tilhørighet

Et kjapt innlegg kun 6 timer før jeg skal befinne meg på jobb. Sjekket værmeldingen på yr.no nå nettopp, og blant de tre nylig søkte destinasjonene var alle andre byer enn Skien. Søkene strakte seg over tre forskjellige kontinenter. Fikk meg til å tenke på hvor jeg egentlig hører til. Altså ikke hvor jeg er født eller oppvokst, men hvor selve sjela mi lengter etter å være nå. Skien var visst tydeligvis ikke et av svarene på dette de siste ukene som disse søkene har blitt foretatt.

slutt på innleggstørke

Føles som en evighet siden jeg sist blogget, eller leste blogger. Skulle ønske jeg kunne skylde på stress og altfor mange gjøremål, men når jeg har brukt omtrent to timer på facebook daglig, hadde det fint vært mulig for meg å blogge også. Men stress har det vært mye av! Som vanlig synes jeg pappa hadde tatt fram for lite julepynt og det ble dermed etterpynting fra min side, selv om jeg fort fant ut at han ikke har så mye julepynt lengre. Insisterte på å bake to kakeslag selv, noe som i seg selv burde gått greit. Ingen av dem ble vellykket, og Mamma har dermed gitt klar beskjed om at vi til neste år baker kakene sammen. Oppdaget blant annet at bordstabelsbakkels skal bakes over to dager, noe som førte til at jeg måtte stå opp grytidlig julaften for å bli ferdig med disse. Akkurat i jula savner jeg å være barn. Har dessverre funnet ut at når en blir voksen og eneste dama i huset (i hvert fall akkurat på julaften) forventes det at man skal styre og stelle. Ikke tro jeg fikk med meg hverken tre nøtter til askepott eller reisen til julestjernen. Som minstejenta i familien er det blitt en tradisjon at jeg er den som går fram og tilbake og henter julegaver, noe som ikke akkurat skaper rom for avslapning her heller. Fikk heldigvis god hjelp av Jonas og kusina mi.

Som dere nå sikkert forstår er ikke denne jula blitt slik jeg hadde håpet på med mye kjærlighet, god stemning og avslapning. Ikke misforstå, var hyggelig å være tilbake i en familietradisjon igjen, og hyggelig at Jonas ville feire med familien min. Det som derimot gjorde jula mi et stort hakk bedre var nevøen min. Kan fortsatt ikke forstå hvordan et lite vesen kan være så perfekt som det han er. Nå har jeg mine første dager med avslapning, på Beitostølen. Mens de andre er på jobb/i skibakken sitter jeg inne foran pc'en med pc-spill og alle tankene som svirrer rundt i hodet mitt for tiden. Julas hendelser har gjort meg ennå mer sikker på at jeg vil ut og se verden igjen. En sydenferie er ikke lengre nok for meg. Jeg savner et fremmed språk, og en fremmed kultur. Jeg savner å gå halvannen uke uten å møte på andre skandinavere. Jeg savner å møte nye fantastiske mennesker som jeg blir kjent med av den ene grunnen at vi alle sammen er ute på reiser, enten alene eller sammen med andre. Og ikke minst savner jeg menneskene jeg møtte! Har allerede bestemt meg for sommerskole utenlands, men ikke ennå hvilket land jeg ønsker å dra til. De landene jeg nå står mellom er stort sett Frankrike, Canada og Storbritannia. Ikke de landene med store kulturforskjeller fra Norge, men likevel kulturer med språk jeg ønsker å forbedre. Har lagt merke til hvor mye av fransken min som faktisk har forsvunnet, og hvor mye engelsken min kan forbedre seg både i vokabular og uttale. Noen innspill med hvor jeg bør dra?

I løpet av siste uka i Sør-Amerika lærte jeg om meg selv at jeg ikke er klar for alt det jeg trodde jeg var klar for. Jeg kan ikke slå meg til ro med å bo i Norge resten av livet enda, det virker rett og slett som en for liten utfordring. Har allerede mer eller mindre bestemt meg for å ta et nytt semester utenlands våren 2011. Hvor dette blir tar jeg litt som det kommer og det er mange ting som spiller inn på valget. Jeg har nylig fått jobb for organisasjonen jeg studerte med i Argentina, og pga den jobben blir det billigere for meg å studere med dem senere, noe jeg er fast bestemt på å benytte meg av, sannsynligvis enten i Ghana eller Vietnam. Med alt dette er det bekymringer. Å reise fra Mormor, Morfar og nevøen min igjen er ikke det jeg egentlig har mest lyst til. Dessuten er jeg i tvil om hvordan fremtidige arbeidsgivere ser på de forskjellige utdanningene jeg tar, og om det vil være noe de ser på som positivt eller negativt. Er uansett veldig mye tanker for tiden. Vil gjøre det som er riktig for meg, men er vanskelig å ikke tenke på hvordan mine valg vil påvirke andre. Som f eks fikk jeg av nissen (les: Mamma) en mini tequila-flaske med skjerf og sombreros, i tillegg til et lite norsk flagg på som symbol på at jeg aldri må glemme at det er Norge som er hjemlandet mitt. Selv om Jonas blir ferdig i militæret, ser han mer problemer enn muligheter ved et utenlandsopphold for sin egen del, og jeg er dermed klar over at fremtidige opphold i utlandet blir uten ham. I utgangspunktet vil jeg ikke utsette mennesker jeg er glad i for den smerten det er ved savn, slik jeg selv føler et sterkt savn nå. Savnet etter verden.

a1-konsert

Har dessverre ingen bilder eller video her nå ettersom alt er på kameraet til ei venninne. Jeg kan derimot fortelle litt.

Det var stor jentefaktor da vi kom inn på Christiania Teater. De aller fleste var litt for stæsja opp etter min smak, og unnskyld at jeg sier det, men hvem i all verden går med en genser (ja, en kjole som bare går en millimeter under rumpa er etter min tanke en genser) og tynn strømpebukse nå i den kulda som finnes nå? Vel i hvert fall, tilbake til selve konserten. Vi ble informert like før den startet om at det ville være et afterparty på Grotten for alle over 20 år. Trodde aldri jeg har vært så fornøyd med å bli eldre. Konserten starta med et Same Old Brand New You, noe jeg synes passet ganske bra. Videre fulgte de på med hit etter hit, og salen sang med så godt de bare kunne. Fikk også høre noen sanger de hadde jobbet med til sine egne solokarrierer, Redd Barna-sangen, noe fra albumet som kommer neste år, og Ben sang en låt av Michael Jackson. I tillegg slo de til med en julemedley der Ben åpnet med All I Want For Christmas. Konserten var intim, og bestod av mange vitser, men bærte tydelig preg av manus. Fikk høre av ei som er enda galere fan av meg og har vært på alle konsertene i Oslo at når Christian fikk spørsmål om hva han ønska seg til jul svarte han i starten en kjæreste, men nå de siste to konsertene har svaret vært noe helt annet, noe som vekker visse mistanker. Det var generelt godt å høre alle sangene igjen, og tekstene satt fortsatt klistra til hjernen min.

Da konserten var over etter halvannen time tok vi turen til Grotten. Var spesielt å komme på et utested og høre musikk av a1. Etter to cuba libre og mye venting, merka jeg på stemninga at bandet var kommet. Inn troppet a1 med band. Det var som å se en liten kanin hoppe inn i et bur med masse sultne løver. Greit nok at vi er fans, men å hive seg over folk sånn har aldri vært helt min stil. Med a1 hadde det også kommet ei jente jeg dro kjensel på med en gang, kjendis hun også, men pga Skienstilknytningen føltes det ikke helt sånn. Jenta var nemlig Sara Skjoldnes, frøken Norge. Ikke nok med det, men det viste seg at venninna mi, Rikke, kjente denne jenta. Så der stod jeg og prata med frøken Norge, og fikk høre at hu kjente gutta i a1. Dette førte til at vi ble introdusert for både Christian og Ben. Tror aldri jeg har opplevd noe så surrealistisk som det. Å stå der med mine barndomshelter og prate. Senere stod jeg plutselig inntil Mark i baren også. Hvem hadde vel trodd det for 8 år siden. Kvelden toppet seg med at jeg står der og blir spandert drink på av trommisen til a1, som er en utrolig hyggelig mann. En svært innholdsrik kveld med mye smil, latter og sang, og dessverre en knust drøm om å få min "drømmemann" Ben. Han viste seg dessverre ikke å være den som forsøkte å virke mest jordnær. Men det skal ikke ødelegge mitt syn på a1 som en helhet.

update

Null hull! sa tannlegen :) som vanlig fikk jeg en liten tale om viktigheten av tanntråd, og nå som jeg fra neste år må betale full pris er det nok en viss mulighet for at jeg denne gangen skal skjerpe meg litt ekstra og høre på ham. Vet ikke om dette er helt normalt, men jeg kommer til å savne tannlegen min jeg. Han er alltid så hyggelig og spøkefull, evt bare at han kommer i skikkelig julestemning ettersom jeg alltid har time i desember. Når jeg kom ut var til og med tennene mine mye hvitere, og det må man jo være fornøyd med nå som alle bildene skal tas osv.

Bør vel også fortelle at det ikke er hver dag jeg opplever det jeg opplevde i dag. Jeg møter en litt eldre mann, hilser på ham og vi går til et lite og halvmørkt rom. Der, etter kun halvannet minutt bekjentskap, blir jeg bedt om å kle av meg alt på overkroppen. Må innrømme at jeg syntes det var litt merkelig å gjøre dette foran en fremmed mann, men motivet for strippingen var nok verdt den merkelige følelsen. Rommet jeg var inne i var nemlig på radiologisk avdeling på sykehuset, og mannen var selvfølgelig legen som tok røntgen-bildene av meg. I tillegg til noen forhåpentligvis bra bilder, fikk jeg noe annet nyttig ut av det. Jeg har aldri vært helt fornøyd med kroppen min (hvilken jente har vel det), men nå som jeg stod der og kledde av meg hadde jeg ikke lengre den skammen jeg har hatt for kroppen min, og følte meg derimot selvsikker, selv om jeg nå veier mer enn jeg noen gang har gjort før, og det ikke akkurat er muskler som står for den forskjellen. Det er dette Sør-Amerika har gjort med meg: mer magefett og større selvsikkerhet. Perfekt! Som en avslutning på dagens medisinske undersøkelser/behandlinger ble jeg først tatt blodprøve av, og deretter tuslet bort til min kjære svigerinne som klippet luggen min litt bedre enn det jeg hadde fått til selv :) Kl er kun elleve, og det er dermed mye tid igjen til å lese til eksamen.

trenger mer tid!

Planen var klar: fri fra lesing på tirsdag ettersom jeg hadde hele onsdag og torsdag på meg til lesing. Unntakene var et lite besøk til legen i dag og et lite besøk til tannlegen i morgen. Det lille besøket til legen utviklet seg derimot til ytterligere besøk både på sykehus og legekontoret igjen i morgen (i hvert fall hvis jeg vil få svar før jul). På sykehuset skal de ta røntgen av hjertet og lungene mine bare for å utelukke at det ikke er noe galt der, og på legekontoret blir det tatt fullt opp med blodprøver av meg, og jeg som ikke liker sprøyter :( Ser derfor for meg mye ventetid, som ikke kan brukes på lesing pga nervøsitet. Hvordan skal dette gå?! Tannlegetimen er forøvrig bare en vanlig kontroll, må jo benytte meg av det ettersom det i år er siste gang jeg får rabatt på det hos skoletannlegen. Håper flere enn meg selv kan krysse fingrene for at jeg ikke har hull, og at visdomstenna vokser opp riktig sånn at jeg slipper tidkrevende og dyre behandlinger i morgen. Forresten var det noe positivt som kom ut av legetimen i dag: blodprosenten viste at jeg ikke har anemi :)

Nå skal jeg derimot på jentekveld hos Linn Therese. Spise taco og se julefilm. Blir koselig å se både henne og Katarina igjen, i tillegg til å møte noen nye jenter som jeg tidligere bare har hørt navnet på.

flink jente!

Nå er jeg stolt av meg selv. Kjøpte jo tre olabukser i Argentina og tenkte at det var på tide å rydde plass til disse. Vi jenter er så flinke til å lure oss selv til at om vi ikke kommer oss inn i buksa nå, så går det nok om noen uker, eller måneder, eller år, vi har jo tross alt passet den buksa en gang tidligere. Nå har jeg derimot vært så flink og innsett at det av og til kanskje er best å innse fakta: hoftene mine har blitt for store! En ting er når buksa er litt for trang til at det er behagelig, en annen ting er når man ikke klarer å kneppe igjen knappen, men når man har bukser man ikke lengre får over hoftene må man innse fakta. En hel bærepose full av olabukser skal nå gis til noen heldige personer for en billig penge på fretex. I tillegg til at jeg kan glede andre med stilige bukser bør jeg jo også fokusere på at det tross alt er bedre å ha litt former på kroppen, enn å være rett som en pinne og se ut som en gutt, slik jeg altså gjorde for to år siden da de fleste buksene ble kjøpt inn.

Forresten, det er ikke bare i Argentina at livet er herlig. Livet er vidunderlig også i Skien :) Selv om det gikk dårlig på konte-eksamen i dag, men det prater vi ikke mer om ;) Fikk en glad-nyhet fra min kjære Jonas i dag, han har nå blitt korporal!

snart eksamen nr 2

Det er et fremmed kjøkken jeg sitter på, her i Elgfaret 25 på Breisås i Bø. For de som ikke visste det: uansett hvor lite Bø virker så er det faktisk forskjellige bydeler her. Er først nå jeg ser viktigheten av gamle notater. Husket ikke at jeg hadde notert så hyppig til mitt første forsøk på denne eksamenen. Strøk riktignok ikke på første forsøk, men har det med å sette høye krav til meg selv. Karakteren jeg fikk passet nemlig ikke helt inn i rekken blant de andre karakterene. Burde gjort atskillelig mye mer enn det jeg har gjort som forberedelse til denne eksamenen, men er jo positivt når jeg leser gjennom tidligere eksamensoppgaver og faktisk husker hva det meste dreier seg om. Håper bare at foreleseren har lagd litt mer forståelige oppgaver i år, det var nemlig det jeg bommet på i fjor, at jeg ikke forstod oppgaven. Om jeg ikke leste så mye i går var jeg i hvert fall flink og la meg tidlig. Kl åtte! Hvordan det er mulig å være stuptrøtt da forstår jeg meg ikke helt på, men jeg sov som en sten til vekkerklokka ringte kl seks i dag tidlig.

Gleder meg til å bli ferdig med eksamen! Da er det innom rådgiver på skolen og så direkte hjem igjen til Skien. Der venter det pinnekjøtt hos min kjære svigerinne, det skal bli godt det, og mer norsk mat finner man vel ikke.

første eksamen ferdig!

Da var semesterets første eksamen fullført (sånn sett bort fra hjemmeeksamenen min). Var koselig å se gjengen min i Bø igjen, føltes som en evighet siden. Dessverre (og kanskje ikke overraskende) var jeg ikke like strukturert med lesinga mi nå i helga som jeg hadde planer om og endte opp med å kun lese rundt 10 timer til sammen. Lærte overraskende mye i løpet av denne tida derimot. De fleste oppgavene ble besvart, og de som var unntaket hadde jeg ikke peiling på. Er begrenset hvor mye svada man kan skrive når det er matte-relatert fag også. Ble derimot overraska over hvor mye som kan gjøres bare ved hjelp av ren logikk. Gjorde sikkert halvparten veldig tungvint i forhold til hva de andre har lært, men så lenge jeg kommer fram til riktig svar går nok det greit. Tror jeg har bestått i hvert fall, men er nok en stor mulighet for at den blir tatt opp igjen. Nå er det derimot nipugging til eksamen i organisasjonsfag 1 som jeg har i morgen. Dette er en konte, dvs jeg tar den opp igjen. Forrige forsøk gikk heller dårlig (etter min standard) da foreleseren formulerte spørsmålet på en måte jeg ikke forstod. Er vel ikke akkurat det heldigste å oppleve det på eksamen. Satser på at han har skjerpa seg til nå :)

Et lite tips: kjenner dere noen som ikke har brukt bilen siden sommeren kan det være greit å tipse dem om å legge en isskrape i bilen, det oppdaget jeg i går kveld. Heldigvis kom Siri meg til unnsetning slik at jeg kunne komme meg på skolen i dag uten å fryse ihjel gående dit.

Tause Nina

I dag våknet jeg opp og var glad gårsdagen endelig var over, nå var det på tide å snakke litt igjen uten å bli helt utslitt i lungene av det. Der tok jeg derimot ganske feil. Stemmen er enda mer borte i dag. Nå er det ikke bare at den går opp og ned i tide og utide og så blir borte, nei i dag har den bestemt seg for å være borte hele dagen. Jeg spiser is, lever på halspastiller, tar urtekuren til bonus-mor og alt jeg kan, men uten noen nytte. Mitt planlagte besøk til Morfar ble det ikke noe av i går, og heller ikke i dag pga stemmen. Får håpe det har blitt bedre til i morgen, hvis ikke blir det noen dager å vente til jeg kan besøke ham. Hadde gledet meg så til å se han, men et sosialt liv er nesten umulig nå. Pappa er derimot fornøyd, endelig er det litt stille i huset. Av og til glemmer jeg faktisk at jeg ikke kan prate, og skal til å si noe, men oppdager fort at jeg hveser like mye som en svane. Blir spennende i kveld, skal ha middagsselskap med brodern og familien, og bonus-bror (dvs sønnen til bonus-mor). Som regel må man snakke litt høyt for å komme til ordet i en slik forsamling vet jeg av erfaringer. Jeg får nok heller bare sitte og nyte maten så godt jeg kan, det er nemlig jeg som har bestilt retten: fårikål!

Fordelen på mitt sosiale handicap er at jeg nå endelig har fått satt meg ned med pensum :) klarte første delen av tidligere eksamensoppg og jobber meg nå sakte men sikkert gjennom resten. Blir mye kikking på fasit nå i starten (fordi boka er altfor tykk til at jeg skal komme meg gjennom og strategien er dermed å pugge oppg), men regner med å lære meg nok til at det går av seg selv etterhvert. Har mål om å klare minst en C i dette første faget, investering og finansiering.

stemmen, hvor er du?

Siden jeg kom tilbake til Bs As har jeg hostet en del, noe som i og for seg har vært greit nok ettersom det har holdt seg med det. Synes riktignok synd på folka som satt og hørte på meg i 15 timer på flyet, men sånn er det bare noen ganger. Hostinga tok seg opp litt da jeg kom til Norge, og jeg hadde litt hostekonkurranse med nydelige Noah i bilen på vei hjem. I dag våknet jeg derimot opp ganske tidlig ettersom det fremdeles gjenstod å se over oppgaven (har riktig antall ord nå, jippi!) og møtte Pappa og bonus-moren min nede i stua med en stemme som ikke helt visste hvilket tonefall den skulle bruke. Etter mye om og men bestemte den seg riktignok for å gi opp dens søken etter et jevnt tonefall, og forsvant dermed helt. Det jeg hadde planlagt skulle bli et fint besøk ut på jobben i dag tidlig, endte derfor med den triste meldingen til sjefen min om at jeg dessverre ikke var helt brukelig til å være rundt folk i dag. Har planlagt å besøke Morfar i dag, men er litt i tvil om det skjer dersom stemmen ikke finner veien tilbake igjen til halsen min.

Det er rart å være hjemme igjen. Spisestua er ommøblert, det er ny sterobenk på plass og jeg har en barneseng på rommet, som forøvrig førte meg noen år frem i tid i tankene. Bortsett fra disse endringene er alt det samme! Hadde det ikke vært for en klem fra min Mormor med krefter jeg ikke visste at ei eldre dame hadde, tror jeg ikke jeg hadde fått følelsen av å være borte så lenge som det jeg har vært. På mange måter skremmer det meg litt hvordan ejg automatisk har gått inn i gamle rutiner igjen. I mangel av noe annet å gjøre i de tidlige morgentimene dukket det opp et bilde på TV-skjermen. Dette bildet er der nå fremdeles (riktignok skiftende noen ganger i sekundet) mens jeg egentlig sitter og er mer opptatt av PC-skjermen. Har derimot bestemt meg for at denne dagen skal være et unntak fra alle dager i fremtiden. Har jeg klart meg uten TV i 3,5 mnd skal jeg klare det videre også (med unntak av julefilmer og Vazelina julekalender). Livet mitt skal ha en endring uansett! Jeg har ikke hatt mitt livs opplevelse for å bare gå direkte tilbake til mitt samme kjedelige late jeg. TV skal fra nå av erstattes med bøker og nyttige gjøremål.

hjemme

Er nå endelig hjemme igjen etter nærmere et døgn med reise. Var hyggelig å se familien igjen, og nydelige fantastiske superskjønne Noah (nevøen min) fikk selvfølgelig mesteparten av oppmerksomheten der jeg fikk lov til å leie han i hendene når han tok noen skritt bortover. Nå venter vafler, mer familie og mulig nattåpent etter det.

London

Kommet meg det lengste stykket på veien hjem. Sitter nå på golvet rett utenfor British Airways sin lounge på Heathrow, er så greit når de har et trådløst nett som gjelder utenfor selve loungen. Flyturen hit gikk greit i og for seg. Satt dessverre ved siden av et par i 40-årene som oppførte seg som to 14-åringer der de satt. Er sjeldent jeg faktisk vurderer å be folk om de ikke kan oppføre seg litt mer voksent, men her var jeg ikke langt unna skal jeg si dere. Hjalp ikke akkurat på tålmodigheten min at mannen (som da satt rett ved siden av meg) bestilte hele 4 drinker, og for hver drink måtte han åpne en brusboks som han da klarte å søle utover det ene beinet mitt. Men hva holder man ikke inne med for freden og roen på et fly. Søvn ble det ikke noe særlig av uansett, for mange filmer å se, og rett og slett ikke trøtt. Det legger jeg særlig merke til nå som jeg ser på klokka (som er stilt til London-tid) og jeg tror den er halv ti på kvelden og ikke på morgenen. Et lite tegn på at de kommende dagene kan bli litt tøffe. Ikke fått lest til eksamen slik jeg skulle, og ikke fått skrevet noe mer på oppgaven som skal leveres inn i morgen (!). Trenger internett til siste delen, og det er derfor jeg sitter her nå. Mangler bare 250 ord nå for å oppnå minstekravet av antall ord. Har gitt meg selv en deadline på to timer nå, og håper på å klare det. Kjenner at magen begynner å skrike litt etter mat, så jeg må ha tid til det også før jeg begir meg av gårde til gaten rundt kl 12.

For dere som har ventet i spenning på dulce de leche-smaksprøve er det bare å skuffe. Det skulle bli kjøpt inn i går tidlig, men måtte bruke lang tid på å finne en minibank som faktisk ikke var ødelagt slik at jeg kunne betale den snille og gode taxisjåføren som kjørte meg til flyplassen. Mitt siste desperate forsøk var å kjøpe i taxfree-butikken på flyplassen. Med mellomlanding her, fikk jeg dessverre ikke med meg den i tollen. Har forøvrig aldri blitt behandlet slik på en flyplass i Europa som det jeg har blitt her. Veldig skjerpet sikkerhet! Bombe/dop-hunder overalt, og ble forhørt av ei dame om hvor lenge jeg hadde vært i Brasil (pga flyet hadde en teknisk mellomlanding der så mange kom ombord først der) og hva jeg hadde gjort der. Jeg var eneste hun stoppet og er egentlig litt nysgjerrig på hvorfor hun trodde jeg var en trussel. Forklarte det som det var at jeg hadde studert i Argentina siden august, og da ville hun til og med vite hva jeg hadde studert. Jaja, nå er jeg i hvert fall ferdig med sikkerhetskontrollen og neste utfordring blir dermed tollen i Norge. Stakkars folka som jobber der hvis de engang prøver seg på å si at all bagasjen min må gjennomsøkes! Tror ikke det er mulig å få den pakket på nytt igjen. Nå skal jeg derimot ikke ta sorgene på forskudd, og heller begynne å konsentrere meg om oppgaven. Blogger hjemme i Norge igjen i kveld!

RETTELSE!

Jeg har tydeligvis det med å bare ha et klokkeslett inne i hodet og regne med at det er riktig klokkeslett. For de som velger å møte opp på Gardermoen, kan det nok være greit å vite at flyet er planlagt å lande der kl 16.10 på torsdag, dvs IKKE kl 17.55 som jeg annonserte. Hehe, at det er mulig å surre så mye. Nå har jeg i hvert fall utlevert denne beskjeden, og håper så mange som mulig tar turen.

Hvis dere ikke husker meg, så er dette sånn ca slik jeg ser ut. Dere må bare legge til ennå litt mørkere hår og pannelugg. Bildet er forøvrig det første jeg nå legger ut fra Machu Picchu. Fotografen er en meget hyggelig inder, Ravi, som jeg skal spise middag med neste gang jeg drar til London.

Pakket og klar + ankomstinfo

Til tross for intens shopping i dag, fikk jeg plass til all min bagasje i min fantastiske backpackersekk, og i den kanskje litt for billige kofferten som blir ødelagt av ingenting. Var omtrent som å se på film der jeg forsøkte å lukke kofferten. Sekken er jeg redd for å åpne ettersom jeg er redd alt jeg har stappet ned i den bare skal sprette ut igjen. Håper for guds skyld ikke at menneskene på flyplassen er dumme nok til å skulle gå gjennom bagasjen min!

Kom nettopp hjem fra middag med det jeg fikk samlet sammen av gjenværende folk, dvs de to tyske jentene Eva og Anna. Var svært hyggelig og fikk bli litt bedre kjent med disse to som jeg egentlig ikke har hatt så mye kontakt med før nå. Maten var så som så selv om det var et anerkjent sted, og med tilhørende priser. Dette betyr at jeg atter igjen må finne en minibank for å få råd til taxituren til flyplassen.

Flyet mitt går kl 13.15 lokal tid i morgen (dvs 17.15 norsk tid), og skal ankomme London en gang på morgenkvisten. Ankomst hjem til Norge er kl 17.55 på Gardermoen. Hint hint alle sammen! Skal bli koselig å se igjen de personene jeg vet kommer for å hilse på meg, men kan nok bli enda koseligere om det også viser seg å være noen mennesker der jeg ikke har forventet meg. Hvis noen har lyst til å ta med Noah, så er ikke det meg imot! Denne lille sjarmøren er nemlig den jeg gleder meg aller mest til å se igjen, til tross for at jeg denne dagen kun har kjent ham i 10 mnd. Blir sikkert koselig for alle der hjemme å se meg igjen også, men bare husk på at jeg nå har litt ny frisyre igjen, så det kan kanskje være vanskelig å virkelig kjenne meg igjen.

Ser fram til en fantastisk flytur i morgen med et helt spekter av filmer å velge mellom, og ikke minst gode flyseter som fungerer som sovemedisin. Det beste ville vært om skjermen min ikke funker, og noen konstant snorker i nærheten eller lignende slik at jeg blir tvunget til å lese pensum, men samtidig føler jeg at jeg skal få lov til å nyte de siste stundene jeg har igjen av dette fantastiske eventyret. Det er jo nemlig ikke hver dag en kan sitte igjen med følelsen at alt en har gjort de siste månedene har vært ene og alene for sin egen skyld. Takk for alle som har støttet meg mot dette! Også en stor takk til de som har stilt spørsmålstegn ved det og vært kritiske, dere har bare hjulpet meg med å bli sterkere og stå for mine valg! Høres nærmest ut som om jeg skal avslutte bloggen for godt slik som jeg skriver det, noe jeg også har fått spørsmål om. Denne bloggen startet derimot lenge før jeg dro til Argentina (selv om innleggene mine er slettet) og planen er å fortsette å skrive om hvordan tilpasningen blir i Norge. En ting er sikkert: dette blir ikke siste gang jeg er så langt vekk fra foreldre og familie at jeg blir nødt til å bruke internettens verden til å formidle mine hverdagslige hendelser! Takk for alle som har fullt mine dager så langt, og velkommen er dere alle til å følge med videre!

Ting jeg har lært

Disse siste månedene har vært en utfordring for meg på mange måter. Det jeg ikke har fortalt de leserne mine som ikke er familie er blant annet at mens jeg har vært her har vi hatt sykdom i familien. Ikke langvarig konstant sykdom, men hendelser rundt min Morfar som har virkelig gått innpå meg. Flere ganger vurderte jeg å dra hjem for å kunne være med ham, og for å kunne få støtte av familie. Moren min hadde derimot alt et godt argument for å få meg til å innse at det ville være noe jeg senere ville angre på: Morfar ville ikke ønsket at jeg skulle dra hjem. Dette har veid svært tungt for meg, for jeg vet hun har rett. Og jeg vet at Morfar har rett i at jeg burde være her ut oppholdet og oppleve mest mulig. Selv om jeg ikke kan trekke fram spesielle hendelser med hva jeg har opplevd, og fremdeles ikke har noe spesielt inntrykk av den siste turen min, vet jeg at det er en annen Nina som dro enn den som kommer hjem igjen. Har nevnt dette før, og nevner det igjen, jeg har lært så utrolig mye! Noen ting skal jeg holde for meg selv en stund til for å fordøye dem, men andre ting vil jeg dele her med mine kjære lesere.

1. Det er mulig å helle cola i et glass ved å vippe glasset vekk fra flasken og ikke mot slik som vanligvis blir gjort (hvis noen forstod hva jeg mener med dette).
2. Mennesker, uansett alder, bosted, status osv, er generelt gode.
3. INGEN er perfekte, men det er få som tør å innrømme dette.
4. Det er mulig å lære seg basiskunnskaper i et språk uten å pugge språket.
5. Jeg ønsker ikke å slå meg til ro ennå (dvs hus, barn og hele den pakka).
6. Jeg er fri!
7. Sør-Amerika er ikke farlig.
8. Dette er mitt livs opplevelse!
9. Ikke alt er logisk.
10. Det finnes noen fullt ut fantastiske mennesker der ute som tar pusten fra deg.
11. Er aldri for sent å reise.
12. Det er ikke stedene som skaper de største opplevelsene, det er menneskene.
13. Det er mye man får til bare man har et fint smil.
14. Økonomi (som i rent med tall) er ikke det jeg ønsker å jobbe med.
15. Livet trenger ikke å være stress.
16. Det livet jeg så for meg videre før jeg dro ned hit, er ikke nødvendigvis det livet jeg egentlig ønsker.
17. Det kan være verdt å ta noen sjanser.
18. Nevøen min, Noah, er den jeg gleder meg mest til å se når jeg kommer hjem.
19. Jeg er mer permanent mobil enn jeg tidligere har trodd.
20. Jeg trives som brunette.
21. En nordmann kommer ikke i julestemning uten snø.
22. Alt en trodde var viktig, kan vise seg å ikke være fullt så viktig likevel.
23. Vi gjør alle våre "feil" selv om de ofte viser seg å ikke være så feil som det man trodde de ville være.
24. Et positivt syn på verden, gode venner og familie, og frihet er løsninga på alt av problemer.
25. Selv en tatovering av et fabeldyr, kan vise seg å bli et vakkert kunstverk hvis en bare får høre historien bak det og ser gløden i ansiktet til eieren av tatoveringen når den snakkes om.

Kunne sikkert ramset opp mye mer uten problemer, men tror dette er de 25 mest grunnleggende tingene jeg har lært. Hvert av disse punktene har sin egen historie, men dette er minner jeg stort sett skal holde for meg selv og ha som mine små hemmeligheter. Selv om jeg gleder meg til å komme hjem, skal jeg innrømme at det også er med litt sorg. Slik det ser ut nå ønsker jeg ikke å dra tilbake til det livet jeg hadde. Det må skje noen forandringer, hvilke forandringer gjenstår fortsatt å finne ut av og er vel min utfordring videre. Den nye epoken som nå starter i livet mitt, er derimot min epoke. Det er den der det er jeg og ingen andre som skal styre mitt liv. I dag starten jeg den ved å farge håret mørkere enn noengang tidligere! Noe som faktisk så ut til å funke på meg ettersom denne utrolig kjekke fyren på Starbucks forsøkte å sjekke meg opp kun noen minutter senere.

språk

Etter å ha bodd nesten fire måneder i et annet land er det en selvfølge at språket blir litt vasket ut. Som nevnt tidligere har dialekta mi forsvunnet litt. (Legg merke til at jeg likevel har a-endelse på dialekta og i tillegg skriver mi). I tre måneder vekslet jeg mellom mine mer eller mindre kunnskaper innen spansk, engelsk, norsk, dansk og svensk på daglig basis. En uke i oktober var derimot svensk byttet ut med brasiliansk portugisisk. Når jeg har reist rundt nå har jeg derimot kun snakket to språk: nemlig engelsk og spansk. Er overrasket over hvor mye spansk som har satt seg uten at jeg har tatt spanskkurs og la spesielt merke til dette da jeg gikk rundt i byen med reisefølget mitt i Salta og oppdaget hvor mye større språkkunnskapene mine var enn hans (som bare hadde reist rundt i 2 mnd) og at jeg stadig vekk så meg nødt til å oversette for ham både ditt og datt, og lærte ham en del nyttige ord og fraser. Ettersom denne fyren var fra Canada, gikk det i engelsk når jeg pratet med ham. Nå var det jo også slik at jeg ikke hadde møtt noen skandinaviske tidligere på turen heller, og norsk språk var forsvunnet litt. Skrivingen var dermed ikke noe problem, den går av seg selv. På bussen hjem fra Salta, tok jeg meg flere ganger i å tenke på engelsk. Tenkte at dette sikkert ikke stemte, men fikk nå akkurat bekreftet hvor godt engelsken har satt seg i hodet mitt. Sikringen gikk nettopp i huset, og den som utbryter "what happened" i stedet for "hva skjedde" eller lignende, det var denne jenta. Forsto igrunn ikke at jeg hadde snakket på et annet språk før Hedda begynte å knise litt der hun satt. Dette var andre gangen på bare få dager jeg snakket et annet språk uten å tenke over det.

Den første gangen var bare en liten stund etter at jeg hadde pratet med Canadieren, Paul, om hvordan jeg i starten pratet italiensk for å gjøre meg forstått her. Er riktignok ikke flytende i italiensk, men har i løpet av reiser lært meg en del nyttige ting å kunne. Opp til utsiktspunktet i Salta dro jeg, og på toppen innom en souvenirbutikk. Der blir jeg møtt av "bueno sera". For de som kjenner til forskjellen på de latinske språkene, er dette italiensk og ikke spansk. Helt naturlig svaret jeg på italiensk, og prater videre på italiensk. Helt fram til jeg får spørsmålet om hvordan jeg kan italiensk og om jeg er fra Italia. Språk er en fascinerende ting, og jeg kan ikke unngå å tenke hvor heldig jeg er som kan så mye som det jeg kan, og hvor spennende det skal bli å lære ennå mer på både kjente og fremmede språk. Inntil videre får jeg derimot håpe at det norske språket kommer delvis tilbake innen en uke, når tidenes verste eksamensperiode slår inn for fullt. Noen som kan ønske meg velkommen hjem med et kryssordblad?

Hjemme i Pichincha

Kom nettopp hjem til Pichincha, bare såvidt taxisjåføren lot meg gå ut av taxien ettersom alt jeg hadde var en hundrelapp, og den viste seg å være falsk. Heldigvis hadde min reservemor litt ekstra penger liggende og jeg kunne låne av henne. Selve huset var en stusselig opplevelse å komme fram til. Fikk høre at det kun er en igjen her, svenske Hedda. Hvorfor lengtet jeg meg tilbake til dette? Spesielt nå som jeg egentlig aller helst ville dratt videre med selskapet jeg hadde fra jeg satte meg på toget fra Uyuni til Tupiza. Denne togturen ble nemlig lengre enn jeg hadde planlagt, mulig det var han som kjøpte togbilletten for meg som visste å finne hva jeg ville se på som et godt reisefølge og dermed kjøpte billett til oss begge ved siden av hverandre på toget, og til meg et stykke lengre enn jeg hadde bedt om. Uansett fikk jeg det jeg vil kalle en venn i dette reisefølget, og endte opp i Salta samme dag. Fredagen gikk med til soving, opp på et utsiktspunkt og deretter bursdagsfeiring, ettersom reisefølget fylte 25 år denne dagen. Det ble mye god vin, øl og prat om alt og ingenting. I går splittes vi ettersom jeg hadde planer om Buenos Aires, og ikke følte noe behov for å se Iguazu Falls igjen. Etter å ha hengt sammen med en annen person 24 timer i døgnet de siste dagene er det derfor svært merkverdig å nå sitte alene på et rom som tidligere pleide og være fylt av andre venner. Sitter med den rare blandede følelsen av at jeg vil hjem, vil være her og samtidig vil fortsette å reise rundt i alle verdens deler. Trodde på en eller annen merkelig måte at disse snaue to ukene ville hjelpe meg med å finne ut av hvem jeg er og hva jeg vil med livet mitt (ganske så klisje igrunn), men føler meg nå egentlig mer forvirret enn noengang tidligere. Jeg er dog evig takknemlig for alt jeg har fått oppleve her i Sør-Amerika. Bolivia var fantastisk med sine varme mennesker og barn som er akkurat slik de skal være med litt skitne kinn, og fortjener dermed ikke sitt dårlige rykte. Det viste seg dessuten at jeg var i dette landet relativt kort tid før et eller annet valg, og likevel var det ingen problemer noe sted. Maten er dessverre ikke mye å skryte av, men den fungerer bare man tygger litt piller (type Immodium og Idoform) i tillegg.

Angående dopproblematikken har jeg vært gjennom et overraskende høyt antall kontroller. Må innrømme at vi fikk litt sjokk der vi satt og slappet av på toget da vi nærmet oss Villazon, og det plutselig stormet inn politimenn og begynte å ransake sekker og bagger etter dop, før de fortsatte videre til neste vogn. Ved grenseovergangen i Villazon/La Quiaca var det en ytterlige kontroll. Bussen fra La Quiaca til Salta stoppet etter en times kjøring for full sjekk, det samme gjorde også bussen fra Salta til Buenos Aires. Heldigvis har de ikke begynt å uglese alle nordmenn og jeg slapp unna med å bare bære hovedbagasjen min gjennom kontrollen de fleste stedene.

Te amo América del Sur!

salar de uyuni del 2

Og jeg som trodde at solbrenthet, utmattelse og lite vann kom til aa bli mine problemer i dag. Der tok jeg grundig feil. Solkrem med faktor 30 ble paasmurt ca annenhver time, og det ser ut til aa ha vaert ganske passe ettersom jeg bare er en liten anelse rod. 1 liter vann saa uttil aa vaere passe. Droppet aa gaa opp paa en fjelltopp i fare for aa skulle svime av der oppe pga varme, hoydesyke, utmattelse osv. Derimot har jeg faatt en grusom plage naa i ettertid, til tross for konstant bruk av solbriller, har jeg naa noen oyne som passer til juletiden som naermer seg. De er rod og brenner! Noen som har noe tips? Vet ikke helt om jeg tar sjanse paa aa stappe noe i oynene mine av draaper som selges hos apoteket/matbutikken/ulutsalget/musikkbutikken. Et eller annet med blandingen av butikker inne i et lokale mindre enn stua mi faar meg til aa tvile en anelse paa kunnskapene til den gamle kona der inne som sannsynligvis ikke eier engelskkunnskaper. Det gaar nok over etterhvert :)

Har forresten faatt togbillett paa tredjeklasse til Tupiza. Det kan bli en artig opplevelse, lonely planet har vel ikke akkurat skrotet denne klassen paa toget opp i skyene :P Blir nok litt blogging enten i morgen naar jeg har kommet fram, eller naar jeg kommer fram til Salta, forhaapentligvis fredag morgen. Tror nemlig jeg hopper over overnatting i Tupiza og satser paa at utfluktbyraaene passer fint paa klaerne og souvenirene jeg har kjopt. Er faktisk mer redd for souvenirene naa enn jeg er for det jeg har av verdisaker. Har kjopt saa mye fint, og tror det er mer enn halvparten av volumet til bagasjen min. Heldigvis veier det minimalt, og ved forrige flyreise fikk jeg vite at sekken jeg gaar rundt med paa ryggen kun veier 9 kg! Saann gaar det naar typiske souvenirer er laget av ull :)

Salar de Uyuni

Kom meg trygt fram til den lille byen Uyuni i gaar. Faatt bestilt tur ut i saltorkenen i dag, ble bare dagstur paa meg. Skal forhaapentligvis hive meg paa en jeep til Tupiza i morgen tidlig, der jeg sannsynligvis skal leke litt cowboy og ri langs fargerike fjell. Togturen fra Oruro til Uyuni var fantastisk! Nydelig aa se hvordan landskapet endret seg, og at det plutselig dukket opp smaa landsbyer med hus laget av stein, leire og lamamokk midt i ingenmannsland. Nydelig aa se solnedgangen bak Andesfjellene i det fjerne ogsaa. En siste setning for aa faa dere til aa misunne meg litt ekstra: kl er halv ni paa morgenen og det er allerede varmt nok til aa gaa rundt i shorts og singlet. Livet er herlig dere!

Copacabana

Naa er jeg svaert glad jeg ikke tok halen mellom bena og dro fra Bolivia. La Paz i seg selv er en nydelig by! Paa taxi-turen fra flyplassen til bussterminalen fikk jeg tatt mange fine bilder. Copacabana er enda finere og er saann typisk kystby. I morgen venter Isla del Sol, og deretter gaar turen til Uyuni tirsdag morgen.

La Paz igjen

Tydelig at kveldene er verst for meg, og sannsynligvis ikke beste tiden aa blogge paa. Gjor jo bare min kjaere mor bekymret av slikt. I dag er jeg derimot klar for aa legge verden for mine fotter igjen. Skal dra til den bolivianske delen av Lake Titicaca, naermere bestemt byen Copacabana. Planen er aa dra videre enten til Jujuy, Salta eller Asuncion (Paraguay) paa tirsdag.

Foler meg omtrent kriminell hver gang jeg skal ut og fly her! Blir forhort om hvor jeg skal og hvor lenge jeg skal bli, de vil vite transportmidler og rett og slett alt. Alle blir ogsaa sjokkert naar de finner ut at jeg reiser alene, og faar alltid sporsmaal om alderen min, noe som bare gjor de enda mer sjokkert fordi den ikke passer helt med utseendet mitt. Men jaja. Naa er jeg ikke paa tur for aa sitte og skrive blogg, saa det er nok dermed paa tide aa komme seg ut av flyplassen og oppleve verden!

the sacred valley

I dag var det duket for tur til the sacred valley. Jeg var lys vaaken kl seks i dag tidlig og tenkte at det var jo kjekt aa vaakne av seg selv da, resten av dagen derimot var odelagt. Var ganske lange strekninger med buss for aa komme til de forskjellige stedene, og den som laa og sov, det var denne jenta. Heldigvis hadde jeg hjelp av enda en snill og hyggelig australier som satt ved siden av meg og ga meg de viktigste beskjedene, til gjengjeld fungerte jeg litt som tolk der vi ikke hadde faatt med oss beskjedene paa engelsk og de ble gjentatt paa spansk (tre mnd i sor-amerika har tydeligvis gitt meg litt spraakkunnskaper). Inkakulturen i seg selv er spennende! Laerer mye nytt for hver eneste tur jeg er paa, og tar haugevis med bilder. Dessverre blir nok resultatene som naar jeg tok bilder i Egypt: alt er bare stein. Uansett, ikke undervurder dem og se paa dem som simple mennesker! De var flinke astronomer, matematikere, ingeniorer osv osv. Kan fortelle mye naar jeg bare har bilder jeg kan forklare til.

Siden jeg smakte paa lama forste kvelden, var det naa klart for den andre peruvianske spesialiteten: marsvin (beklager til dere som har dette som kjaeledyr). Smaken var en blanding av ribbe, pinnekjott og laks (!). Synet var vel ikke akkurat saa veldig behagelig. Vet ikke helt hvordan jeg hadde sett for meg at det skulle bli servert, men fikk meg et lite sjokk da jeg plutselig hadde et svidd marsvin med hode, tenner, klor og det hele liggende foran meg. Har tatt bilde, men det faar dere nok ikke se for jeg er tilbake igjen i Buenos Aires.

Angaaende Buenos Aires, blir nok hjemkomsten dit framskyndet litt. Jeg har hjemlengsel til Argentina! Der vet jeg hvordan samfunnet fungerer (har i hvert fall en liten anelse) og jeg vet hva all maten betyr. I morgen naar jeg kommer til La Paz blir det dermed bestemt hvor raskt jeg skal komme meg til Salta. Om jeg skal til Uyuni og faa med meg saltorkenen eller ikke. For aa blottlegge meg helt, saa er jeg nervos for aa reise alene i Bolivia. Ikke pga raning eller voldtekt, dop eller bortforing, men rett og slett fordi kollektivtrafikken er kjent for aa vaere lite paalitelig. Naar jeg setter meg paa en buss vil jeg vite at jeg kommer fram dit jeg skal innen rimelig tid og uten hyppige pauser naar sjaaforen selv vil ha det. Hvis jeg derimot skal til Uyuni, er planen aa ta buss til Oruro, og tog videre derfra. Tog videre til Villazon (grensebyen til Argentina), og buss til Salta. Alt er egentlig litt opp til folkene paa flyplassen i morgen, om de krever en returbillett ut av Bolivia (og da kjoper jeg like gjerne en direkte til Salta) eller om de lar meg komme inn i landet uten det. En annen ting som ogsaa plager meg litt med Bolivia er hoyden over havet. Cusco er 3500 moh, Machu Picchu er 2500 (hvis jeg ikke husker helt feil), i dag var vi paa tur opp til 4800 moh. Disse hoydene er noe jeg fremdeles kjenner paa kroppen. Koka-te har ikke fungert saa veldig bra, og jeg liker ikke helt tanken paa aa drikke det etter at jeg fant ut at en blodprove om noen faa uker kan vise at jeg fremdeles har kokain-stoffer i meg. For blant annet mamma friker ut av ordet kokain, er det vel paa sin rette plass aa forklare at koka-te lages av samme plante som kokain, men i koka-te brukes det kanskje 7-8 blader, mens det brukes betydelig mer til aa lage en liten mengde kokain. Jeg gaar dermed ikke runtd og doper meg saann at det er sagt, teen er ikke konsentrert nok til aa gi slik effekt. Men for aa komme tilbake igjen til selve poenget: hoydesyke = sliten kropp = vondt i hodet = jeg vil ned paa havnivaa!

Borte bra (ville ikke vaert denne turen foruten), men hjemme (Buenos Aires/Skien) er best!

Machu Picchu

Tja, hva kan man si? Det klassiske oversiktsbildet viser i hvert fall ikke alt Machu Picchu har aa tilby. Dette er en av de tingene alle bor oppleve i lopet av livet sitt! Det er regntid her, men det kunne jeg ikke brydd meg mindre om, i dag oppfylte jeg en drom jeg har hatt i aaresvis! Kan troste folk med at jeg ikke provde meg paa Wayna Picchu, fjelltoppen i bakgrunnen. Noe av grunnen var for liten tid, og andre grunnen var at jeg var 6 timer for sen til de siste som fikk komme opp av dagskvota paa 400 stk (kl 7 paa morgenen). Dessuten gjor baade den milde hoydesyken (som for tiden kureres med "overdoser" av Koka-te) og den mulige anemien at jeg blir anpusten og utslitt etter mer enn 15 trappetrinn, noe som gjorde Machu Picchu til stor nok utfordring for meg. Kjoreturen fra Aguas Calientes til Machu Picchu var en historie i seg selv der en kunne se noen hundre meter rett end og bussene kjorte paa solete daarlige veier, ikke noe for de med svakt hjerte med andre ord. Kan ikke beskrive folelsen av aa vaere i machu picchu, saa dere faar vente paa bilder en gang i desember.

I gaar etter byrundturen var jeg gjennomvaat og kald. Selv ikke ullundertoy, nyinnkjopte sokker av babylamaull, to fleecepledd og det naermeste man kommer en dyne paa dette kontinentet hjalp meg. Da jeg i tillegg saa en skummel film paa tv, skal jeg innromme at jeg hatet meg selv for aa reise alene, og vurderte aa romme tilbake til Buenos Aires etter oppholdet her. I dag har jeg derimot satt svaert stor pris paa at jeg har vaert alene. Jeg har jo blitt kjent med flere nye mennesker:
1. En australsk mann i 60-70-aarene som var paa sin fjerde av seks maaneder backpacking i Sor-Amerika (et levende bevis paa at det aldri er for sent). Han hadde faktisk mindre bagasje enn meg med seg paa hele turen, og jeg har jo forsaavidt ganske lite selv. Vi pratet hele den tre timer lange togturen fra Cuzco til Aguas Calientes.
2. I guidegruppen min var det en mann, Ravi, som jeg stadig vekslet paa aa ta bilder med/av, slik at vi begge kunne vise at vi faktisk var i Machu Picchu og ikke bare lasta ned bildene fra nettet. Endte opp med aa gaa og prate mye med denne fascinerende mannen som opprinnelig var indisk, men naa jobbet med IT i England (litt vel stereotypt).
3. Paa togturen hjem igjen ble jeg sittende med to damer fra Los Angeles. Vi snakket generelt om forskjeller fra land til land og steder vi selv hadde besokt. Det heel endte med utveksling av mailadresser og en invitasjon til Los Angeles.

Det jeg liker saa godt med disse tre motene/fire menneskene er at vi til sammen blir bevis paa en av to ting: enten at jeg er voksen for alderen, eller at interesse for reise ikke kjenner noen grenser. Den yngste av disse menneskene var nemlig inderen som var 36 aar gammel. Merkelig paa en svaert fin maate at en kan ha det saa fint med en som er nesten dobbelt saa gammel som en selv, uten aa legge merke til alderen i det hele tatt.

Naa venter senga og TV'en igjen, forhaapentligvis en litt hyggeligere film i dag. Forresten saa er jeg naa fram til returen til La Paz paa sondag, seks timer etter norsk tid. Fra og med sondag er det fem timer.

Cuzco

Naa har jeg endelig komet meg til Cuzco. Paa flyplassen ble jeg angrepet av ei dame som ville ha meg emd paa utflukter, og fordi det rett og slett ikke fristet aa lete etter reisebyraa selv er naa baade hostell og aktiviteter for de neste dagene fikset. I dag blir det rundtur i byen, Machu Picchu i morgen og the Sacred Valley paa lordag. Det koster, men tror det er verdt pengene :) Baade argentinske og norske tlf funker. Naa skal jeg paa en egen liten sightseeing for aa finne minibank. Blir litt fovirret naar lommeboka mi naa inneholder baade argentinske pesos, bolivianos, amerikanske dollar og soles. Litt av en utfordring aa holde styr paa alle kursene.

endring i reiseplaner

Da jeg skulle sjekke inn i dag tidlig fikk jeg beskjed om at de ikke kunne slippe meg inn i Peru uten at jeg hadde en returbillett ut av landet. Reiseplanen ble dermed litt endret og Lake Titicaca/Puno maa derfor tas paa neste tur. Tar fly fra Cuzco tilbake til La Paz paa sondag, og deretter direkte ot Uyuni (hvis jeg faar lov til det da). Mye styr og greier dette her. Hjalp ikke akkurat med litt hoydesyke paa gang heller der jeg sto i en halvtime og snakket med mannen bak disken, mens jeg konstant hadde feber og kaldsvettet i tillegg til en smule med kvalme. Naa skal jeg derimot se positivt paa det! Jeg har sannsynligvis spart penger paa aa ta fly tilbake, og jeg faar i tillegg bedre tid til resten av ruta mi! Hoydesyken gir seg forhaapentligvis etterhvert.

la paz

Har naa ankommet La Paz. Viste seg at det var en mellomlanding i Santa Cruz som ingen hadde fortalt meg om. Der fikk jeg ogsaa en liten utfordring i og med at jeg skulle levere inn et skjema alle andre enn meg hadde faatt paa flyet, men det ordner seg alltid for snille jenter. Er relativt varm her, og det er noe jeg haaper fortsetter utover natten. Skrevet 300 nye ord paa oppgaven og er igrunn svaert fornoyd med det. Sitter naa og forsoker aa finne ut hvordan man kommer seg fra Cuzco til Aguas Calientes. Til min store overraskelse finnes det kun tog paa denne strekningen, og kun en operator, noe som gjor prisene skyhoye.

Time will show what I will do!

Ezeiza

Naa sitter jeg altsaa paa flyplassen, Ezeiza, og skal bruke en times ventetid paa aa gjore noe saa fornuftig som oppgave. Har nemlig 1000 ord igjen aa skrive, og for aa vaere aerlig frister det ikke aa sitte halve turen paa internettkafe. Utrolig hva man plutselig finner ut paa en flyplass! Bl a sto det en annen destinasjon enn La Paz ved siden av flight nummeret mitt, men viste seg at det var La Paz jeg skulle komme fram til likevel. Heldigvis! Vil naa i alle fall bare si til alle bekymra mennesker at jeg lever! Jeg er ikke lengre nervos og tenker at dette skal jo gaa bra, jeg er jo selveste Nina Aas Tonning, og denne jenta klarer alt hun vil!

snart reiseklar + enkel reiserute

Nå sitter jeg med den følelsen igjen. Den jeg hadde da jeg skulle dra til Buenos Aires for første gang og noe i meg egentlig ønsket at jeg bare hadde droppet hele turen. Nå er jeg derimot overlykkelig for at jeg valgte å ta et semester her. Hvis jeg sier at jeg bare gleder meg til å reise rundt alene, lyver jeg. Det kommer til å bli skummelt, og kanskje til tider ensomt. Satser på å finne noen som skal deler av samme ruta når jeg overnatter på hostell her og der, men likevel blir det rart å ikke ha noen en skal dele hele opplevelsen med. Føler meg absolutt ikke klar til å reise riktig ennå! Godt det ikke er før i morgen kl 16 (kl 20 etter norsk tid) jeg skal dra. Det gir meg forhåpentligvis nok tid til å gjøre ferdig oppgaven som fremdeles ikke er noe betydelig nærmere en konklusjon. Derimot er den første av tre (!) kofferter jeg skal ha med hjem til Norge om to uker ferdig pakket. Antallet jeg kunne ha med var opprinnelig bare 2, men etter å ha undersøkt priser fant jeg ut at det kanskje var like greit å betale usle 300 kr for å få lov til å bringe med meg en koffert ekstra.

Har enda ikke klart å pakke til backpackingen min. Hva skal man egentlig ha med på en slik tur der man skal være alt fra 4000 moh til et strandliv? Fram til nå er det kun fjellsko og regnjakke som er helt endelig pakket. Bør strengt tatt ta med en pensumbok også, men er svært fristende å legge den igjen hjemme. Alt annet jeg vurderer å ta med ligger nå strødd utover den tomme senga til LW som har flyttet til egen leilighet. De siste skype-samtalene før hjemkomsten min er tatt med Mamma og Pappa. Ut fra samtalen skulle en nesten tro at vi aldri ville ses igjen. Det er ikke mangel på lyst til å reise rundt, det er vel heller frykten for savnet etter Buenos Aires, og tanken på at jeg nå kunne vært hjemme i Norge. Men dette skal jeg komme meg gjennom! Velger å tro på at det er de tingene man er mest nervøs for, som gir høyest uttelling.

Her er min nåværende reiserute etter hvor jeg er hvilken dag.
25. nov: La Paz (Bolivia)
26. nov: Aguas Calientes (Peru)
27. nov: Cuzco (Peru)
28. nov: Cuzco (Peru)
29. nov: Puno (Peru)
30. nov: Puno (Peru)
1. des: La Paz (Bolivia)
2. des: Uyuni (Bolivia)
3. des: Villazón (Bolivia)
4. des: Salta (Argentina)
5. des: Salta (Argentina)
6. des: Asuncion (Paraguay)
7. des: Colonia del Sacramento (Uruguay)
8. des: Buenos Aires (Argentina)
9. des: London (Storbritannia)
10. des: Oslo/Skien (Norge)

Jeg var ikke der!

Leser nå på vg at det har vært litt problemer med slagsmål på noen kamper her i Buenos Aires. Vil bare betrygge alle kjente og kjære om at jeg selv ikke har vært på fotballkamp nå, og uansett er vel ikke Boys - Rosario Central og Huracan - San Lorenzo akkurat kampene en vil se, når det er helt tydelig at River er laget!

I stedet for å være på fotballkamp har jeg i kveld fått med meg en stor kulturell begivenhet, et trommeshow! Ikke et hvilket som helst, men selveste La Bomba del Tiempo. Skal visstnok være helt fantastisk, men må innrømme at til tross for at det hørtes bra ut, var det ikke helt min ting. Måtte uansett dra tidlig derfra for å rekke avskjedsmiddag med 13 jenter. Dere kan tenke dere at vi sannsynligvis var litt av en plage for de andre i restauranten der vi sitter og gapskratter av gode minner, dårlig hårklipp og velting av glass. Kommer til å savne denne jentegjengen, men satser på at vi vil ses igjen :) Det må man bare! Fant også ut at det er svært begrenset med mennesker i huset her når jeg kommer tilbake, noe som blir rart og merkelig ettersom jeg da skal bo i Pichincha de siste nettene. Jeg vil ikke at folkene her skal dra, men vet at det er bedre for meg om dem drar først enn om jeg skal dra tidlig og tenke på alt det de gjør uten meg.

new moon

Har noen av dere noen gang dratt i bursdagsmiddag uten selve bursdagsbarnet til stede? I kveld var første gangen jeg opplevde det, men sånn går det nok når bursdagsbarnet tar feiringa en dag for tidlig. Vi andre nøt fantastisk middag på Hard Rock Cafe. Etterfulgt av en film jeg har gledet meg til å se en stund: new moon!

Hva kan jeg si? Må vel bare innrømme at jeg er bitt av basillen. Likte den første filmen i twilight-serien, men hadde ikke troa på at den andre skulle leve opp til mine forventninger. Uten å røpe noe for de som ennå ikke har sett filmen må jeg bare si, for en avslutning! Har lest litt anmeldelser, og er det en ting jeg har fått med meg er det hvor opptatt alle har vært av overkroppen til han som heter Jacob i filmen. Har til i kveld aldri opplevd å være interessert i muskuløse gutter, men da Jacob dro av seg skjorta skal jeg love dere at jeg ikke var den eneste jenta i salen som måtte gispe etter litt luft. Har vært en trofast Edward-fan, men nå har han virkelig fått hard konkurranse. Jacob kan få lov til å komme og redde meg fra vampyrer når som helst! *stjerner i øynene* Jeg er derimot så heldig å ha en egen personlig muskelbunt som blir plukket opp i Oslo 18. desember. Skypet med ham i går, og må innrømme at det er utrolig hvordan en fyr kan forandre seg i militæret, og det bare i løpet av et snaut år. Klarer ikke å si helt hva som er forandret, men noe er det riktignok.

Nå blir det oppgaveskriving utover natta! Belønningen for å være flittig student skal bli å legge meg inn i senga og drømme om muskelbunten (enten det er Jacob eller Jonas).

Flytting, pakking og oppgave

I går hadde vi den siste festen her i Pichincha. En kunne legge merke til hvordan stemninga var litt mer melankolsk enn den tidligere har vært. Folk satt rundt et langbord og syntes ikke å egentlig ville dra ut noen gang fordi det lå i lufta at ikke alle ville kunne si farvel til alle andre. Noen tok runder rundt blant alle menneskene og tok et skikkelig farvel. Kjenner at jeg distanserer meg så mye jeg kan fra alt sammen, tar farvel, men slipper ikke følelsene til. Som en argentinsk venn sa: det er merkelig å tenke på at vi nå sitter og spiser frokost sammen og prater om alt og ingenting, mens Andreas i morgen er 5000 mil fra oss.

I forbindelse med at folk flytter ut, har jeg nå flyttet til et nytt rom i huset. Det er betydelig større og jeg har faktisk min egen pult! Nå gjenstår det bare å få gjort denne siste oppgaven. Skal ha litt brainstorming med Tine, og forhåpentligvis gir det meg mye iver til å komme i gang for fullt. Har riktignok kommet godt i gang allerede med disposisjon og research, nå trenger jeg bare litt andre perspektiver på det enn mitt eget. Største utfordringa er derimot å skulle skrive de første 4-5 setningene. Alltid like vanskelig å vite hvor en skal starte og hvordan.

I min lille flytting oppdaget jeg at det ikke er vekta hjem som blir problemet, men heller det at jeg har jo en koffert stappet med gaver og klær jeg har kjøpt her. Hvor skal jeg da ha alle de andre tingene jeg hittil ikke har fått plass til i kofferten? Har riktignok en ryggsekk, men etter 11 dagers backpacking har jeg en følelse av at den kommer til å være ganske full. Jaja, slike problemer får man vel kanskje bare utsette i det lengste.

Forresten: gratulerer masse med dagen til Maren!

mer enn 1000 ord

Siden et bilde sier mer enn 1000 ord bør jeg vel servere dere en hel del bilder hele tiden. Dessverre er ikke kameraet fast inventar på mine vandringer rundt her. Dere kan derimot ta dere en tur inn på denne linken og se bilder tatt av andre og satt sammen til en video. En fantastisk oppsummering av oppholdet mitt!

Høflig til en viss grense

Dagen i går besto av semesterets siste forelesning. Jeg fikk riktignok ikke med meg denne fordi søvn sto høyere som prioritering ettersom jeg hadde sittet med oppgave til langt på natt. Og uansett, siste forelesning er vel til for å skulkes? Fikk endelig levert siste gruppeoppgave og nå gjenstår kun 3500 ord på min hjemmeeksamen før jeg kan tillate meg selv å backpacke litt.

De neste dagene vil mange reise hjem og av den grunn hadde vi avskjedsfest på en bar i går kveld. Det ble ikke mye avskjed, men alkohol ble det! Jeg tror jeg har blitt oppdratt for godt :S Når jeg begynner å kjenne at jeg begynner å bli brisen etter to øl, pleier jeg å stoppe opp. Her ville jeg derimot være noen timer til og syntes det ble stusselig å skulle gå rundt uten noe å drikke på de neste timene, dermed ble det en siste øl. Noe som egentlig ville gå greit nok normalt sett. Problemet var vel heller at jeg satte meg ved samme bord som min gode venn Christoffer. Han hadde kjøpt Vodka med Speed. Bare for å ha det klart så er Speed en drikk på samme måte som red bull, og altså ikke dopet speed. Dette smakte overraskende godt og dessverre for ham endte drinken opp hos meg i stedet for hos ham. Til nå burde jeg vel blitt vant til at folk ønsker å skjenke meg fordi de aldri ser meg riktig full, og Christoffer var intet unntak. Det er her jeg er oppdratt for godt. Når en fyr spanderer drink på meg så tar jeg den imot med et takk, og føler meg forpliktet til å drikke den opp. Heldigvis hadde jeg vett nok til å si stopp etterhvert, da var de fleste uansett dratt videre.

Tror nok jeg hadde godt av litt alkohol. Til den oppgaven vi skal skrive fikk vi 10 forskjellige problemstillinger og skulle velge en. Jeg har slitt med å ta dette valget og stått mellom to forskjellig. Tydeligvis har jeg drømt om selve oppgaven for når jeg våknet opp i dag var svaret svært klart, jeg skal jo selvfgølgelig skrive om statens, medias og samfunnets rolle for å få bedrifter mer samfunnsbevisste! Derfor har jeg allerede nå satt i gang med å finne info og sette opp disposisjon. Dette går riktig vei!

mine ønsker oppfylles

Siden jeg var på Nordic Music Awards for noen år siden begynte jeg å sette opp noen ønsker over hvem jeg vil oppleve konsert med før de ikke er mer. Den første artisten jeg tenkte meg var Tina Turner. Hvem var det ikke som kom til Oslo i vår?! Jo nettopp den tøffe dama. Å få se Elton John var heller ikke langt nede på lista, og han fikk jeg jo også opplevd. Har de siste årene hørt mer og mer på musikken til Michael Jackson, og sa til meg selv at hvis han bare skulle ha konsert igjen, så skulle jeg få med meg den/de. Og før jeg visste ordet av det skulle han ha 50 konserter. Nå vet vi jo alle hvordan akkurat det gikk. Hørte for ikke mange månedene siden at A1 skulle ha noen konserter i Oslo, men da passet ikke datoene i forhold til hjemreisen min. Nå derimot er konsertantallet økt, og jeg befinner meg derfor i Oslo på konsert 18. desember sammen med min gode barndomsvenninne Rikke. Vi var begge like gærne etter A1 og har mange gode minner knyttet til nettopp dette. Er det en annen verdensartist jeg trodde jeg ikke ville få oppleve, og som playlista skriker etter mer musikk fra så er det Whitney Houston. Den dama er genial! Og vet dere hva? Hun kommer til Stavanger til sommeren som en del av sitt comeback. Ingen tvil om at jeg skal dit!

Alle mine musikalske drømmer har dermed blitt oppfylt, så derfor tar jeg meg selv i å lure på om Elvis står opp fra graven/blir satt ned på jorda igjen av de grønne marsboerne/andre teorier hvis jeg bare ønsker meg på konsert med ham? Uansett har jeg to (forhåpentligvis) fantastiske konserter å se fram til! A1 var det ene store boybandet for meg, og sangtekstene sitter fremdeles som støpt! Koselig fin musikk, og Ben har ikke akkurat blitt styggere med åra, bare se på dette klippet. Whitney Houston er allerede en legende, trenger knapt si mer om hvordan det blir å høre henne live.

håret mitt

Er det en ting jeg aldri finner ut av her i livet så er det hvordan håret mitt skal være. Trodde jeg fant min ultimate geniale frisør i Bø, men på andre klippen følte jeg det ikke som like vellykket. Som mine trofaste lesere har fått med seg så har jeg blitt brunette etter at jeg kom hit. Fargen var permanent, noe man nå ser i form av kommunegrått hår på toppen, og fint brunt hår lengre nede. Jeg innså i går når jeg studerte speilbildet mitt i en heis med veldig sjenerende lys at noe må gjøre før jul. Men hva??

Skal jeg prøve å bli blond igjen? Dvs risikere å få et skikkelig gulskjær i håret.
Skal jeg vente til jeg kommer hjem og ta midlertidig farge på etterveksten?
Skal jeg farge håret brunt på nytt igjen her nede, dvs med permanent farge?

Når det kommer til luggen min er den like vrang å bestemme utseendet på, som fargen på håret. Skal jeg ha lugg? Altså skikkelig lugg, slik jeg har på det nederste bildet? Eller skal jeg dytte luggen til siden slik jeg har gjort det siste året?

FØR


ETTER


Noe må gjøres med håret uansett, så er det opp til dere hva som skal bli gjort!

free hugs til 1000

Først vil jeg gratulere meg selv med over 1000 som har vært innom her. Dvs, det er ikke 1000 unike brukere, men heller at noen har vært inne på bloggen min 1000 ganger. Rundt 200 av disse er garantert meg selv som har skullet se på listen over andres blogger om noen har kommet med nytt innlegg. Må også gratulere meg selv med å ha skrevet 1000 ord til oppgaven i går. Utrolig hva en Starbucks uten fungerende internett kan gjøre med folk.

Forrige søndag var jeg på markedet i San Telmo. Der opplevde jeg noe som jeg tidligere bare har sett på youtube. Konseptet går ut på at man stiller seg ute på gata med en plakat der det står "free hugs". Mennesker har i stor grad blitt ganske nervøse for kroppskontakt med andre mennesker, og jeg er overbevist om at mange glemmer gleden ved å gi/få en klem. Har alltid beundret disse menneskene som våger å skille seg ut ved å gjøre dette, og der gikk jeg midt i en av San Telmos gater og fikk øye på nettopp en slik mann. Skal si han fikk mange rare blikk av folk som gikk forbi, og ingen så ut til å egentlig vurdere å benytte seg av tilbudet. I et lite sekund var jeg i tvil om jeg torte dette, men dette var heldigvis kun et lite sekund før jeg tok til fornuft. Er generelt ikke glad i å skille meg ut, men for en god sak som dette måtte jeg bare finne meg i det. Jeg gikk bort til mannen, som lyste opp fordi jeg ble et symbol på at det finnes håp i verden (ja, kanskje litt høye tanker om mine egene handlinger). Det var ikke snakk om en liten klem heller, han klamret seg fast til meg og ga meg en skikkelig lang god bamseklem. Folk stirret som bare det, men det gjorde meg virkelig ingenting. Dette skal gjentas en annen gang, og da er det jeg som skal stå der med plakaten. Noen som er med meg?

sol og sommer

Nå kan jeg vel offisielt påstå at sommeren har kommet til Buenos Aires, selv om det fremdeles er to uker til den første offisielle sommermåneden. Vi hadde en liten storm her en natt, som endte i en litt kjølig dag i går. I dag derimot kan vi friste våre norske venner og familie med fint fungerende gradestokker som viser rundt 30 grader.

I dag har jeg faktisk fått gjort noe på gruppeoppgaven vår. Var dermed svært stolt av meg selv en liten periode. Nå derimot har sola kommet og produktiviteten er dermed betydelig lavere, faktisk nærmest ikke-eksisterende. Dessverre. Likevel må jeg nå presse meg til å skrive minst 500 ord til.

Bilder!

Fant ut at det nå var på tide å legge ut litt bilder fra helgen som var ++

Først kommer det en del bilder fra Marcha del Orgullo, også kjent som gay parade. En helt fantastisk opplevelse, med en enda mer utrolig stemning. Følte virkelig at det var samhold, var en sånn dag der alle var glade og pratet med fremmede. Artig å se hvordan mange vakre kvinner etterhvert som en så på dem viste seg å virkelig være menn.











I dag oppdaget jeg noe da jeg var og handlet mat på lokale supermarkedet, Coto. Nemlig en hel del av lignende som dette:

Selve godteriet er rosiner med sjokolade utenpå, så det er ikke så spesielt i seg selv. Det som var fint å se var at det var julegodteri! Nå er julen på vei inn i butikkene, og til en mer passelig tid enn i Norge der den kommer i begynnelsen av Oktober. Hadde ikke med meg kameraet på butikken så derfor "måtte" jeg kjøpe med en (eller to eller tre) poser av disse for å kunne dokumentere funnet for mine trofaste lesere.

Andre kjøp jeg har foretatt meg de siste dagene, og er svært stolt over:


Skoene er forøvrig kjøpt for den fantastiske prisen av 30 NOK! Da var de ikke engang på salg. Flørter nå litt med tanken på å kjøpe ennå et par i hvitt.

Når en går langs Buenos Aires' gater finner man ofte fin gatekunst slik som dette:

Det som står skrevet betyr: "ikke tro at du er alene" eller noe i den duren. Er forøvrig skrevet på bygget til en fabrikk som er sterkt knyttet til lokalsamfunnet og tidlig i dette tiåret okkuperte arbeiderne denne fabrikken da eierne begjærte konkurs. Teksten får dermed litt mer betydning da arbeiderne bodde her inne i 10 måneder i forbindelse med dette og lokalsamfunnet måtte støtte opp for å hjelpe dem med å brødfø familien. I dag gir fabrikken svært mye tilbake igjen til samfunnet i form av lokaler, radio, og kulturelle begivenheter.

valgets kvaler

Sitter nå og skal til å bestille flybillett til Peru. Etter mye om og men har jeg bestemt meg for å dra direkte til Cuzco fremfor å "sløse" bort noen ekstra dager i Lima som var det andre alternativet mitt. Jeg reiser kl 16.00 fra Buenos Aires 25. november, og ankommer Cuzco kl 08.25 dagen etter. Riktignok etter 18,5 timer reisetid og en mellomlanding i La Paz. Planen er å være tilbake i Buenos Aires 7. desember, noe som gir meg ca 11 dager på reisefot. Ved å lande i Cuzco tar jeg en stor risiko når det gjelder høydesyke, men har planer om å sikre meg med alt bibelen min (lonely planet) anbefaler for å forebygge dette, og dermed bli en real pilletygger for noen dager. (Minner meg forresten på at jeg allerede om en uke må begynne å tygge litt på malaria også.) Her er min foreløpige reiseplan:

26. november: ankomst Cuzco. Finne hostellet som skal være booket på forhånd og dermed finne reiseoperatør fortest mulig. Resten av dagen går til sightseeing og shopping i denne visstnok svært fine gamle byen. Kan vel kanskje være en ide å finne bussbillett for videre reise denne dagen også.

27. november: står opp tidlig for å få med meg Machu Picchu før alle turistene invaderer stedet (jada, er turist selv, liker bare ikke å innrømme det helt). Satser på at været kommer til å være på min side, og da blir det også en tur opp på den høye toppen Huayna Picchu for å se ruinene ovenfra. Regner med at hele dagen går med til denne utflukten. Forhåpentligvis tar jeg nattbuss videre til Puno etter dette, en tur på rundt 6-7 timer.

28. november: Ankomst Puno. Finne hostell (ikke booket før bussbillett hit er kjøpt). Dagen brukes på å dra rundt og se på Titicacasjøen, verdens høyestliggende innsjø, med et rikt dyreliv og flytende øyer med små landsbyer på.

29. november: Sightseeing Puno / avreise til La Paz. Avhenger mye av hvordan det er med nattbuss over landegrensa, den er nemlig ikke åpen døgnet rundt.

30. november: La Paz. Sightseeing. Slik jeg har fått beskrevet denne byen er det rett og slett bare en stor bakke. Som danske Tine sa: "står det ei jente og pisser på toppen av byen kan du stå og se på at det renner helt ned til deg nederst i byen". Godt illustrert synes jeg :) Om det blir overnatting her til neste dag avhenger av om det var overnatting her forrige natt. Pga behov for oppbevaring av bagasje er jeg avhengig av å ha et hostell som kan yte slik tjeneste. Forutsetter at jeg allerede har hatt en overnatting her for resten av turen, og reiser dermed til Uyuni på nattestid, en busstur på 13 timer.

1. desember: Ankomst til Uyuni. Herfra vil jeg raskest mulig forsøke å få til en jeep tur inn i Salar de Uyuni, dvs saltørkenen. Tror jeg også her vil se meg nødt til å finne et hostell. Regner med at det ikke er muligheter for tur denne dagen pga at det ikke blir forhåndsbooket, blir det i stedet litt etterlengtet avslapping på dette stedet, en by med 14000 innbyggere.

2. desember: Besøk til Salar de Uyuni. Reiser dermed videre med forhåpentligvis nattbuss til Potosi, en tur på ca 6 timer. Potosi har jeg virkelig ikke noen anelse om hva er for en by, men har forstått det slik at jeg må hit for å bytte buss hvis jeg skal videre til Villazon og grenseovergangen til Argentina.

3. desember: Ankomst Villazón. Med en populasjon på 28000 innbyggere, kan jeg se for meg at dette blir nok en hyggelig liten by å slappe av i. Før grensen til Argentina stenger, begir jeg meg over den til La Quiaca, og tar herfra en nattbuss til Salta, nord i Argentina.

Fra dette punktet er jeg svært usikker på mine valg videre. Det er muligheter for å ta buss inn til Chile, besøke badebyen Valparaiso, og deretter dra like til Buenos Aires. (Snakk om noen timer på buss både til og fra her, noe som ikke gjør noe ettersom bussene er svært behagelige i Argentina). Eller jeg kan dra til Rosario (som jeg tidligere har besøkt og vært fornøyd med), og derfra den korte turen til Buenos Aires. De dumme valgene jeg hele tiden må ta :S

Har nå i hvert fall det jeg synes er en god plan fra start av i hvert fall. Så får vi se hvordan det går i forhold til nattbusser osv, ønsker ikke å booke hostell med tanke på at det faktisk kan skje store endringer. Jeg har gått fra å ønske og reise hovedsaklig i Peru til å utvide mine reiseplaner til å dekke både Bolivia, Argentina og mulig Chile. Nå kom jeg plutselig på at det finnes jo enda et land det er mulig å besøke, nemlig Paraguay, som forøvrig er mye billigere enn Chile. De valgene, de valgene. Noen som har noen gode forslag til meg?

Lurer dere på hvor noen av disse stedene er, eller ønsker mer info, foreslår jeg å ta en titt hos Lonely Planet.
Legger inn et lite bilde hentet fra den viktigste destinasjonen jeg har, et sted jeg har drømt om å reise til så lenge jeg kan huske:

Bildet er lånt herfra og viser Machu Picchu fra sin beste siden, inkludert fjelltoppen jeg vil opp på.

The day zero project

Dette går ut på at jeg setter opp en liste over 101 ting jeg ønsker å gjøre de neste 1001 dagene, enten på regelmessig basis, eller bare noen få ganger. Ble inspirert til å skrive en slik liste etter å ha studert den til Monica Christine, hos henne finner du også link til mer hva det går ut på. For å si det helt basic er dette en liste jeg ønsker å ha for å motivere meg selv til å gjøre alt det jeg tenker at jeg skal gjøre, men aldri tar meg tid til. Og i tillegg bli et enda bedre menneske (selv om jeg synes jeg er et godt menneske allerede nå, og der var punkt nr 89 startet på). Har inntrykk av at det er noen hektiske 1001 dager jeg har foran meg, men tviler ikke et sekund på at jeg får mye ut av det. Har dere noen spm ang hele opplegget, eller noen av punktene er det bare å spørre!

Generell startdato: 10. november 2009
Sluttdato: 7. August 2012

Har også satt noen "regler" for meg selv:
Hvis jeg ikke får utført det som skal gjøres ukentlig/månedlig, må dette tas igjen på senere tidspunkt.
* Begynner først med fra etter nyttår da det er så lite igjen av året og jeg ikke har et eneste ledig sekund etter at jeg har kommet hjem og uansett er i en litt spesiell situasjon her i Argentina som gjør at ikke alt er bare lett
# Avhenger av om Jonas har perm, og selvfølgelig om vi fremdeles er sammen (noe jeg setter som en forutsetning at vi er, ettersom han er den mest fantastiske kjæresten noen kan tenke seg)
Noe av det som skal gjøres flere ganger årlig, regnes bare som å skulle gjøres halvt det siste året pga at det avsluttes i August

Klar for å se listen?



Lange og korte turer
1. Reise til Asia
2. Returnere til Sør-Amerika
3. Reise til et fransktalende land
4. Reise til Øst-Europa
5. Dra på en ferie i Norge
6. Dra til Prekestolen
7. Reise på en spontan tur (enten innenlands eller utenlands)
8. Besøke Karin (venninne fra studiet her i Argentina) og Per-Henrik i Trondheim
9. Besøke Anna og Tommy, Miriam og Erik i Oslo
10. Besøke Randi og Cathrine, og Katrine i Bergen
11. Besøke Kamilla på Hamar (eller var det Lillehammer hun bodde nå?)
12. Besøke Tine og Christina i København (og ha med smash til dem)
13. Dra på minst en hyttetur alene
14. Sove minst en gang under åpen himmel
15. Være oppe hele natten, og se soloppgangen før jeg legger meg
16. Dra på fisketur minst en gang årlig *
17. Plukke molter


Mat, helse sminke og alt annet som kan knyttes opp mot dette
18. Begynne å trene minst en gang i uken *
19. Spise poteter minst tre ganger i uken *
20. Lage fisk minst en gang i uken *
21. Unne meg spa-behandling minst en gang
22. Invitere noen på middag minst en gang i måneden *
23. Ikke drikke meg full
24. Gjøre det som må gjøres for å få en fin og ren hud
25. Bake minst en gang i måneden * (0/31)
26. Spise noe jeg aldri har spist før
27. Bake minst to slag julekaker hvert år * (0/2)
28. Lage minst 50 nye matretter (0/50)
29. Gå på ski minst fem ganger per sesong (0/10)
30. Drikke halvannen liter vann pr dag (0/1001)
31. Servere Jonas frokost på senga minst en gang i halvåret *# (0/5)
32. Lage en kokebok med mine favoritter (inkl bilder), og gi bort
33. Gå på fest uten noe sminke, minst fem ganger (0/5)
34. Gå med kjole på hver fest
35. Bruke tanntråd minst en gang i uken (0/143)


Skole og lesing osv
36. Sitte minst 15 timer på lesesal/skole utenom forelesninger i løpet av hver
av skoleukene * (0/? Usikker på hvor mange skoleuker jeg har i et år)
37. Lese minst 6 ikke-faglige bøker i året * (0/18)
38. Abonnere på minst et magasin årlig * (0/3)
39. Fullføre bachelorgraden min innen normert tid
40. Ta minst et fag fordi jeg vil, og ikke fordi det er kjekt å ha
41. Lese minst en biografi


Sosialt
42. Ta opp igjen kontakten – og holde den – med en gammel bekjent
43. Si at jeg er glad i noen for første gang, og uten annen grunn enn at jeg er
glad i denne personen
44. Være med min nevø, Noah, minst en gang i uka * (0/135)
45. Arrangere årlig juleverksted med gode venner (0/2)
46. Holde grillfest minst en gang årlig * (0/3)
47. Besøke minst et familiemedlem i uka * (0/135)
48. Ha minst fire jentekvelder med mamma i året * (0/10)
49. Ha minst en kveld med brettspill årlig * (0/3)


Kultur
50. Kjøpe sesongkort til alle sesongene på Odd Stadion/Skagerak Arena (dersom jeg ikke fremdeles jobber der, og ikke flytter) * (0/3)
51. Dra på minst en bortekamp med Odd Grenland pr sesong (0/3)
52. Dra på teater minst en gang årlig (0/4)
53. Se 29 filmer (som ikke tidligere er sett), en for hver bokstav i alfabetet
54. Dra på minst en musikal
55. Se Gudfaren-filmene
56. Feire Argentinas nasjonaldag 25. Mai hvert år, med argentinsk mat og
tangomusikk, samt å se på bilder fra oppholdet mitt og sende gratulasjon til
mine argentinske venner. (0/3)
57. Ha filmmaraton med minst fem filmer
58. Dra og se innspillingen av et TV-program (f eks Nytt på nytt)


Hobby
59. Få meg en ny hobby
60. Lage håndlagde kort hver gang noen har bursdag *
61. Fullføre minst to broderier i året * (0/5)
62. Minst en gang i måneden, oppdatere om hvordan det går med fullføring av denne listen (0/33)
63. Lære å ta bedre bilder
64. Lage et ”En dag i livet til Nina” – innlegg på bloggen, med bilder og tekst.
65. Lage en bok med mine favorittsitater
66. Lage en collage med bilder av alle vennene mine
67. Strikke et helt skjerf og gi det bort til noen
68. Pusle et puslespill med minst 1000 brikker


Personlig utvikling og diverse annet
69. Arbeide frivillig for en god sak
70. Melde meg som organdonor
71. Gi 100 kr til en gatemusikant hver gang jeg er i Oslo
72. Skrive brev til minst tre personer i året * (0/3)
73. Skrive julekort til venninner og sende det innen 13. Desember hvert år (0/3)
74. Kjøpe et skrapelodd i måneden som gis til en jeg føler fortjener det * (0/31)
75. Kjøpe hus
76. Bli gravid
77. Være fullstendig ærlig når noen ber om min mening i en sak
78. Bruke handlenett i stedet for plastpose når jeg handler mat
79. Gjøre noe jeg egentlig ikke tør
80. Kjøpe blomster til noen minst 10 ganger uten grunn (0/10)
81. Le til jeg gråter
82. Gråte til jeg ler
83. Hjelpe en ukjent person
84. Sitte alene på en kafé og lese i en bok i over en time
85. Gjøre noe jeg burde angret, uten å angre
86. Få med meg Jonas på fotballkamp #
87. La være å se på TV en uke i strekk, minst fem ganger etter hjemkomsten (0/5)
88. Sette 50 kr inn på sparekonto for hvert mål som ikke oppnås
89. Gi meg selv et kompliment hver dag (1/1001)
90. Gi noen andre minst et kompliment daglig (0/1001)
91. La noen andre gå foran meg i køen på matbutikken minst fem ganger (0/5)
92. Stå opp klokken sju (eller tidligere) hver dag en hel måned
93. Skaffe meg en sparebøsse, og samle alle mynter der
94. Ha alenekveld med Jonas minst en gang i måneden *# (0/31)
95. Lage en ”100 ting som gjør meg lykkelig”-liste
96. Gi bort 5 av skoparene mine til Frelsesarmeen * (0/5)
97. Skrive et brev til meg selv om hva som er viktig for meg nå, og gjemme det
vekk fram til det blir lest siste dagen av dette prosjektet
98. Legge meg før kl elleve hver søndag-torsdag en hel måned
99. Være ferdig med julegaver innen 13. desember, hvert av årene (0/3)
100. Klare meg uten mobil en hel uke
101. Være lykkelig


That's it!

:S

Enkelte dager er man bare full av følelser. Er akkurat som en full innvendig diskusjon. I går og i dag har vært slike dager for meg. Der jeg føler at jeg sitter med store følelsesmessige kvaler jeg bare må finne ut av. Til og med nå som det ikke er noe dilemma annet enn det jeg selv lager. Jeg vil hjem og møte familie! Jeg vil være her resten av livet, akkurat slik det er nå! Jeg savner folk fra Skien! Jeg vil komme til å savne folk herfra! Dermed ser det ut til at det blir mye reising neste år. Kan bli fint å utforske både Stockholm, København og Bærum. Har også fått meg ideen om å ta en kjøretur over til Bergen for å besøke kjente der. Savnet etter Sør-Amerika kommer til å ta overhånd innen de neste få årene, og jeg har full intensjon om å følge disse følelsene og returnere som ren backpacker.

Det som er irriterende med følelser er at de ikke vil forsvinne. Det som er enda mer irriterende er at en ikke vil at de skal forsvinne selv om det virker helt håpløst å ha dem der. Er det en ting jeg aldri har likt, er det mennesker som forsvinner ut av livet mitt. Enten det er ved en krangel, dødsfall, flytting, at en gradvis vokser fra hverandre eller at en rett og slett ikke ønsker kontakt lengre. Har aldri vært noe jeg har forstått meg på, selv om jeg ser at det hender hver eneste dag. Også med meg og menneskene rundt meg. Kanskje det er derfor følelsene dukker opp for tida, fordi jeg er klar over at dette vil skje i hopetall. Jeg har blitt klar over at når noen utenfor huset jeg bor i, nå sier hade til meg. Kan det faktisk være for godt. Det høres svært pessimistisk ut, men hva har vel vi som binder oss sammen der hjemme, annet en en hel del gode minner?

Hjem?

Vurderer ikke å dra hjem, hvis noen fikk forhåpninger om det. Er vel heller motsatt. Etter å ha slitt med delvis hjemlengsel i snaue to måneder har jeg plutselig funnet ut at det bare er denne uke og neste uke før kurset er over. Jeg har blitt glad i menneskene jeg bor med. Jeg har blitt glad i byen. Jeg har blitt glad i menneskene jeg ikke bor med. Dette har blitt hjemme mitt. I skrivende øyeblikk får vi til og med en skikkelig oppvaskbenk på plass. Noen får jeg se en liten stund til etter kurset, mens andre må jeg si farvel til med en gang. Det er visst en del av livet, men å vite at man sannsynligvis kommer til å se noen for siste gang legger en stor demper på det å skulle hjem. Det er faktisk så stor demper på det at jeg ikke vil hjem. Jeg er jo hjemme! Savner folk hjemme også, men de føler jeg at jeg vil få se igjen. Buenos Aires og Sør-Amerika generelt har så mye mer å by på en lille Norge. Jeg elsker hele mentaliteten her nede! Hadde bare de folkene jeg bryr meg mest om her nede blitt værende, og jeg kunne hatt det samme her som jeg har hatt de siste månedene, ville jeg sterkt vurdere å utsette utdanningen min en stund. Eneste jeg ser at jeg kan gjøre framover er å dra hjem til planlagt tid, holde kontakten med de viktigste personene for meg her nede, og få til å treffe dem igjen. Sparepengene mine vil heretter gå med til å besøke Sør-Amerika igjen. For å komme med en skikkelig klisje: jeg vil jo alltid ha minnene..

bestått

Jada, da ble den første gruppeoppgave bestått :) Herlig å få den ute av verden sånn at vi kan virkelig konsentrere oss om den neste, i tillegg til å vite at min nattlige arbeidsøkt har gitt resultater.

Føles som en evighet siden jeg har oppdatert nå, men har faktisk gått i ett her hele helga. Og det jeg har hatt av ledig tid har blitt brukt til tenking, en av mine beste tidsfordriv. Jeg elsker å dagdrømme, om alt mulig. Om noe i livet mitt ikke har gått helt slik jeg har trodd det ville, om jeg har handlet annerledes enn jeg noen sinne trodde lå i min natur, eller om noen plutselig har vendt helt om i meninger liker jeg å virkelig tenke gjennom hva som var grunnen til det eller i beste fall gjennomskue denne personens forsøk på å komme med en hvit løgn. Derfor skal dagen i dag bestå av besøk i japansk hage. Et sted jeg kan sitte for meg selv og tenke over alt det jeg har opplevd den siste tiden.

Lørdag/søndag har vært beste tiden her nede på mange måter. Lørdagen gjorde jeg ingenting før jeg ble kontaktet av Lovisa og hun hørte om vi ikke skulle dra snart. I all hast stelte jeg meg og dro av gårde med Lovisa, Hedda og Christina for å få med oss selveste Gay Parade. Det var en eneste stor fest! En kunne føle et spesielt samhold mellom folk. Var spesielt å se nesten nakne damer som ved et nærmere syn viste seg å virkelig være menn. Paraden gikk fra Plaza de Mayo, og endte opp ved Plaza del Congreso etter rundt halvannen time. Var uvant å se to menn stå på åpen gate og kysse uten å bry seg om alle andre, men det var et nydelig syn med så mange frigjorte mennesker. Planen var å møte noen venner ved Plaza del Congreso, men i stedet støtte vi på tyske Steffi og hennes nye argentinske (med innslag fra Chile, Uruguay/Paraguay osv) venner. Disse ble vårt selskap fram til vi returnerte hjem rundt kl 1.30.

Hjemme var det vorspiel på gang. De andre klarte utmerket fint å overtale meg til å være med ut (gruppepress og tidspress ettersom jeg faktisk ikke har vært skikkelig ute på byen her). Kvelden endte opp (eller skal vi si morgenen ettersom kl var rundt 6) i en park. Der hadde jeg med meg det jeg vil kalle en god bekjent, ettersom jeg ikke vet hva annet en kan kalle en slik person, og de neste timene besto i å gå rundt og snakke om alt og ingenting, klatre i trær, bli bitt av en and (ikke jeg da) og til slutt sove ca to timer midt på bakken. Det sistnevnte var ikke nødvendigvis så trygt, bare å kjefte på meg! Men ville gjort det om igjen, fordi det var en del av hele stemninga rundt hele natta. Jeg kan med sikkerhet si at med så godt selskap, var dette en av de opplevelsene som ikke kommer til å gå i glemmeboka med det første, og som jeg vil sitte å tenke tilbake på med et smil om munnen.

Når jeg kom tumlende hjem halv ti på morgenen var det ikke noen kjære mor for meg, jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle på marked i San Telmo og tid til søvn var det dermed ikke snakk om. Etter litt havregryn er helten så god som ny igjen. Skal innrømme at jeg ikke hadde helt fullt med energi i løpet av gårsdagen, men endte opp med noen kjøp og noen opplevelser mer enn det jeg kom med. Fikk også med meg This is it! Michael Jackson-filmen for de som ikke har fått med seg det. Filmen var etter min mening svært klønete lagt opp, følte at jeg ikke fikk noe sammenheng i det hele, showet derimot ville blitt helt fantastisk! Selv om filmen er klippet til i MJs favør, velger jeg å tro at han var den omtenksomme, ydmyke perfeksjonisten som filmen ga inntrykk av. Verden har uansett mistet en fantastisk entertainer, et musikalsk geni.

Helgens ord: novia = kjæreste
Helgens kulturelle forskjell: når vi tok bussen hjem fra Gay Parade med våre nye "venner" ble både Lovisa og jeg sjokkert da de sitter og åpenlyst snakker om hva de tar av narkotiske stoffer, bl a LSD. For oss er dette uvant, og hadde vi vært i Norge ville vi skygga banen med en gang. Her derimot er slikt legalisert, mye pga at det hjelper for å få kriminalitetstatistikken ned. Vi har fått høre helt fra starten at så godt som alle røyker hasj, og ganske mange driver med sterkere stoffer enn det også. Likevel på en annen måte enn de som bruker det hjemme i Norge og blir sett på som narkomane. Møter man folk her som bruker narkotiske stoffer blir de ikke sett på som narkomane, og du ville aldri gjettet at de var brukere. Uansett bestemte vi oss for å henge litt mer med dem og heller bare takke nei hvis vi ble tilbudt noe.