Snufs snufs

Nei, jeg er ikke trist, bare veldig veldig forkjølet. Har vært våken i fire timer, men fremdeles ikke våget meg helt ut av senga. Har jo alt jeg trenger her: pc, pledd og min beste venn Kleenex. Burde vel kanskje våget meg opp for å få i meg mat, men akkurat nå virker det bare som tiltak ettersom det vil innebære å måtte kle på seg og ta litt morgenstell. Forkjølelse er visst noe som går her for tida, slik det blir når vi er 40 stk uten varmt vann til oppvask, da deler alle bakterier med hverandre. Fordelen er imidlertid at det gir tid til å sitte og nyte en episode av Gossip Girl. En helt hjernedød serie egentlig, men den får meg hekta.

I går var jeg ute i Buenos Aires for første gang siden starten av september. Kvelden startet med denne matretten:

Litt ironisk at jeg drar til Argentina og spiser en laks som ganske sannsynlig er fra Norge. Er forresten en av de beste jeg har smakt. Den ligger oppå safrankrydrede poteter, og ved siden av er det salat med stekt bacon og sopp. Et perfekt måltid! Restauranten var forresten en av de bedre da vi ble servert musserende eplevin og hver vår kanapé som en liten ekstra forrett (i tillegg til den vanlige brødkurven).
Taxisjåføren som frakta oss hit var vel ikke særlig interessert i å tjene penger, han satte oss av 6-7 kvartaler fra restauranten, dumme mann.

Videre dro vi ut et sted som var et gammelt herskapshus på en måte. Hver etasje hadde sitt tema i form av danseetasje, bar osv. Var egentlig et dumt sted å gå ut ettersom vi hadde inntrykk av at det bare var utlendinger her. Vi er i en by med 13 millioner innbyggere, men oppdaget at vi var på samme utested som en gjeng fra kurset vårt. I løpet av kvelden begynte jeg å stryke forsiktig på armen, sånn som vi jenter liker at blir gjort med oss av og til. Engelskmannen vi satt med da slang en kommentar, og Karin svarte på spøk med at jeg var hennes framtidige kone. Fyren tok ikke spøken, og var plutselig ikke like interessert i å prate med oss lengre når han nå trodde vi var lesbiske. Det er mannfolk i et nøtteskall det! Tydeligvis ikke mulig for den mannlige rase å bare nøye seg med å snakke uten noen baktanker. (Beklager generaliseringen).

fortsatt hetebølge

Som overskriften sier er det fremdeles godt og varmt her. Vi hadde en storm i natt, men det var ingen tegn til den i dag, da solen skinte og varmet. Temperaturen i dag var fortsatt 30 C. Fikk et lite tips fra svenske Anna om at det er vifter i taket i de fleste rom, og da ble pensumlesing plutselig litt mer fristende. Var nydelig å ta en dusj i dag tidlig, men skal innrømme at det ikke var mange timene før jeg var like svett og illeluktende som før dusjen, og da hadde jeg ikke vært i fysisk aktivitet engang. Syke tendenser! Noen som er litt misunnelige nå?

Har tenkt flere ganger siste døgnet at jeg må være gal som har dratt hit for å studere, jeg som ikke er spesielt glad i permanent varme og syns at norske somre av og til kan være i varmeste laget. Fordelen med kalde Norge er at der kan man kle på seg hvis det er for kaldt, mens her er det jo delvis begrenset hvor mye det er mulig å strippe av seg. Det skal bli litt av en utfordring for meg psykisk å skulle reise rundt med en stor tung ryggsekk om noen uker, da er det i tillegg enda varmere også. Forhåpentligvis blir jeg snart vant til det dersom temperaturen holder seg konstant.

I dag kom Jannicken tilbake igjen fra Norge, hun har av personlige grunner vært hjemom en snau uke. Det var herlig å bare se de norske produktene hun hadde tatt med seg, selv om det ikke var noe spesielt der jeg hadde lyst på var det en viss glede i å bare se kjente og kjære produkter. Vet dere hva jeg savner ved Norge? Jeg savner å sitte inne under et pledd med høststormer utenfor huset. Jeg savner første gangen på høsten man føler at en kan tillate seg å fyre i peisen igjen (og nå har jeg jo peis på rommet mitt også!). Savner å tenne masse levende lys. Savner å ha filmkvelder.

Nå har jeg det ikke så ille her heller da, tror det er lenge siden jeg har vært så generelt lykkelig som det jeg er her nede. Livet er bare sus og dus her, ikke noe drama eller triste saker, livet er rett og slett bare herlig! Tar meg selv i å gå rundt med et smil om munnen, selv når jeg går alene på gata eller sitter på bussen, dvs i situasjoner der mennesker vanligvis har et litt "dødt" ansikt. Har dratt på meg en forkjølelse som følge av vifte og temperaturendringer, men det har jo mennesker overlevd til alle tider. Legger forresten ved noen bilder fra sightseeingrunden.

Klar for sightseeing!


Nasjonalkongressen


La Boca:





Puerto Madero, et fint restaurantområde perfekt for turtelduer


Et tårn i parken ved postkontoret


UBA - University de Buenos Aires, avdeling for juridiske fag


Veggmaleri av Carlos Gardel - tangoens far

jentekveld

I går skulle vi som nevnt ha jentekveld. Hadde handlet inn massevis av frukt, godteri og is. Litt av bakgrunnen for godteriet var at Tine og Christina, de to danske jentene, ikke har smakt Smash. Da måtte vi selvfølgelig vise dem hva de gikk glipp av, og kjøpte dermed sjokolade og maispotetgull a la det norske sombreros. Fikk selv litt hjemlengsel når jeg puttet begge delene inn i munnen og kjente en smak som med litt fantasi var smaken av Smash. Fruktsalaten vi lagde ble himmelsk god. Den inneholdt epler, bananer, kiwi, jordbær og appelsiner, og var en fryd for øyet også med sine mange farger. Ved siden av hadde vi cantaloupe- og honningmelon, som også de andre i huset fikk en liten bit eller to av. Vi satte oss alle godt sammen i saccosekkene på "stua" i huset. Det var Tone, Christina, Tine, Karin, Christoffer (så ble ikke helt jentekveld) og meg. Filmen som til slutt ble valgt ut halv tolv i går kveld endte opp med å være Gran Torino. Kjempefilm etter min mening, men jeg burde nok tenkt meg til at en mer underholdende film hadde vært bedre for at ikke samtlige skulle falle i søvn. Når vi i løpet av kvelden gikk tom for is, og folk ville ha mer, var det jo bare å plukke opp tlf og ringe til isbaren jeg har for vane å kalle Mosambique, men som egentlig heter Mocambo. 15 min senere sto det en ismann på døra med en kvart kg banana split til meg. Denne siste nytelsen av italiensk is med flytende dulce de leche over viste seg å straffe seg i dag. Er nå hjemme fra forelesning fordi jeg vet jeg må holde meg i nærheten av en do noen timer til. Likevel var den gode isen kanskje litt verdt det. Skal uansett bruke de to neste timene fornuftig med å forberede meg til noe jeg skal presentere neste uke, før jeg må komme meg til gruppemøte.

hetebølge!

I dag har vi hatt hetebølge. Det kommer alltid en av disse like før en storm, og hvis jeg har hørt riktig er det ment å skulle regne/bli storm i løpet av helga en gang. En skal ikke klage på varmen har jeg alltid hørt. Derfor skal jeg med et smil om munnen si at dette er perfekt! Varmt nok til at en kan gå med lite klær, men ikke så varmt at en er slapp. Er litt rart å tenke på at vi er 40 mennesker i dette huset som kom til Argentina delvis for varmen i landet, og når vi først får litt varme prøver alle å holde seg innendørs. Heldigvis for meg, er vårt lille minisoverom helt uten sol i løpet av hele dagen. De få timene sola kanskje får noen knøttsmå stråler på verandaen vår, er vi i drømmeland eller i ferd med å komme oss til skolen, uansett er vi godt skygget av treet som nå er fullt av grønne fine blader.

Jeg er så entusiastisk opptatt av CSR for tiden, vet ikke hvor det plutselig har kommet fra, men tolker det som positivt. Kanskje er det fordi varmen er her, at det nærmer seg hjemreise, at jeg virkelig ser hvor heldig jeg er med mye i livet mitt. Eller kanskje at jeg nå endelig kan shoppe uten å være bekymra for vekt på vei hjem (ettersom jeg kan ha hele 46 kg i tillegg til håndbagasje!). Min største bekymring er å skulle komme hjem igjen til det norske stresset. Hjemme er det så mange forventninger til hva man skal få med seg, en skal besøke venner, familie, se på de riktige programmene på TV, vaske, rydde, gjøre ærender, skole, jobb osv. Ikke misforstå meg, synes alt dette er hyggelig, men kommer til å savne det å ikke behøve å gjøre noen ting. Her blir jeg skjemt bort med noen som vasker etter meg (med unntak av oppvask), har begrenset med ting å rydde, nesten alle jeg kjenner bor i samme hus som meg og jeg trenger dermed ikke ta tiltaket med å bevege meg utendørs for å hilse på dem, jobb eksisterer ikke, skole er to timer daglig + litt jobbing med oppg, TV eksisterer ikke osv osv. Livet er herlig dere!

Nå venter det skikkelig jentekveld med Karin og Christina!

Tips om ny blogg!

Min kjære venninne Siri har nå opprettet blogg, tror det kommer til å stå mye vettugt der etterhvert og at den virkelig blir verdt et besøk. Dere kan besøke den her.

Men nå skal det leses, når jeg først har fått inspirasjon i forhold til studiet mitt må jeg også utnytte meg av det! Sender litt inspirasjon til Siri også :)

CSR-studiet

Da jeg snakket med min gode venninne, Siri, i dag oppdaget jeg en ting: JEG ELSKER STUDIET MITT! Ikke nødvendigvis bachelor-graden min, men det kurset jeg tar nå. Ikke alltid like gøy med forelesninger og oppgaver, men så mye nyttig jeg lærer som rett og slett er tatt ut av pensum i f eks organisasjonsfag. Har fått utallig mange forskjellige tips om hvordan en kan motivere sine ansatte. Jeg synes det er synd at norske utdanningsinstitusjoner ikke legger mer vekt på CSR, har de ikke forhåpninger om at deres studenter skal komme inn i store bedrifter som har egne avdelinger innenfor dette? Etter å ha hatt vår siste foreleser, den fantastiske David Halley, har jeg blitt overbevist. Jeg skal på en selv-organisert studietur til London en gang i løpet av våren. Med meg på lasset har jeg Siri, sammen skal vi besøke alle bedrifter og organisasjoner Mr Halley mener det er verdt å avlegge et besøk med tanke på godt management. Da jeg sto opp i dag virka alt bare trist og leit, motivasjonen var forsvunnet, nå derimot har jeg et mål, jeg har noe ved utdanningen som virkelig gleder meg. Det er dette jeg vil gjøre, ikke bare CSR, men noe som definitivt involverer CSR på en eller annen måte. Selv om kurset jeg går nå er lagt ned, har jeg mine planer om å få HiT til å innse at dette er et emne de bør få øynene opp for. Jeg har nå noe å kjempe fram mot! Føler meg med ett full av iver etter å lære mer om emnet mitt, og etter å komme meg rundt for å se det i praksis. Dette er ikke noe som bare er på papiret eller i teorien, dette er det bedrifter faktisk gjør!

oppklaring i misforståelse

Har forstått det slik at flere misforstår litt i forhold til hjemreisen min. Jeg har ikke endret dato, kun endret sted jeg reiser fra. Forstår hvordan misforståelsen har oppstått, folk har hørt at jeg drar hjem 9. des, noe jeg fremdeles gjør. Når jeg så fortalte at jeg kommer hjem 10. des så stemmer dette også. Årsaken til denne datoforskjellen er at det tar over et døgn fra jeg reiser, til jeg faktisk er hjemme. Tror det faktisk er samme flyet fra mellomlandinga i London jeg kommer med nå, som jeg ville kommet med dersom jeg hadde reist fra Quito.

I dag ble det tid til sightseeing-buss, La Boca og en botanisk hage. Både japansk og zoologisk hage var stengt innen vi rakk å komme oss dit, så forhåpentligvis er det til et besøk der i morgen før et møte vi har. Nå er jeg derimot litt videre mot et liv uten huskeliste for de siste dagene og kan kanskje (og definitivt bør!) fokusere på skoleoppgaver og samtidig lese til eksamen i investering og finansiering.

Dagens ord: para cheval
Dagens forskjell: frukthandlere er en typisk greie i sydlige land, og Argentina er intet unntak. Kjenner mange i Norge som aldri hadde våget seg til å kjøpe frukt og grønnsaker på disse stedene. Ta f eks Marino, vår lokale frukthandler. Vi har hørt at han har mus i butikken, noe alle garantert har. I tillegg har han en katt med en liten kattunge som konstant klatrer rundt blant all maten. Jeg sier bare: velkommen til Argentina! Her finnes ikke mattilsyn som stenger butikkene på dette grunnlag. Mange var skeptiske i starten, men jeg synes rett og slett det kun er sjarm. Hjelper også mye at han ALLTID er hyggelig, smiler og hilser når vi går forbi, selv om vi ikke skal kjøpe noe. Når vi er innom og handler er det noen og enhver av oss som får litt ekstra med for samme prisen. Blir alltid glad av denne butikken.

hjemreise endret

Fikk nå et godt tilbud på hjemreise fra Buenos Aires, kun 2700 kr i mellomlegg. Slipper nå to mellomlandinger, men får derimot ikke kommet innom Miami, og Ecuador er ikke lenger på reiseruta mi. Planen er nå som følger å finne et billig fly opp til Peru et sted, og så reise nedover i stedet for å ta turen oppover. Slipper også å sende pakke hjem med alle tingene mine ettersom jeg satser på å få snylte litt plass hos en av de folka som skal bli værende her i Buenos Aires. For de som ønsker å møte meg når jeg kommer hjem, lander flyet på Gardermoen 10. desember kl 16.10. Kommer nok en påminnelse om det etterhvert ;)

Bare snarvisitt

Feberen var borte i dag tidlig, søvn er visst en mirakelkur. Så dengue kan vi fint utelukke, og samtidig konkludere med at jeg lar meg påvirke av billboards. Blir ikke tur hjem fra Lima i alle fall. Det blir 4000 kr i mellomlegg! Undersøker nå prisen på å fly hjem fra Buenos Aires, hvem sier at jeg ikke kan ta motsatt vei av det jeg har planlagt. Da slipper jeg i tillegg å sende en koffert hjem med alt jeg har kjøpt inn her, har blitt noen kg. Sparer i hvert fall tusenlapp der, og kanskje en tusenlapp i tolla hjemme også.

Av og til liker jeg machokulturen i dette landet. Hadde en dårlig dag her om dagen, men måtte ut for å handle inn frokost. Gikk ut av døra iført fjellsko, villmarksbukse, en topp som ikke passet til og en hettejakke som har sett sine bedre dager, i tillegg til at jeg ikke hadde dusjet på lenge eller tatt på noe som helst av sminke. Tror dere ikke jeg likevel ble plystret etter?! Gir et litt ekstra boost emd selvtillit på en ellers grå dag, tror jeg kommer til å savne det når jeg kommer hjem. Gutta hjemme er jo så tiltaksløse og viser ikke oppmerksomhet til ei jente uten å ha noen direkte baktanker, men selv da trenger de minst 2 i promille for å våge og ta det første skrittet.

I dag skal jeg gjøre et nytt forsøk på sightseeing. Planen er å sette seg på bussen og gå av både i La Boca og ved japanske/zoologiske hage. Da får jeg krysset av hele fire ting på lista mi. Titter ned på en gavesjekk fra byens store musikk- og filmkjede og vurderer å ta turen innom for å bruke den opp på soundtracket til "Juno" og det nyutslippede albumet til Michael Jackson "This is it". Men tviler på at en sjekk på 20 pesos holder til begge deler, og hva skal jeg med sistnevnte CD her, har jo ikke CD-rom på miniPC'en :S Får kanskje prioritere å sikre meg billetter til kino i stedet, og heller be pent om at en snill sjel gir meg CD'en til jul. (Bildet er lånt herfra).


Magen rumler så mye nå at jeg er redd jeg skal vekke min for tiden eneste romvenninne, Sanna, er på tide å få i seg litt mat. Mina er forøvrig på en lang tur til Brasil nå.

sykdom på vei?

I dag skulle jeg bare en liten tur innom Alto Palermo, et shoppingsenter i byen. For en gangs skyld hadde jeg ikke med en eneste vare ut av senteret igjen, pengene der inne brukte jeg fornuftig nok på lunsj. I dag var nemlig dagen da jeg fikk mitt første sykdomstegn. Var inne i en butikk da jeg plutselig fikk slørete syn og ble slapp. Tror ikke jeg var langt unna å svime av... igjen! Ikke at jeg har svimt av før, men har vært ganske nær to ganger siste tre mnd, og det ser jeg på som alvorlig ettersom det ikke har vært noe slikt med meg tidligere. Hjalp å spise litt heldigvis, men da jeg satt der og spiste var det først så varmt at jeg måtte ta av meg min nye heklede vest, så frøs jeg og måtte ta den på igjen, men selv da frøs jeg etterpå, mens min danske venninne Tine klaget over at det var varmt og kledde av seg. Begynte allerede her å se at kanskje ikke alt var som det skulle.

Tankene om sykdom forsvant fort da vi etter Alto Palermo dro til en stor butikk som visstnok skulle ha en mengde importerte varer, der vi brukte godt over halvtime bare på å studere godteriet og endte opp med litt hver i tillegg til en haug med frukt. Var unormalt sliten når jeg kom hjem, og har sittet i senga i fem timer nå og sløva mens jeg kjenner at feberen kommer snikende på.

Nå i disse dengue-dager kan jeg ikke unngå å være litt ekstra hypokonder. Svineinfluensaen er for lengst over, og plakatene om forsiktighet er byttet om til plakater mot dengue. Dette er en sykdom som smittes via mygg og gir typisk influensa-symptomer. Kan lese mer om den på WHOs nettsider. Da jeg våknet i dag hadde jeg nemlig et myggstikk på håndleddet, hovnet opp til størrelsen av en fotball (nesten uten å overdrive). Hånda mi har føltes til dels lammet i hele dag pga det. Når feberen melder seg i tillegg, og jeg blir påvirket av all propaganda på gatene, har jeg lett for å bli litt ekstra hypokonder. Akkurat slik jeg var i hele sommer når jeg nesten daglig vurderte å sjekke meg for svineinfluensa. Kjenner jeg begynner å bli lei av å være småsyk. Har ikke vært i toppform siden Juni, ser fram til legetime i midten av desember, med leger jeg faktisk stoler på.

For at dette innlegget ikke skal være bare negativt og pessimistisk legger jeg til en mulig gladnyhet som ikke enda er helt bekreftet verken fra min eller selskapets side. Det er mulig jeg kommer hjem før planlagt! Opplysningen om Quito som en svært farlig by, kombinert med at eneste grunn til å dra dit var forbi hunden vår var oppkalt etter byen og at den var en del mil nord for nærmeste by jeg hadde planlagt å reise til, har fått meg til å revurdere hjemreisen min. Har bedt om tilbud på å få flyttet hjemreisen til å være fra Lima i stedet, og åpnet for muligheten å dra hjem noen dager tidligere. En slik løsning vil også gi meg tid til å ta bussen opp til Bolivia, via Salta nord i Argentina, dersom jeg ønsker det.

Dagens ord: harina = mel
Dagens kulturforskjell: korrupsjon. Mye av problemet med argentinsk politikk er at korrupsjon ligger i argentinernes natur. Politiet lar seg lett kjøpe ettersom de er ganske lavt lønnet i forhold til andre i samfunnet. Lover blir dermed lett retningslinjer fremfor strenge lover slik vi har i Norge. Å få en endring i korrupsjonen, vil kreve en endring i hele kulturen til befolkningen, noe som garantert vil kreve både tid og en sterk drivkraft bak det hele, er jo rett og slett en del av argentineres personlighet som må endres.

Voldsbølge i Rio

Kom over dette nyhetsoppslaget på VG i dag. Demonstrasjon som følge av voldsbølgen i Rio. Er det bare meg eller virker det litt naivt? Altså ikke selve demonstrasjonen, men å skrive slik det blir skrevet. Jeg har jo selvfølgelig slukt til meg alt av Sør-Amerikanske nyheter i norske medier for å få med meg mest mulig, og leser gang på gang at voldsbølgen i Rio kom bare uker etter at byen fikk OL. Synes det virker som om Rio skal framstå som et enda farligere sted nå, mens sannheten sannsynligvis er at det først er nå verden bryr seg, fordi det kan angå dem selv. Uten at jeg har noe reelt grunnlag for å si dette, vil jeg tro at det de kaller en voldsbølge er noe som skjer daglig i Rios mange favelas (slumområder), og har gjort det i åresvis. Selvfølgelig er det jo nå politiet virkelig forsøker å få orden og det dermed skaper uro i favela-innbyggernes samfunn, men vil jo anta at politiet var involvert i aksjoner i favelasene også før Rio ble tildelt OL. Får rett og slett bare inntrykk av at verden tror slike ting plutselig skjer nå, selv om alle tidligere har hørt at Rio er en av verdens farligste byer. Noen av mine medstudenter var i Rio helgen etter oss, og de sa at på vei hjem fra en favela-fest kjørte de forbi et lik midt i en blodpøl. De lokale menneskene rundt, bl a sjåføren i bilen ved siden av, brydde seg ikke om det fordi det virket dagligdags for dem. Forsøker ikke å skremme bort noen fra å dra til Rio, det er en fantastisk by som definitivt bør besøkes, ber bare om at folk ikke skal la seg skremme av medier hvis de leker litt med tanken på å faktisk dra dit. Noe som slo meg i løpet av Brasilturen min var generelt folks redsel for kriminaliteten blant de fattige, mens det en kanskje bør være mer bekymret for er korrupsjonen blant de våpenbærende politimennene. I Foz do Iguacu opplevde vi faktisk å se en politibil med fire-fem politimenn i fullt utstyr som stoppet i et kryss, hoppet ut av bilen og dermed tok fram pistolene klare for å mulig ta noe som eventuelt ville komme fra den ene veien i krysset. Et væpnet politi man ikke kan stole på er vel ikke akkurat det som gir trygge rammer i et samfunn.

Nå er det på tide å endelig komme meg ut for å kjøpe inn frokost, og dermed forberede meg til RIVER - BOCA :D

jeg har blitt rana!

I dag var dagen jeg skulle bruke på å krysse av sightseeingbuss og Jardín zoologico (altså en dyrehage) på lista over hva jeg skal rekke å gjøre før jeg drar herfra. Da jeg kom dit bussene går fra oppdaget jeg en lang lang lang lang kø bare for å få billetter og muligheten for å komme med på første bussen var ikke særlig stor, i tillegg var både batteriet på kameraet og ekstrabatteriet tomt for strøm. Dagen ble dermed helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg da jeg fant ut at når jeg først var i shoppinggata, så kunne jeg jo like gjerne handle inn flere julegaver. Og det var her jeg ble "ranet". Hadde med meg 200 pesos og et visakort hjemmefra. Pengene er nå borte, og saldoen på visakortet litt lavere. MEN! Den som nå er ferdig med de aller fleste julegavene er meg, og det nesten uten å kjøpe noe til meg selv! Alt jeg kjøpte til meg var en pologenser til 22 NOK, en jakke til 45 NOK og solbriller til 45 NOK. Kan ikke klage på det akkurat. Solbriller trenger jeg dessuten nå framover, og de jeg fant passer faktisk til ansiktet mitt!!! Det beste av alt er at jeg har gjort skikkelige kupp på julegavene også. Tror dette er den billigste julehandelen på lenge (sånn sett bort fra reiseutgifter).

Hvis du ikke syns disse kler meg, tenk da på hvordan alle de andre solbrillene jeg har prøvd ser ut på meg!


Fikk også med meg et lite besøk inne på Casa Rosada, presidentpalasset (fra gamledager). Dere vet den bygningen med balkongen Evita står og taler til folket fra, det er Casa Rosada. Et nydelig byggverk både utvendig og innvendig.





Utenfor Casa Rosada finner man Plaza de Mayo. Dette er stedet der "alt" skjer, fra demonstrasjoner til gay parade (8 nov). Argentina har vært et urolig land politisk og det var en periode på 70-tallet (hvis jeg husker riktig) der det virkelig var farlig å være i gatene pga militært styre. Mennene som motsatte seg det militære, eller ble mistenkt for dette, forsvant sporløst. Mødrene deres samlet seg på denne plassen og begynte å gå rundt obelisken som befinner seg her, for å finne deres savnede sønner eller i alle fall håpe på å høre noe nytt om dem. Dersom en mann hadde mistanke om å være en av disse bortførte, skulle han møte opp på denne plassen og lete etter kvinnelige slektninger. For å markere dette er det nå malt opp på bakken i en sirkel rundt denne obelisken flere tegn som dette:

Mange av mødrene fant aldri ut hva som skjedde med sønnene deres. Deres siste offisielle marsj på dette stedet var i 2006, etter det har de ikke ansett regjeringen som en trussel og det var dermed ikke "behov" lengre.

Dagens ord: navidad = jul
Dagens forskjell: Vi har riktignok dette i Norge også, men ikke i like stor grad som her. Å vandre på Florida (shopping/turistgate) byr på mye kultur. I dag fikk jeg se en som tegnet med føttene, en som trikset fotball, en som gikk på glasskår (gikk før han begynte å gå på det fordi jeg friker helt ut av sånt noe), menneskelige statuer, Jack Sparrow-imitator og diverse musikalske innslag. Her er noen bilder av hva jeg fikk med meg:

Nå er det offisielt!

Nysgjerrig???

I forbindelse med min annonsering av en stor begivenhet vil jeg først vise noe av det jeg kjøpte på Brasil-turen. 3 kjoler, en bukse og kopi av et gammelt britisk verdenskart malt på skinn (svært stolt av dette siste kjøpet).







Og så til den store nyheten! Jeg har fått tak i billett! Litt lettere denne gang enn når jeg skulle på Argentina - Brasil, men likevel en stor begivenhet. Førstkommende søndag skal jeg på fotballkamp. Ikke en hvilken som helst: "el superclasico 2009 : River - Boca". For de som ikke er så veldig inni argentinsk fotballverden er dette de to store lagene som holder til i Buenos Aires. Best sammenlignbart med VIF - Lyn i Norge, bare at fotball er religion i Argentina og nivået er betydelig høyere enn i Norge. Boca er forøvrig den klubben Maradona spilte for i sine dager. En litt artig fakta for oss skandinavere er at fargene til Boca Jr faktisk kommer fra det svenske flagget. Laget bestemte seg for å ha fargene til flagget på det første skipet som seilte inn i havna (Buenos Aires var stor viktig internasjonal havn i "gamledager"), og det var svensk. Legger ved et bildebevis av billetten som jeg hele helga skal vokte med mitt liv :)

It's a beautiful day!

Overskriften sier vel nesten alt. De siste dagenes værmelding har sagt kun en ting ang denne dagen: skyer og regn. Så kommer selve dagen, og hva får vi: sol, sol og atter sol! Er så varmt på kjøkkenet at jeg faktisk må sitte inne for å ikke koke over av varme, kanskje jeg kan ha med meg litt brunfarge hjem likevel. Planen i dag var opprinnelig å sitte i parken utenfor skolen og lese, i stedet endte jeg opp med nok en julegave (og kan nå krysse Pappa av listen).

Da jeg skulle ta metroen hjem til Pichincha måtte jeg bare kjøpe meg noe leske av noe slag og endte opp med appelsinjuice på flaske. De to siste åra har jeg lagt merke til at jeg ikke lengre er like sterk i klypa som jeg var før og at det å få åpnet en flaske faktisk kan være slitsomt. Denne gangen var ikke noe unntak. Jeg satt der inne i vogna og følte meg pinlig berørt over min egen mangel på muskler da jeg ikke fikk opp flaske uansett vinkel jeg prøvde å ha henda mine i. Og ikke nok med det, når jeg så opp la jeg merke til at jeg tydeligvis var hele vognas underholdning for dagen, da samtlige så på mine desperate forsøk for å få i meg noe som helst væske. Heldigvis ble jeg reddet av en mann som i løpet av 1 lite sekund hadde fått opp flaska for meg. I løpet av 2 min hadde 1/2 liter juice forsvunnet, jeg må virkelig ha vært tørst.

I løpet av våren 2009 ble jeg hektet på Hotel Cæsar igjen, pga dårlig internettlinje har jeg ikke en gang forsøkt å se på episoder på internett. Det er her mine kjære lesere kommer inn! Har fått med meg litt rykter på facebook om et dødsfall, og at det er Liv som har dødd? Trenger litt info! Noen som kan fortelle meg hva som har skjedd?

Nå kan jeg ikke kaste bort mer av denne underbare dagen inne. Takterrassen er tom, og det er vel dermed en fin anledning å sette seg ut i sola :)

Dagens ord: Jugo de naranja epremido = ferskpresset appelsinjuice
Dagens forskjell: Varmen! Kanskje ikke direkte kulturell forskjell, men derimot en svært tydelig forskjell i dette øyeblikk.

Dagen i dag og Foz do Iguacu

Denne dagen føler jeg at jeg har vært produktiv. Lest en tekst i et av kompendiene, og satt meg inn i en tekst jeg skal presentere om to-tre uker (ja jeg har faktisk gjort noe tidligere enn nødvendig), og ikke nok med det. Er også satt opp en liste over alt jeg vil rekke å besøke de siste ukene her. På denne listen finner man 9 restauranter (alle anbefalt av min beste venn i Sør Amerika: Lonely Planet) diverse monumenter/bygninger, noen markeder, steder å shoppe, en park og zoologisk hage. Men for meg holder det ikke bare å få med seg det som er her, jeg må jo utforske stor-Buenos Aires også, noe som inkluderer en tur til Tigre, San Antonio de Areco og La Plata. For å få noen ekstra stempler i passet mitt kan jeg ikke unngå å ta ferja til Uruguay.

I dag var det arrangert en liten field trip til TNT, et nederlandsk transport/logistikk/budfirma. Turen frista ikke og jeg var like ved å sitte hjemme og lese i stedet, men dette var virkelig en tur jeg er glad jeg fikk med meg. CEO i firmaets filial i Argentina var en svært engasjert mann som fortalte om CSR-strategiene avdelingen hadde. Særlig var han inne på prosjektet "Planet Me" som finnes verden over innen dette firmaet og som skal motivere de ansatte til en ekstra innsats for et bedre miljø, både på arbeidsplassen og i verden generelt. Blant annet hadde dette firmaet funnet en plante som kunne vokse i ørkenen. Nøttene på denne planta inneholdt en olje som kunne brukes som drivstoff på biler. De skapte arbeidsplass for menneskene i Malawi (der prosjektet blir utført), men fikk samtidig redusert både kostnader og utslipp som følge av drivstoff. Rett og slett genialt, de har funnet en måte å hjelpe folk på, men som samtidig hjelper dem selv.

Må innrømme at jeg følte meg litt hjemme og til og med savna jobben litt i løpet av besøket mitt. Vi fikk en omvisning, og da var vi blant annet inne på rommet der de sorterer pakkene. Det var svært interessant å se både likheter og forskjeller i forhold til hva Posten gjør hjemme i Norge. Det fikk meg til å tenke på hva Posten gjør for samfunnet, noe jeg egentlig ikke hadde noe svar på. Har lagt merke til mye HMS, men aldri hørt noe om CSR innen Posten. Det hele endte med en haug med spørsmål som ble sendt til en kommunikasjonsleder for Posten AS, så er det bare å vente på svar. Plutselig følte jeg meg engasjert og hjemme i dette studiet. Kanskje min fremtid er innen CSR likevel? Har tidligere tenkt at jeg ikke har ønsket en lederrolle i en bedrift, men etter å ha møtt CEO for TNT, virker ikke dette som en like skummel rolle lengre. Tiden vil vise hva det blir til og hvor jeg ender opp.


Dagens ord: Porteños = innbyggerne i Buenos Aires

Dagens forskjell: dette er en by med mange hunder. Når eierne er på jobb større deler av dagen enn hva vi nordmenn er, er det jo klart at noen må lufte hundene. Det er det man har profesjonelle hundeluftere til. Daglig ser jeg flere, både menn og damer, som går tur med 10-15 hunder hver. Er fascinerende å se hvordan alle hundene er gode venner og går pent ved siden av lufteren. Jeg slet med å få kustus på bikkja vi hadde, men her har de faktisk orden på alt fra Rottweilere til Chihuahua'er til Gran Danois'er, alt på en gang. Imponerende!

Foz do Iguacu
Skal ikke skrive så mye om denne delen av turen, da bildene sier det meste. Helt siden jeg kom til Sør-Amerika har jeg ønsket å se noen ville dyr, men er ikke like sikker på om jeg vil det lengre. Det lille søte krypet under her er en maursluker. De er nydelige å se på, men har en luktesans som la merke til at jeg hadde en kjekspakke i hånda, dermed kom det en helt bort til meg og hadde planer om å begynne å klatre oppover beina mine. Hadde hørt av en guide at disse kunne bli ganske agressive, og dette gjorde at jeg heretter har blitt livredd for disse dyrene. (Og gjett om det krydde av dem og alle ville mot meg.) Etterfulgt er diverse bilder fra fossefallene.










Vi var som nevnt uheldig med været, og bildene er dermed litt så som så. På mange av bildene fra den brasilianske sida, må man vite at det er fosser der for å kunne se dem. Litt sånn som med ultralydbilder: trenger forklaring av hva som er hvor for å kunne se det selv.

dagens kulturelle forskjell / ord

Har helt glemt bort denne delen noen dager nå.

Dagens ord: ambo. Betyr dress enkelt og greit. Var dette min store research handlet om i dag.

Dagens forskjell: dette var noe jeg stusset over når jeg først kom hit, folk vasket fortauene. Ikke slik at noen offentlige menn gjorde det, neida det er innbyggernes egen jobb. Ganske logisk når du tenker over det. I Norge skal vi klippe gresset utenfor gjerdene, og her vasker folk fortauet utenfor inngangen deres. Heldigvis at de gjør det! Er mange hunder som går løs her/ev sløve hundeeiere, og det syns på fortauene. Hundedritt overalt, går jo bare og passer på hvor jeg tråkker omtrent. Jeg setter dermed veldig stor pris på Buenos Aires' fantastiske innbyggere.

En liten anekdote i forhold til det tidligere nevnte køsystemet. Jeg har jo nå åpenbart fått vite hvordan det fungerer, både på godt og vondt for andre. Vi var nemlig på flyplassen i São Paulo for mellomlanding på vei hjem fra Brasil. En gigantisk flyplass forøvrig. Vi skulle ta heis med bagasjen vår på en slik tralle men bruker til nettopp å frakte bagasje. Vi var først til heisen, og da den endelig plinget med at den var framme var en asiater svært ivrig med å komme inn med sin egen tralle og hele familien på slep. Og gjett hvem som ga ham verdens styggeste blikk, vi var jo først i køen! Ler litt av det nå i ettertid, hva var det å reagere på liksom. Det er jo bare en heis, og det viste seg uansett å være plass til oss alle inni den. Tenkte ikke over reaksjonen min før vi var inni heisen. Kanskje jeg er i ferd med å bli en real argentiner likevel?

populære skandinavere og reisebrev fra Curitiba

At blonde skandinaviske jenter kom til å bli populært blant mennene her nede var jeg absolutt forberedt på. Men at jeg også skulle bli populær blant mygg her hadde ikke slått meg. I løpet av siste dgønet har jeg gjort meg bekjent med fem mygg som har gitt meg til sammen seks myggstikk. Hvorfor fortalte ingen meg at det fantes mygg midt i storbyen? Riktignok er vi i nærheten av havet, men det er jo noen kilometer for å komme dit. Var forberedt på kakerlakker, fluer og alle mulige eksotiske småkryp, men at jeg plutselig skulle slite med myggbesøk var helt utenfor mine tanker. Må gå til innkjøp av myggspray i morgen. I dag har jeg forresten hatt en svært produktiv dag og gått til innkjøp av hele to julegaver og gjort en del research til en siste gave. Har også unnet meg litt kjøkkenutstyr til mitt kommende hjem (om noen år). Fått veldig mye trim, tror jeg har gått rundt 70 kvartaler i dag, og det er jo ikke dårlig akkurat, kan trenge det med all den gode maten full av stivelse som lokker en til seg på hvert hjørne. Er glad vi ikke har vekt her i huset :) Da kan jeg fortsette å kose meg og late som om jeg ikke vet at jeg veier mer enn jeg vil. For ja, selv små tynne jenter er opptatt av vekta.

Curitiba
Etter at vi hadde vært i Rio, tok vi buss videre til Curitiba. En by vi ikke visste noe annet om enn at det var i riktig retning i forhold til Foz do Iguassa (stedet returbilletten skulle gå fra). Denne byen viste seg å være svært vakker, og vi hadde dessuten god tid til litt avslapping.






Og så vennlige folk var. Vi satt på en tysk restaurant og spiste (var Oktoberfest, så da måtte vi jo på tysk restaurant), og det var da noen snille (les: ganske fulle) menn ved nabobordet var vennlig nok til å spandere en liten souvenir på oss (bildet). Uheldigvis glemte Nina at topplokket på sekken er et praktisk sted å ha knuselige ting kun når sekken er på en rygg, men når sekken derimot ligger løst inni busser og sendes som hovedbagasje på fly, da er ikke topplokket lengre like smart. Nå har vi kun dette bildet igjen som et minne.


Etter Curitiba gikk bussturen videre til Foz de Iguacu, men bilder fra denne delen får vente til i morgen, da det snart er filmkveld i Pichincha og middag må kjøpes inn først. Zipi pizza har meg som fast kunde. Ettersom de bare ligger halvannet kvartal vekk fra der jeg bor, skal jeg være sprek og gå bort i stedet for å bestille hit. Må bli flinkere til å gå, er jo tross alt det man har bein til.

Rio de Janeiro

Da er det vel på tide å fortelle om turen min til Brasil.

Jeg reiste sammen med Karin og Christina:


Rio møtte oss med god temperatur til tross for at sola hadde gått ned. Vi fant riktig buss og kom oss til CabanaCopa Hostel, der vi møtte en hyggelig hollender, Bart

Han var med oss vår første dag i Rio, selv om han visste han kom til å ende opp som pakkeselet vårt ettersom vi skulle på Feria Hippie (Hippie marked). Videre ble han også med oss på stranda Ipanema.




Utpå ettermiddagen dro Bart tilbake igjen til CabanaCopa Hostel, mens vi selv dro til vårt nye Piratas de Ipanema, stedet de beste Rio-minnene er knytta til. Vi oppdaget fort at det nærmet seg solnedgang og da var det på med litt mer klær for å gå tur og ta bilder. Dette ble noen av resultatene av vår lille gåtur:






På vei hjem fant vi tilfeldigvis en gratiskonsert i en park, og fikk med oss en for oss spesiell og uvanlig dansestil. Forsøkte å filme, men usikker på hvor bra jeg faktisk fikk det med, her er i alle fall videoen:


På vei hjem fra konserten måtte vi prøve litt lokalmat, nemlig Tapioca Recheada fylt med diverse godsaker (min favoritt: banan og sjokolade). Er en slags pannekake laget av en spesiell meltype: tapioca. Denne fylles rett og slett med det du skulle ønske. Dersom jeg får tak i dette melet skal jeg lage tapioca recheada til alle som måtte ønske det, men jeg advarer: det er fetende (akkurat som alt annet godt i Sør-Amerika).

Påfølgende dag var vi klare for sightseeing og meldte oss på en tur der vi besøkte Jesus, Maracãna og Karnevalgata






Resten av tiden i Rio gikk stort sett med til å henge med folk vi ble kjent med via hostellet, enten det var på restaurant, i en hengekøye eller på stranda.






Siste dagen vår i Rio, måtte vi få med oss Pão de Azucar, et berømt utsiktspunkt.






Videre gikk turen med buss til Curitiba, men det får komme i neste innlegg.