperna eller frilansa i Chile?" For mange av oss er dette et valg en bare drømmer om å en gang stå overfor.

Det viktigste å huske på uansett om det er et lite detaljvalg eller en stor viktig livsendrende avgjørelse en står overfor er at uansett hva en velger så kommer det både noe godt og vondt ut av det, og at en tar lærdom av alt. Det skal jeg love at jeg har gjort de siste dagene, og ikke minst kommer til å gjøre det neste året ettersom jeg står overfor valg vedrørende videre utdanning i forhold til fast jobb. (For ikke å snakke om den viktigste avgjørelsen: skal jeg kjøpe meg hund nå eller ikke?)

reklame på bloggen og luktsamler

Føler meg litt forplikta til å fortelle at det ikke er jeg som styrer reklamen på bloggen, det er tilfeldig hva som kommer opp. Så hvis dere ser noen lettkledde asiatiske damer, så er ikke det mitt verk.

Forøvrig består dagene mine av ønsker om å løpe fra meg litt og få ut alt oppe i topplokket og delvis sommerfuglene (fordi disse er onde), og en fryktelig lyst til å løpe gjentatte ganger inn i en vegg. Hvis noen sånn helt ut av det blå vet hvordan man får "samlet" opp en lukt slik at den aldri forsvinner og en kan ta den fram når en vil, så tar jeg gjerne imot alt av forslag med en stor takk :)

Lille frøken umulig

Hvorfor skal det alltid være sånn at man vil ha det man ikke kan få? Hvorfor klarer vi ikke bare å nøye oss med at akkurat det vi har er bra nok? Og når en først klarer å finne ut av at en har det bra akkurat sånn som en har det, så kommer det mange tilbud som er både bra og som hadde vært perfekt for bare en liten stund siden.

Borte bra, men hjemme best

Jada, da var det vel på tide å gi lyd fra meg. Jeg har ikke blitt kidnappa av mafiaen på Sicilia eller noe lignende. Sannheten er at jeg dro hjem igjen allerede 13. august. Av egne grunner som jeg velger å holde for meg selv. Men kan si til alle der ute at det ikke var noen dramatikk rundt det og at jeg ikke har opplevd noe galt i Italia. Hadde en liten tur ned igjen sammen med Pappa og dama hans i slutten av august for å feire bursdagen min.

Nå har jeg derimot kommet meg vel til rett i min egen leilighet. Eller dvs, den er jo ikke min egen, men jeg leier den helt alene. Det er fint å vite at jeg har et sted som jeg kan styre og ordne (nesten) akkurat sånn som jeg vil. Nå er alt av møbler på plass, i hvert fall det jeg hittil har av møbler. Det blir i tillegg en liten ikea-tur i nærmeste framtid for å få handlet inn litt ekstra av både smått og stort. I tillegg er det sterkt ønsket at jeg besøker både gamle og nye kjente der inne i hovedstaden. Føler at tida ikke strekker helt til denne høsten. Har vært fast bestemt på at jeg skulle til København for å besøke Tine (venninne fra Argentina), men så har jeg jo også mange kjente på Lillehammer, for ikke å snakke om i Trondheim. Foreløpig er det kun det førstnevnte som er helt aktuelt nå i høst, så får jeg håpe at det plutselig åpner seg opp en hel masse ledig tid.

Men nå er det på tide å bruke tida på skolen til noe mer fornuftig enn blogging og surfing.

Catania

Catania er mye bedre sted enn Palermo, men fremdeles fòler jeg meg ikke helt hjemme slik jeg pleier aa gjòre i Italia. Det er liksom noe som mangler, og som jeg ikke helt klarer aa sette fingeren paa. Satser dermed paa at det bare er fordi jeg har reist til feil steder. Som dere ser av overskriften, har det blitt litt endring i reiseruta mi. Syracuse ble rett og slett droppet fordi det var altfor tidkrevende og tungvint aa komme seg dit. Derfor ble det Catania tidlig i dag morges. Har faatt med meg mesteparten av det som er verdt aa se her i byen, takket vaere et nytt bekjentskap i en slovaker som bor paa samme hostell som meg. Samme fyren minnet meg paa hvor irriterende det er aa reise med en som ikke eier retningssans, noe som fòrte til en ekstra lang gaatur. I morgen tar vi sammen bussen til Etna, eller saa langt naer vi komme i hvert fall, og saa en overpriset tur med kabelvogn opp mot toppen. Paa kvelden baerer det for min del videre med tog til Bari, enda en endring i reiseplanen. Opprinnelig skulle jeg til Tropea, men mangel av overnatting til en fornuftig pris gjorde at dette ble revurdert ganske kjapt. Toget i Bari tar ca 12 timer, noe som gjor at jeg faar spart inn penger paa en overnatting. Haaper Bari er et sted jeg kan trives og at alt virker bedre der, enn her paa en italiensk òy som fòles saa langt fra Italia som overhodet mulig. Derfra blir det dagstur til Alberobello, fòr jeg eventuelt vurderer aa ta turen til Spoleto, en by jeg i lang tid har ònsket aa dra innom. Derfra finnes det muligheter for dagsturer til den koselige lille lansbyen Norcia som jeg allerede har vaert i noen ganger. Fòr det hele avsluttes i Spoleto, eller omraadet deromkring.

Vil forresten sende en stor takk til min kjaere Pappa som ordnet med operabillett for meg. 29. august paa et utendòrs amfi i Verona, ser jeg den kjente operaen Aida. Det skal bli koselig kan jeg tenke meg :)

Tror foròvrig dette er det lengste jeg har vaert i "Italia" uten aa hòre Lene Malin bli spilt paa radioen. Musikken som blir spilt er likevel akkurat den samme som der hjemme..

Arrivederci!

Palermo

Har naa funnet meg til rette paa hotel Firenze i Palermo. Sover paa rom med to canadiere, og en hittil ukjent fyr som dukka opp etter at jeg hadde lagt meg. Forsteinntrykket av Palermo er ikke det beste, dette er en storby. Det stedet jeg spiste paa i gaar var altfor turistifisert, og kelneren kunne svenske og danske gloser. De som kjenner meg vet at dette er slike restauranter jeg egentlig ònsker aa holde meg borte fra. Dessuten var tre av seks retter som ble servert mens jeg satt der, feil rett, deriblant min egen. I dag venter masse gaatur rundt i byen, samt bestilling av enten buss eller tog til Syracuse. Lengter etter fastlandet og litt mer kjente stròk.

Reiseruta er naa som fòlgende:

Tirsdag: Palermo
Onsdag: Palermo --> Syracuse
Torsdag: Syracuse --> Etna --> Messina (hvis dette er mulig)
Fredag: Messina
Lòrdag: Messina --> Tropea
Sòndag: Tropea
Mandag: Tropea --> Bari (litt usikkert pga daarlig med togskinner mot òst av landet)
Tirsdag: Bari / dagstur til Alberobello
Onsdag: Bari --> Sorrento
Torsdag: Sorrento
Fredag: Sorrento --> Napoli (Karsten kommer!!)
Lòrdag: Napoli (dagstur til Pompeii?)
Sòndag: Napoli
Mandag: Napoli
Tirsdag: Napoli --> Roma
Onsdag: Roma --> Pearo (Karsten drar hjem igjen)
Torsdag: Pesaro
Fredag: Pesaro --> Verona
Lòrdag: Verona
Sòndag: Verona --> Bologna
Mandag: Bologna
Tirsdag: Bologna --> Firenze
Onsdag: Firenze
Torsdag: Firenze --> Bologna (hjemreise)

Som alltid er jo planer til for aa endres, og jeg vurderer nesten aa droppe Bari og àstkysten for aa kunne vaere mer i nord av landet, hittil fòles det mer som hjemme enn her i sòr.

Plutselig voksen!

Etter litt press fra riktig person i tillegg til et ønske om dette på en stund og realiteten med at det ikke kommer inn noe stipend hvis jeg bor hjemme, førte til at jeg nå bestemte meg for at jeg ønsket å flytte hjemmefra. Denne gangen ikke til noe kollektiv jeg kommer til å rømme fra så fort jeg får sjansen, men heller til et godt kjent sted med mange gode minner, for ikke å snakke om fester og filmkvelder.

Letinga etter et sted å bo viste seg å være vanskelig, enten var det for dyrt eller så var jeg for sent ute med å ringe. Jeg vred alt jeg hadde av hjerneceller for å komme på noe, da det plutselig slo meg at mine to gode venner Magnus og Katarina har kjøpt seg hus og flytter inn i disse dager. Stedet Magnus bodde på før, har plutselig blitt mitt nye hjem.... i hvert fall for et år.

3. september er dagen da jeg planlegger å flytte inn. Gleder meg nesten like mye til å pakke sammen sakene mine hos Pappa som jeg gleder meg til å pakke sekken og reise til Italia. Plutselig er det på tide for meg å stå på mine egne ben (med unntak av de gangene jeg må låne vaskemaskinen til Pappa).

For de av dere som ikke vet hvor jeg nå skal bo, så kan jeg si at det er såpass sentralt som i TA-bakken. Gleder meg :)

hjemreise

Og plutselig fikk jeg et tips fra min kjære far om at Bologna er like i nærheten av Firenze, der jeg skal være nest siste dagen. Derfor har jeg nå bestilt flyreise til Torp fra dette stedet. Pris for flyreisene totalt: 650 kr!! Og dette er med 15 kg bagasje. Dette blir bra. Italia, her kommer jeg!!

Edit: og hjemreisen er på kvelden 2. september :)

Det er utrolig! Jeg har faktisk noen timer med dødtid hjemme hos meg selv. Har ikke hatt det slik på noen uker nå, og må innrømme at jeg egentlig liker at det hele tida skjer noe. Selv om det til tider går utover søvnen når jeg ikke kommer meg hjem til senga i en fornuftig tid. Det jeg synes det er kjedelig at det går utover er planleggingen av turen til Italia. Planen var å ha en reiserute klar omtrent på denne tida, men jeg har jo ikke hatt tid til å sitte med guideboka for å se hvor jeg skal dra. På grunn av flybilletter som stadig blir dyrere har jeg nå derimot endelig fått bestilt flyturen ned. Avreise: 9. august kl 10.50. Noen som stiller opp som sjåfør?

Sommeren er her!

Dette er den eneste frihelga mi fram til jeg drar på ferie til Italia i August. Fram til det er det jobbing 6-7 dager i uken. Starten på sommeren kunne nesten ikke vært mer perfekt ettersom dagene har vært fylt av mer sosialt liv enn på lenge. Både med gamle og nye bekjentskaper. Det går selvfølgelig utover nattesøvnen siden det ikke alltid er like lett å komme seg i seng til klokka ti når alle andre ikke starter på jobb før kl 10 på dagen og lignende, men sånn får det heller bare være :) God sommer alle sammen! Nå stikker jeg av gårde på hytta i Tuddal!

savn!

Dette er stedet jeg vil tilbake til. Stedet som forandret meg!

Nordmenn!

Her om dagen møtte jeg en gammel venninne av mora mi, og søsteren hennes. Vi ble stående å skravle (dvs de sto og skravle ettersom det er nærmest umulig å få inn et eneste lite ord med dem tilstede). Ettersom jeg ikke hadde snakket med dem siden før jeg reiste til Argentina, ble det jo selvfølgelig litt snakk om oppholdet mitt og at jeg gjerne vil flytte utenlands igjen, gjerne litt mer permanent. Søsteren har selv vært både mye ute og reist, men også bodd utenlands, og jeg likte mye av det hun sa: Når en først har vært utenlands på den måten, så er man forandra. De som ikke har hatt lignende opphold forstår ikke hvordan det er, og hvilket følelse det gir deg.

Det var så herlig å endelig føle seg forstått. Jeg sto der med en likesinnet. En som vet akkurat hva som går gjennom tankene mine nå. Plutselig hadde jeg også forklaringa på den manglende forståelsen fra mange andre i forhold til min eventyr- og reiselyst, ønske om kultursjokk, og ikke minst ønske om å gjøre noe annet ut av livet mitt.

For hver dag som går blir jeg bare mer og mer bestemt på at det er dette jeg vil. Jeg, Nina Aas Tonning, ønsker å oppleve verden! Ikke bare på ferier, nei, jeg ønsker å flytte rundt til alle verdenshjørner. Vet at det neste året kommer til å bli tøft for meg. Som singel kan jeg være temmelig guttegæren (ja, har endelig begynt å innrømme det og være stolt av det), og det å vite at jeg må holde meg unna dating neste året av frykt for å knytte meg til en person som hindrer meg i å oppnå drømmene mine er til tider vanskelig å tenke seg at er mulig. Tror derimot at det er noe jeg vil vokse svært mye på. Det neste året skal det være Nina som skal være i fokus! Nina skal dessuten bli tryggere på seg selv og lære seg til å virkelig mene at hvis noen ikke liker henne, altså meg (hvordan havna jeg i 3. person?!), så får det være deres problem.

Vil helt på tampen, før jeg sovner, få komme med en takk til en person fra fortida. Dette er en person som minnet meg på hvor trangsynte enkelte kan være, og hvor glad jeg er for at jeg får kommet meg ut i verden og sett det media skriver om slik at jeg kan danne meg min egen mening fremfor å bare ta noe for gitt fordi noen journalister skriver at det er sånn og sånn. Så takk, jeg er nå enda sikrere på at dette er det rette for meg!

ferie!

Jeg skal ikke beklage for lite blogging, det er for meg rett og slett et tegn på at det er mye som skjer. Noen er kanskje nysgjerrige på alt hemmelighetskremmeriet mitt, og jeg kan nå avsløre at jeg ikke kommer til å avsløre hva det handler om. De som jeg føler har grunn til å vite noe, har allerede fått vite hva det gjelder.

Var på Whitney Houston konsert i Stavanger i går. Kom dit med lave forventninger, og det er vel kanskje derfor jeg er fornøyd og kritikerne ikke er det. Nei, det var ingen kjempekonsert, men det var herlig å se en legende som henne, og det var fantastisk å føle på stemninga. Jeg mener at enhver konsert har sitt spesielle øyeblikk som gjør at du tenker pengene var vel anvendt. For meg var dette øyeblikket i løpet av I will always love you. Hun startet litt tregt og alle var spent på om hun skulle takle det, spesielt etter at det ikke gikk fullt så bra med denne sangen i København. Da hun derimot satte for fullt igang med refrenget og slo skikkelig til med den kraften i stemmen som vi alltid vil ønske å huske henne for, begynte en etter en å reise seg fra sitteplassene sine. Det spredte seg bakover akkurat som "bølgen" og det var rett og slett en fantastisk opplevelse.

Dama har slitt en del med stemmen sin, noe som vi også kunne høre til tider. Hun hostet stadig og tok ofte pauser midt i setninger selv når hun snakket fordi stemmen ikke var helt i orden, slik hun også har sagt tidligere at har vært problemet. Det at dama har lagt på seg et betydelig antall kilo vil jeg også påstå at kan ha påvirket til at stemmeprakten hennes simpelthen ikke er like praktfull lengre. Sangene var derimot mixet og trikset med slik at kordamene og -mannen fylte inn særdeles godt der Whitney selv ikke kunne. Hadde dette vært en konsert i hennes storhetstid på 80-tallet skal jeg innrømme at jeg hadde vært direkte skuffet, men ettersom dette er et comeback og dama har blitt noen år eldre OG i tillegg sliter med en stemme og hals som ikke vil samarbeide helt, er dette helt godkjent. For meg var det også nydelig å se hvordan hun hadde en "tribute" til hennes gode venn, Michael Jackson, både ved å spille hans musikk før og etter konserten, og ved å snakke varmt om ham i noen minutter. Skal jeg gi et terningkast vil det være en firer! I løpet av konserten var det én mann som buet, og jeg skal love dere at han fikk hele salens stygge blikk rettet mot seg.

Er stolt av meg selv om klarte å få både min kommende svigerinne og meg selv helskinnet hjem innen klokka slo seks i dag tidlig. 6,5 timers kjøring inkl fire pauser er ikke så dårlig synes nå jeg. Fikk tvunget i meg litt kaffe som hjalp meg med å holde meg våken. Om det var koffeinen selv som gjorde det, eller det faktum at det sikkert har en psykisk innvirkning på meg i og med at jeg aldri har drukket kaffe er noe å fundere over. Våken var jeg i hvert fall hele veien. Er mildt sagt redusert i dag ettersom det bare ble fire timers søvn før jeg måtte sitte litt barnevakt. Med en gullunge som nevøen min var det derimot ikke noe problem å være litt redusert, han sov så greit mesteparten av tida jeg var der. NÅ er det på tide å komme seg ut i finværet og bli solbrent på magen også!

blå.. eeeh... torsdag?

Jeg har tatt på meg et lite prosjekt med å ordne det litt fint i gårdsplassen hos Morfar. Det innebærer mye slitsom luking innimellom jordbærplanter. Forhåpentligvis blir det et fint blomsterbed der etterhvert. Kom meg sent opp dit i går, så i dag skulle jeg i hvert fall komme meg tidlig av gårde. Men den gang ei. Akkurat idet jeg skulle gå ringte en av foreleserne jeg har hatt i Bø ang begrunnelse på ene eksamenskarakteren. Tok meg nøyaktig fem minutter å forstå at jeg egentlig bare skal være glad for at jeg fikk den karakteren jeg fikk. Etter en lang samtale med denne karen, som er en blanding av presten på julaften i Skien kirke og en barnehageonkel, skulle jeg endelig komme meg ut i bilen og opp til Morfar. Måtte bare innom Spar en liten tur først, og godt var det. Den som tydeligvis har punktert i garasjen, eller eventuelt 20 meter fra huset, det er meg! Kunne ikke skjønne hva det var som bråkte så fra bak på bilen min, men da jeg kom til Spar fant jeg jo fort ut hva det var.

Jeg er så heldig at jeg har en bror som gjerne kommer og hjelper meg med sånt no. Problemet er jo ikke å vite hvordan en skal bytte hjul, problemet ligger vel heller på manglende muskler som gjør at boltene er umulig å få rikka på. Mens jeg sto der og venta på broder'n tenkte jeg at jeg kunne jobbe litt med det andre prosjektet jeg har på gang nå, nemlig å pusse vekk lakken på spoileren min sånn at jeg kan få omlakkert den (helst uten vablene som kom forrige gang den ble omlakkert). Heldigvis hadde jeg sandpapir i bilen, så da var det jo bare å sette igang. Et lite tips til alle dere der ute: ikke puss i motvind! Siste halvtimen nå har jeg derfor hatt noen store korn i øyet. Behagelig? Ikke akkurat! Håper og tror at en sminkeserviett hjalp meg med å fjerne det, men legger nok godt merke til det om det fremdeles er der i morgen.

Håper dere alle har hatt en litt bedre torsdag enn meg!

siste eksamen

Sitter her nå og venter spent på at min siste eksamen dette semesteret skal starte. Det er en eksamen jeg har tatt før, og strøket på (en av de jeg tok i høst og satsa på at jeg skulle bestå til tross for at jeg ikke leste). Lurer på hva som gjorde at jeg plutselig ikke var like opptatt av karakterer lengre (selv om det har kommet litt tilbake pga ambisjoner om master i Storbritannia). Nå har jeg den innstillinga at jeg er fornøyd bare jeg består. Har fått lest litt, men definitivt ikke nok. Satser på at vi får kontantstrøm, annuitet og rente, men tror dessverre det vil snike seg inn en oppgave som bygger på kapitalverdimodellen, for de av dere som forstår hva det vil si.

Etter eksamen i dag skal jeg gjøre mitt beste for å huske at jeg må en tur innom skolen for å be om begrunnelse på en eksamenskarakter, og eventuelt klage på den samme. Tror sensor var en grinebitter, og da kan det jo ikke skade å få en annen persons synspunkt. Får jeg derimot dårligere karakter ved en klage så er dette uansett en karakter jeg ønsker å ta opp så da er det ikke så farlig. Tror jeg fremdeles har en mulighet til å ha bachelorgraden i boks til jul, men tror jeg faktisk ønsker å bruke et fullt år til sånn at jeg kan forbedre de karakterene som ikke tar seg like bra ut som andre. Hittil har dette faget, investering og finansiering, vært det eneste jeg har strøket i, og det er ikke så galt med tanke på at det egentlig er først til høsten at jeg skulle ha dette. Da jeg dro til Argentina bytta jeg nemlig om på 3. og 5. semester.

Jeg ler hver gang jeg går inn og ser på studieplanen min. De har ennå ikke fått somlet seg til å registrere karakterer og lignende fra Argentina så det ser ut til at jeg ikke gjorde noe nyttig foregående høst, og studieplanen framover ser så tom ut som overhodet mulig. Sendte mail til den ansvarlige for studieplanen min med oppfordring om å rydde litt opp i det og hvilke fag jeg skal ha hvilket semester, men det ser ut til at enkelt mennesker har problemer med å ta slike oppfordringer (til tross for at hun først tilbød seg det). Men jaja. Hu har det vel travelt, og jeg bryr meg egentlig ikke så altfor mye så lenge jeg får bacheloren jeg har krav på om ca 40 studiepoeng.

Nå er det på tide å nipugge siste halvtimen. Blogges senere!

Mannen i mitt liv!

For et år og tre og en halv måned siden møtte jeg mannen i mitt liv for første gang. Det er få som får meg til å smile slik han gjør bare ved å være i samme rom som meg. Sier aldri nei til en mulighet for å få vært noen ekstra timer med han, enten det dreier seg om en kafetur, gåtur eller å bare slappe av i leiligheten han bor i. Han har selvfølgelig sine feil og tråkker stadig over grensene jeg gir ham, i tillegg til at han kan være litt klåfingra til tider. Det som er så fantastisk er at uansett hvilke feil og mangler han skulle ha, så er han uansett perfekt i mine øyne. Han gir dessuten de beste klemmene en kan tenke seg. Om det var en person her i verden, og kun en person, som kunne holdt meg boende resten av livet i Norge, måtte det vært ham. Dessverre blir ikke det riktig for verken han eller meg om han skal være grunnen til at jeg ikke gjør det jeg drømmer om. Inntil jeg møtte ham trodde jeg ikke det var mulig å elske et annet menneske så høyt, og heller ikke at det var mulig å få disse følelsene fra første sekund.

Har alltid sett for meg at mannen i mitt liv skulle være eldre enn meg, men denne karen har klart å endre på dette. Med sitt drøye år og sine 80 cm på strømpelesten er han likevel alt jeg noengang kunne drømt om. Jeg er så glad i deg Noah! <3

hjemme igjen..

Turen jeg var på har bragt mange gleder. Jeg føler fortsatt ikke det er riktig å blottlegge hva den handlet om eller hvorfor jeg dro. Det som derimot føles riktig er å si at det har kommet både triste og veldig gode ting ut av den. Av og til må en ta noen sjanser for å finne ut av hva som gjør en lykkelig her i livet. Noen ganger ender ikke disse sjansene opp med det en opprinnelig ønsket, men de gir noe annet som kan være like bra. Jeg føler jeg har vokst veldig på disse siste dagene (hvis det faktisk er mulig), og har takla situasjoner jeg aldri trodde jeg ville sette meg selv i. Jeg møtte noen fantastiske mennesker, og ble kjent med landet på en ny måte. Selv om det på noen måter ikke endte som jeg håpet på, er jeg glad jeg tok turen.

Yahoooo!

Jeg kommer til aa bli DEN MC-rypa... Finnes ikke noe bedre enn aa sitte bakpaa en stor motorsykkel akkurat naa. Selv ikke naar den gaar saa fort at jeg vet at jeg dor hvis noe skulle skje (Mamma, du faar bare overse dette og late som om du ikke vet noenting om det). Kommer til aa savne lyden av motorsykkelen som kommer kjorende i det fjerne. Neste gang jeg kommer hit har jeg dessuten blitt lovet at haggis skal staa paa bordet, saa det kan jo bli eeeh... interessant? skummelt? en opplevelse!

Dessverre ble det ikke noe av mye av det jeg hadde planer om aa gjore her pga vaer og at det er alt for lyst ute, men helt aerlig, saa kunne jeg vel nesten ikke hatt det bedre enn jeg hadde det i gaar! Italiensk mat, plutselig en del av en pub crawl, spokelseshistorier, eldgamle bygninger paa alle kanter.

I dag tidlig dro jeg ut til en by ved kysten for alle andre i landet engang hadde vurdert aa vaakne, og bare gikk tur langs stranda. Her ute paa landsbygda er jeg omgitt av hus akkurat slik som det huset til Iris i filmen the Holiday. Fantastisk! Bare maa faa meg et hus som dette naar/hvis jeg flytter hit for aa ta master.

Mer info kommer senere. Kommer hjem sent i kveld og faar forhaapentligvis sett Mamma paa flyplassen i akkurat 2 min foer hu drar dit jeg kommer fra.

Cheers!