Dette er stedet jeg vil tilbake til. Stedet som forandret meg!
torsdag 24. juni 2010
mandag 14. juni 2010
Nordmenn!
Her om dagen møtte jeg en gammel venninne av mora mi, og søsteren hennes. Vi ble stående å skravle (dvs de sto og skravle ettersom det er nærmest umulig å få inn et eneste lite ord med dem tilstede). Ettersom jeg ikke hadde snakket med dem siden før jeg reiste til Argentina, ble det jo selvfølgelig litt snakk om oppholdet mitt og at jeg gjerne vil flytte utenlands igjen, gjerne litt mer permanent. Søsteren har selv vært både mye ute og reist, men også bodd utenlands, og jeg likte mye av det hun sa: Når en først har vært utenlands på den måten, så er man forandra. De som ikke har hatt lignende opphold forstår ikke hvordan det er, og hvilket følelse det gir deg.
Det var så herlig å endelig føle seg forstått. Jeg sto der med en likesinnet. En som vet akkurat hva som går gjennom tankene mine nå. Plutselig hadde jeg også forklaringa på den manglende forståelsen fra mange andre i forhold til min eventyr- og reiselyst, ønske om kultursjokk, og ikke minst ønske om å gjøre noe annet ut av livet mitt.
For hver dag som går blir jeg bare mer og mer bestemt på at det er dette jeg vil. Jeg, Nina Aas Tonning, ønsker å oppleve verden! Ikke bare på ferier, nei, jeg ønsker å flytte rundt til alle verdenshjørner. Vet at det neste året kommer til å bli tøft for meg. Som singel kan jeg være temmelig guttegæren (ja, har endelig begynt å innrømme det og være stolt av det), og det å vite at jeg må holde meg unna dating neste året av frykt for å knytte meg til en person som hindrer meg i å oppnå drømmene mine er til tider vanskelig å tenke seg at er mulig. Tror derimot at det er noe jeg vil vokse svært mye på. Det neste året skal det være Nina som skal være i fokus! Nina skal dessuten bli tryggere på seg selv og lære seg til å virkelig mene at hvis noen ikke liker henne, altså meg (hvordan havna jeg i 3. person?!), så får det være deres problem.
Vil helt på tampen, før jeg sovner, få komme med en takk til en person fra fortida. Dette er en person som minnet meg på hvor trangsynte enkelte kan være, og hvor glad jeg er for at jeg får kommet meg ut i verden og sett det media skriver om slik at jeg kan danne meg min egen mening fremfor å bare ta noe for gitt fordi noen journalister skriver at det er sånn og sånn. Så takk, jeg er nå enda sikrere på at dette er det rette for meg!
Det var så herlig å endelig føle seg forstått. Jeg sto der med en likesinnet. En som vet akkurat hva som går gjennom tankene mine nå. Plutselig hadde jeg også forklaringa på den manglende forståelsen fra mange andre i forhold til min eventyr- og reiselyst, ønske om kultursjokk, og ikke minst ønske om å gjøre noe annet ut av livet mitt.
For hver dag som går blir jeg bare mer og mer bestemt på at det er dette jeg vil. Jeg, Nina Aas Tonning, ønsker å oppleve verden! Ikke bare på ferier, nei, jeg ønsker å flytte rundt til alle verdenshjørner. Vet at det neste året kommer til å bli tøft for meg. Som singel kan jeg være temmelig guttegæren (ja, har endelig begynt å innrømme det og være stolt av det), og det å vite at jeg må holde meg unna dating neste året av frykt for å knytte meg til en person som hindrer meg i å oppnå drømmene mine er til tider vanskelig å tenke seg at er mulig. Tror derimot at det er noe jeg vil vokse svært mye på. Det neste året skal det være Nina som skal være i fokus! Nina skal dessuten bli tryggere på seg selv og lære seg til å virkelig mene at hvis noen ikke liker henne, altså meg (hvordan havna jeg i 3. person?!), så får det være deres problem.
Vil helt på tampen, før jeg sovner, få komme med en takk til en person fra fortida. Dette er en person som minnet meg på hvor trangsynte enkelte kan være, og hvor glad jeg er for at jeg får kommet meg ut i verden og sett det media skriver om slik at jeg kan danne meg min egen mening fremfor å bare ta noe for gitt fordi noen journalister skriver at det er sånn og sånn. Så takk, jeg er nå enda sikrere på at dette er det rette for meg!
mandag 7. juni 2010
ferie!
Jeg skal ikke beklage for lite blogging, det er for meg rett og slett et tegn på at det er mye som skjer. Noen er kanskje nysgjerrige på alt hemmelighetskremmeriet mitt, og jeg kan nå avsløre at jeg ikke kommer til å avsløre hva det handler om. De som jeg føler har grunn til å vite noe, har allerede fått vite hva det gjelder.
Var på Whitney Houston konsert i Stavanger i går. Kom dit med lave forventninger, og det er vel kanskje derfor jeg er fornøyd og kritikerne ikke er det. Nei, det var ingen kjempekonsert, men det var herlig å se en legende som henne, og det var fantastisk å føle på stemninga. Jeg mener at enhver konsert har sitt spesielle øyeblikk som gjør at du tenker pengene var vel anvendt. For meg var dette øyeblikket i løpet av I will always love you. Hun startet litt tregt og alle var spent på om hun skulle takle det, spesielt etter at det ikke gikk fullt så bra med denne sangen i København. Da hun derimot satte for fullt igang med refrenget og slo skikkelig til med den kraften i stemmen som vi alltid vil ønske å huske henne for, begynte en etter en å reise seg fra sitteplassene sine. Det spredte seg bakover akkurat som "bølgen" og det var rett og slett en fantastisk opplevelse.
Dama har slitt en del med stemmen sin, noe som vi også kunne høre til tider. Hun hostet stadig og tok ofte pauser midt i setninger selv når hun snakket fordi stemmen ikke var helt i orden, slik hun også har sagt tidligere at har vært problemet. Det at dama har lagt på seg et betydelig antall kilo vil jeg også påstå at kan ha påvirket til at stemmeprakten hennes simpelthen ikke er like praktfull lengre. Sangene var derimot mixet og trikset med slik at kordamene og -mannen fylte inn særdeles godt der Whitney selv ikke kunne. Hadde dette vært en konsert i hennes storhetstid på 80-tallet skal jeg innrømme at jeg hadde vært direkte skuffet, men ettersom dette er et comeback og dama har blitt noen år eldre OG i tillegg sliter med en stemme og hals som ikke vil samarbeide helt, er dette helt godkjent. For meg var det også nydelig å se hvordan hun hadde en "tribute" til hennes gode venn, Michael Jackson, både ved å spille hans musikk før og etter konserten, og ved å snakke varmt om ham i noen minutter. Skal jeg gi et terningkast vil det være en firer! I løpet av konserten var det én mann som buet, og jeg skal love dere at han fikk hele salens stygge blikk rettet mot seg.
Er stolt av meg selv om klarte å få både min kommende svigerinne og meg selv helskinnet hjem innen klokka slo seks i dag tidlig. 6,5 timers kjøring inkl fire pauser er ikke så dårlig synes nå jeg. Fikk tvunget i meg litt kaffe som hjalp meg med å holde meg våken. Om det var koffeinen selv som gjorde det, eller det faktum at det sikkert har en psykisk innvirkning på meg i og med at jeg aldri har drukket kaffe er noe å fundere over. Våken var jeg i hvert fall hele veien. Er mildt sagt redusert i dag ettersom det bare ble fire timers søvn før jeg måtte sitte litt barnevakt. Med en gullunge som nevøen min var det derimot ikke noe problem å være litt redusert, han sov så greit mesteparten av tida jeg var der. NÅ er det på tide å komme seg ut i finværet og bli solbrent på magen også!
Var på Whitney Houston konsert i Stavanger i går. Kom dit med lave forventninger, og det er vel kanskje derfor jeg er fornøyd og kritikerne ikke er det. Nei, det var ingen kjempekonsert, men det var herlig å se en legende som henne, og det var fantastisk å føle på stemninga. Jeg mener at enhver konsert har sitt spesielle øyeblikk som gjør at du tenker pengene var vel anvendt. For meg var dette øyeblikket i løpet av I will always love you. Hun startet litt tregt og alle var spent på om hun skulle takle det, spesielt etter at det ikke gikk fullt så bra med denne sangen i København. Da hun derimot satte for fullt igang med refrenget og slo skikkelig til med den kraften i stemmen som vi alltid vil ønske å huske henne for, begynte en etter en å reise seg fra sitteplassene sine. Det spredte seg bakover akkurat som "bølgen" og det var rett og slett en fantastisk opplevelse.
Dama har slitt en del med stemmen sin, noe som vi også kunne høre til tider. Hun hostet stadig og tok ofte pauser midt i setninger selv når hun snakket fordi stemmen ikke var helt i orden, slik hun også har sagt tidligere at har vært problemet. Det at dama har lagt på seg et betydelig antall kilo vil jeg også påstå at kan ha påvirket til at stemmeprakten hennes simpelthen ikke er like praktfull lengre. Sangene var derimot mixet og trikset med slik at kordamene og -mannen fylte inn særdeles godt der Whitney selv ikke kunne. Hadde dette vært en konsert i hennes storhetstid på 80-tallet skal jeg innrømme at jeg hadde vært direkte skuffet, men ettersom dette er et comeback og dama har blitt noen år eldre OG i tillegg sliter med en stemme og hals som ikke vil samarbeide helt, er dette helt godkjent. For meg var det også nydelig å se hvordan hun hadde en "tribute" til hennes gode venn, Michael Jackson, både ved å spille hans musikk før og etter konserten, og ved å snakke varmt om ham i noen minutter. Skal jeg gi et terningkast vil det være en firer! I løpet av konserten var det én mann som buet, og jeg skal love dere at han fikk hele salens stygge blikk rettet mot seg.
Er stolt av meg selv om klarte å få både min kommende svigerinne og meg selv helskinnet hjem innen klokka slo seks i dag tidlig. 6,5 timers kjøring inkl fire pauser er ikke så dårlig synes nå jeg. Fikk tvunget i meg litt kaffe som hjalp meg med å holde meg våken. Om det var koffeinen selv som gjorde det, eller det faktum at det sikkert har en psykisk innvirkning på meg i og med at jeg aldri har drukket kaffe er noe å fundere over. Våken var jeg i hvert fall hele veien. Er mildt sagt redusert i dag ettersom det bare ble fire timers søvn før jeg måtte sitte litt barnevakt. Med en gullunge som nevøen min var det derimot ikke noe problem å være litt redusert, han sov så greit mesteparten av tida jeg var der. NÅ er det på tide å komme seg ut i finværet og bli solbrent på magen også!
torsdag 3. juni 2010
blå.. eeeh... torsdag?
Jeg har tatt på meg et lite prosjekt med å ordne det litt fint i gårdsplassen hos Morfar. Det innebærer mye slitsom luking innimellom jordbærplanter. Forhåpentligvis blir det et fint blomsterbed der etterhvert. Kom meg sent opp dit i går, så i dag skulle jeg i hvert fall komme meg tidlig av gårde. Men den gang ei. Akkurat idet jeg skulle gå ringte en av foreleserne jeg har hatt i Bø ang begrunnelse på ene eksamenskarakteren. Tok meg nøyaktig fem minutter å forstå at jeg egentlig bare skal være glad for at jeg fikk den karakteren jeg fikk. Etter en lang samtale med denne karen, som er en blanding av presten på julaften i Skien kirke og en barnehageonkel, skulle jeg endelig komme meg ut i bilen og opp til Morfar. Måtte bare innom Spar en liten tur først, og godt var det. Den som tydeligvis har punktert i garasjen, eller eventuelt 20 meter fra huset, det er meg! Kunne ikke skjønne hva det var som bråkte så fra bak på bilen min, men da jeg kom til Spar fant jeg jo fort ut hva det var.
Jeg er så heldig at jeg har en bror som gjerne kommer og hjelper meg med sånt no. Problemet er jo ikke å vite hvordan en skal bytte hjul, problemet ligger vel heller på manglende muskler som gjør at boltene er umulig å få rikka på. Mens jeg sto der og venta på broder'n tenkte jeg at jeg kunne jobbe litt med det andre prosjektet jeg har på gang nå, nemlig å pusse vekk lakken på spoileren min sånn at jeg kan få omlakkert den (helst uten vablene som kom forrige gang den ble omlakkert). Heldigvis hadde jeg sandpapir i bilen, så da var det jo bare å sette igang. Et lite tips til alle dere der ute: ikke puss i motvind! Siste halvtimen nå har jeg derfor hatt noen store korn i øyet. Behagelig? Ikke akkurat! Håper og tror at en sminkeserviett hjalp meg med å fjerne det, men legger nok godt merke til det om det fremdeles er der i morgen.
Håper dere alle har hatt en litt bedre torsdag enn meg!
Jeg er så heldig at jeg har en bror som gjerne kommer og hjelper meg med sånt no. Problemet er jo ikke å vite hvordan en skal bytte hjul, problemet ligger vel heller på manglende muskler som gjør at boltene er umulig å få rikka på. Mens jeg sto der og venta på broder'n tenkte jeg at jeg kunne jobbe litt med det andre prosjektet jeg har på gang nå, nemlig å pusse vekk lakken på spoileren min sånn at jeg kan få omlakkert den (helst uten vablene som kom forrige gang den ble omlakkert). Heldigvis hadde jeg sandpapir i bilen, så da var det jo bare å sette igang. Et lite tips til alle dere der ute: ikke puss i motvind! Siste halvtimen nå har jeg derfor hatt noen store korn i øyet. Behagelig? Ikke akkurat! Håper og tror at en sminkeserviett hjalp meg med å fjerne det, men legger nok godt merke til det om det fremdeles er der i morgen.
Håper dere alle har hatt en litt bedre torsdag enn meg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)