En fin torsdag

I dag klarte jeg å stå opp overraskende tidlig. Skulle til Skien vgs for å henge opp plakater for Kulturstudier. Ettersom høgskolen ikke opererer med vinterferie, tenkte ikke jeg over dette før jeg stod utenfor en mørklagt skole. Det passet igrunn bra, for nå var jeg uansett kommet meg ut av huset og veien til lesesalen var kort. Der satt jeg fra halv ti til fire og leste og noterte konstant. Klarte etter alle disse timene å komme meg gjennom det grufulle kapittelet om analyse av kvalitativ data på hele 50 sider. I tillegg til at jeg kom meg gjennom en kortere tekst i IT. Det er altså den første dagen jeg virkelig har klart å holde meg sånn halvveis konsentrert om skolearbeid (kommer ikke unna dagdrømmene mine noe sted og tilbragte sikkert en time med å bare glo ut av vinduet). Uansett er det nettopp på lesesalen jeg skal benke meg med oppgave i IT og immateriell rett i morgen.

Mer på kveldstid var det å benke seg foran PC'en og TV'en. I dag var det nemlig semifinaler i curling. Først for kvinner, og nå snart for menn. Tror jeg er litt spesiell når curling er eneste sporten jeg følger med på i OL.
Så nå sitter jeg her med kakao, druer, fersk ananas og is, blir jo nesten ikke bedre da på en torsdagskveld. I tillegg har jeg endelig sendt jobbsøknaden etter at tre snille mennesker har sett gjennom både søknad og cv og sagt at det er godkjent, så da er det bare å vente på svar. Alle dere der ute: kryss fingrene for meg!

Litt gammeldags?

Helt siden den første sommeren vi tilbragte i Kragerø har jeg hatt en hobby. Til tider har dette vært noe jeg har ønsket å gjemme bort og vært flau over, men nå er jeg igrunn stolt over å være med på å føre en håndarbeidstradisjon videre, slik den har gått fra generasjon til generasjon i min familie. Skal riktignok få sagt at den ikke er så sær som den høres ut som, men kanskje litt i forhold til alderen min. Jeg elsker nemlig å brodere! Leter alltid etter noen jeg kan gi broderier til, slik at jeg skal ha en unnskyldning for å kunne starte på noe nytt. I januar ble jeg ferdig med mitt siste prosjekt, en juleløper:

 

(Bildet er lånt herfra).

Etter å ha klødd i hendene de siste ukene fant jeg ut at det nå var på tide å få tak i noen nye prosjekter. To broderipakker fra USA er nå bestilt til den nette sum av 185 kr inkl frakt.

 

  

Et eller annet mystifistisk skjedde her nå, så bildene vil ikke vise seg midtstilt, men det overlever dere nok. Broderiene er bestilt fra everythingcrosstitch.com.

Hva synes dere?

Går også og vurderer et nytt juleprosjekt, særlig ettersom jeg har så lyst til å brodere min egen julekalender. Problemet er bare at jeg ikke er helt fortrolig med om den jeg har funnet og liker er fin, eller om det bare er det disney-elskende monsteret inni meg som tar overhånd. Kan dermed trenge litt hjelp og støtte i valget fra mine kjære lesere.

Hva syns dere? Ser dette godkjent ut, eller er det for lite jul som preger motivet? Skulle jo gjerne hatt et med kun Mikke og Minnie ikledd nissedrakter, og i litt større format, men er jo måte på hvor kravstor jeg kan være også.

Er det forresten noen der ute som vet om et gratis program der man kan legge inn bilder, og så få broderimønster ut igjen?

"Uteliv"

Jeg skal aldri påstå at jeg er noe villmarksmenneske, selv om jeg på mange måter skulle ønske at jeg var nettopp dette. Ble fascinert av boka "Into the wild" som jeg leste rundt nyttårsskiftet, og hvordan Christopher McCandless gjorde opprør mot det materialistiske samfunnet og skulle leve i Alaskas villmark for en periode. Nå leste jeg nettopp på VGs nettsider om en kar her i Norge som gjør nettopp dette (bare at han gjør det i Norge). Dere kan lese artikkelen her. I 30 år har han bodd i snøhuler og jordgrotter. Jeg er fascinert, imponert og begeistret når jeg hører at det finnes dem som har gjort dette frivillig og får det til å fungere. Han lever på minimalt av penger, også når det gjelder forbruksvarer. Jeg beundrer denne mannen! Han må være utrolig sterk psykisk og er i tillegg ikke redd for å gi uttrykk for sine meninger og holdninger. Kan nesten ikke vente på at filmen skal komme på kino/ut på DVD. Gleder meg til å finne ut mer om hvordan mannen ordner sitt daglige liv, og samtidig hvordan han klarte å ta det endelige skrittet fra bare tanken, til det å faktisk leve livet sitt slik som man gjør.

Selv om jeg liker tanken bak et samfunn mindre materialistisk og gjerne liker å tenke at jeg er lite materialistisk selv, skal jeg ærlig innrømme at det krever mye styrke for å klare og leve så lite materialistisk som det han gjør. Jeg har et ønske om å ikke være materialistisk (bare spør Mamma om hvordan jeg reagerer hvis jeg blir kalt en materialistisk), men må nok også innrømme at jeg aldri kunne klart å gjøre som denne mannen gjorde.

En helt vanlig søndag

Søndager må være beste dagen i uka, ingen andre dager man har så god tid til å sløse bort all tiden man egentlig skal bruke på lesing og skolejobbing. I min daglige surfing kom jeg innom en artig side som ga meg mange ideer til mitt fremtidige hjem. Europaller kan nemlig brukes til det meste!

Støl på feil sted?

For noen år siden kjøpte faren min seg et treningsapparat som heter Ab King Pro. Jada, typisk tvshop-apparat. Dette er altså for å trene magemusklene, dere kan se en reklame for den her. Den er faktisk brukt hyppig også (som et sted å legge klær som skal strykes vel og merke).Ettersom vi hadde en storopprydding i huset her en dag ble klærne fjernet fra denne, og det var på tide å faktisk la den føle at den var til litt mer nytte. Jeg trena på den i fem minutter i går, og i dag er jeg støl. Men ikke støl i magen, neida. På tre forskjellige steder i bena, og kjenner det ikke i magen i det hele tatt. Hvordan blir man støl i beina av noe sånt da? Jeg har jo ikke drevet med noe annen trening. Skal love dere at det ikke bare var greit for de støle og ømme musklene mine å traske gjennom snø på postruta mi i dag.

Vanligvis er jeg utslitt og i dårlig humør når jeg har hatt en arbeidsdag som denne, preget av dårlig føre og relativt mye post. Når jeg i tillegg satt fast idet jeg skulle snu i en blindgate trodde jeg at hele dagen ville bli ødelagt for meg. Jeg klarte nemlig den store kunsten å få bilen på tvers i en smal gate, med en snøfonn og autovern helt inntil bilen foran, og en thuja-hekk og liten bakke bak. Heldigvis kom en kjekk prins og reddet meg, og vi fikk tilslutt bilen løs. Og selv om jeg tapte mye tid på det, og så overtida strømme på, så var ikke dagen ødelagt. Tror jeg har savnet jobben min en del mens jeg var i Argentina, det finnes jo ikke en dårlig dag på jobb for tida.

Mr. Fugl

I både TA og Varden står det i dag om trakassering av en lærer på Skien vgs. Du kan lese saken her. Dette vekket selvfølgelig interessen i meg, hvem kunne denne læreren være? Jeg vil bare starte med å si at jeg absolutt ikke støtter verken facebook-gruppen eller telefonsamtalen til denne læreren. Hobby-detektiven i meg måtte derimot inn og søke opp facebook-gruppen for å få med meg hvem dette kunne dreie seg om. Jeg skal innrømme at jeg ikke ble noe særlig sjokkert, noen og enhver har vært irritert og i småkrangler med læreren det dreier seg om, slik det dessverre for han er når en har stillinger som fører med seg de oppgavene han har på jobben sin. Dette vil jeg tro de fleste andre som har gått på Skien vgs kjenner igjen. Selv om han kan være en plage for noen (selv om han rett og slett bare gjør jobben sin), så har han jo ikke fortjent dette. For de som ikke har forstått helt hvem det dreier seg om, se litt på overskriften en gang til og så har du etternavnet.

Men så over til noe helt annet! Jeg må få lov til å gratulere verdens koseligste jente med å endelig ha blitt mamma!

JAAAAAAAAAAA!!!!

At denne dagen kunne bli ennå bedre har jeg nettopp funnet ut. At dagen før en eksamen kan lønne seg å bruke på noe annet enn eksamenslesing har jeg også funnet ut. Det hele startet for noen uker siden da Siri spurte om hu skulle melde oss på quiz med NSB på høgskolen. Jeg var litt tvilende ettersom det kræsjet med spansktimene mine, men valgte å si ja likevel, det var jo tross alt gratis pizza som ble tilbudt og en hvilken som helst gjerrigknark (les student, det høres så mye mer positivt ut) sier vel ja til gratis middag. Vi møtte opp og var innstilt på at det skulle være oss to sammen på lag. Alle de fem andre lagene var rundt 4-5. Halvveis ute i quizen fikk vi derimot med oss en danske og en spanjol som kom litt forsinka pga noen timer de hadde hatt. Vi fikk høre av NSB-folka at det var gratis tur/retur-billett til alle deltagere til valgfritt sted innenfor Norge, noe som hørtes vel og bra ut. Av de to rundene med quiz vant vi den første av dem, og kom ganske bra ut i den andre. Siri og jeg var stort sett de som kunne svarene og de eksotiske gutta var dermed bare med som pynt. Andre runde var spesielt tøff for meg. Juksing (dvs mobilbruk) var strengt forbudt, og der mobilen lå foran meg så jeg at det tikket inn en melding fra Jonas, og jeg måtte vente i nærmere tre kvarter før runden var over. Tortur!

Da begge rundene var ferdig forstod folk fort at det var noen som havnet på delt førsteplass, og vi var såpass selvsikre på at vi var et av dem (og NSB-folkene hintet VELDIG om det). Før ekstrarunden skulle de gå gjennom svarene, og fasiten hevdet at Michael Jackson var født i 1959! Det lyste rødt hos meg, og PC'en til Siri føk lynraskt opp. MJ-fanen i meg var bombesikker. Vi protesterte på svaret, og henviste til Store Norske Leksikon (webutgaven), det var ikke nok for dommerne, og vi så dermed videre på både caplex og wikipedia, som alle bekreftet min påstand. Feilen dommerne hadde gjort var at de hadde sett han døde 50 år gammel i året 2009. Han skulle derimot fylt 51 år senere samme året, og var dermed født i 1958. Jeg hadde rett! Pulsen min slo ganske hardt idet de gikk gjennom poengsummene og rettet. Dommen var så at også det andre laget hadde svart 1958, og det ble dermed ekstrarunde likevel. Vi fikk lest opp et spørsmål og så 15 sekunder til å svare. Første spørsmålet hadde ingen svaret på, og det andre spørsmålet var: Hvem har skrevet Jeppe på Bjerget? Dette visste jeg, men fant ikke fram til svaret. Da kom jo selvfølgelig dansken hos oss med det rette svaret: Ludvig Holberg, og reddet oss! Det andre laget hadde feil svar. Vi var det seirende laget, og som lagnavnet også var: de uovervinnelige!

Premien var ikke mindre enn en billett til en måned med interrail! (Og jeg som tidligere i dag hadde ringt og fortalt sjefen at jeg kunne jobbe heeele sommeren, men det ordner seg nok). Til slutt må jeg bare gni det litt inn til Martin Grøtvik som hadde tilbud om å være med oss, men prioriterte andre ting: du gikk glipp av en interrail-billett!!!!!!

Til alle dere kjente der ute som nå kommer til å klage over at jeg alltid vinner:

1. Kunnskap er makt
2. En må delta for å kunne vinne (og jeg deltar på alt jeg kommer over av konkurranser)

Må også nevne at det er litt artig å tenke på at dette er den tredje konkurransen Siri og jeg har deltatt i sammen, og dette er også den tredje vi har vunnet sammen. Lenge leve Midt-Felemark og de Uovervinnelige!

Tante Nina

Nå er det snart en uke siden min kjære nevø fylte 1 år. Husker fremdeles da jeg fikk beskjeden fra broren min om at han skulle bli Pappa. Vi hadde begge akkurat kommet inn i huset og broren min er på vei inn i et annet rom samtidig som han sier at jeg skal bli tante. Jeg fryser til og står igjen i gangen for å samle tankene mine. Hvis jeg skal bli tante, hvem er det da som skal ha unge, husker jeg at jeg tenkte før det plutselig gikk opp for meg. Etter det har livet på en måte blitt litt forandret. Skal love at jeg følte meg som en gærning der jeg fløy rundt i Sør-Amerika med bilde av nevøen min som bakgrunn på mobilen og viste dette bildet til så godt som alt jeg møtte av mennesker. Og nevøen min er perfekt!

Jeg er så heldig at jeg får lov til å sitte barnevakt for han fast hver mandag ettersom jeg ikke har skole da, og i dag hadde jeg en ekstra lang dag med han. For tiden er det hysterisk morsomt å plassere ting oppå hodet mitt for å se om det blir værende der (selv om alt faller ned fordi det er satt på skjevt). Av min mor, hans farmor, lærte jeg bevegelsene til yndlingssangen hans: ro, ro til fiskeskjær, så vi kan sitte og synge i timesvis (eller i realiteten til tante går lei) uten at han som alle andre klager på sangstemmen min og alle de sure tonene innimellom.

Tror selv at jeg i hans øyne er verdens beste tante, for han er jo bare snill og grei når jeg passer han. Da jeg skulle legge han for formiddagsluren i dag lå han og "snakka" med seg selv i ti minutter før det plutselig ble stille. Det var altså ikke sånn sutring som det ofte kan være når de er trøtte. Maten spiste han opp, og ville til og med ha mer enn det jeg hadde lagd. Høydepunktet mitt i løpet av dagen var da han helt frivillig slipper tak i hendene mine og går noen skritt bortover golvet. Den store fordelen med tanteunger er uansett at når en etter noen timer med konstant barnelek, musikk fra allverdens av leker blir sliten, så kommer foreldrene hjem/henter han. Livet som tante er herlig, og spesielt med en liten gutt som Noah.

(Av respekt for foreldrenes ønsker er dette ikke bilde av nevøen min, men hentet herfra.)

dårlig samvittighet

Jeg sitter nå her med litt dårlig samvittighet. Har jo ikke gitt noe lyd fra meg siden mandag, og det er ikke fordi jeg har ligget døden nær pga sykdom. Var heldigvis så godt som frisk igjen allerede på tirsdag selv om det var skummelt å tenke på å skulle spise mat igjen. Nå sliter jeg heldigvis bare med en hel haug med nys som kommer på rekke og rad, men det stopper vel ikke ei jente som meg, i hvert fall ikke så lenge jeg kan slippe å sitte på eksamen og snufse og forstyrre alle andre. Ja, for det er nemlig en eksamen som plutselig dukket opp på tirsdag. Jeg har jo visst om den en stund, men 16. februar har virket som så langt fram i tid, og nå plutselig har jeg jo måttet sitte (og må fremdeles en del timer til) og lese til den. Det er riktignok ikke verdens vanskeligste fag, informasjonsteknologi. Mye av det går på hvordan en data fungerer, enkel bruk av word og excel og litt datasikkerhet.

Min store interesse for selve dataens funksjon får meg til å tenke tanken jeg har tenkt så mange ganger før: jeg skulle vært en gutt. Ta riktignok dette med en klype salt. Jeg ELSKER sippefilmer, jentekvelder og det å skravle i timesvis av gangen, men legger merke til at jeg egentlig interesserer meg for en del gutteting. Jeg husker at da jeg gikk på slutten av barneskolen begynte jeg å interessere meg for å koble ting sammen. Visste ikke helt hvilken funksjon forskjellige kabler hadde, men var det et sted de passet inn, så var det nok der de var ment å være. Tror jeg i perioder også var litt inne på tanken om å bli elektriker (ikke at jeg nå tror det hadde vært noe for meg, jeg som er livredd for å få støt). Nå, de siste to-tre åra har jeg også hatt en økende interesse for å lære meg hvordan biler fungerer, og etterhvert også å mekke på de. Har en drøm om å en gang kjøpe en gammel utslitt bil, og leke litt "pimp my ride" for meg selv. Hvor herlig hadde det ikke vært med et prosjekt stående ute i garasjen. Forhåpentligvis kan jeg jo lære meg noe nytt nå etterhvert som Knerten (min vakre lille Baleno) snart begynner å innse at den blir eldre den også, og småfikse litt etterhvert som noe går galt.

 Dette er omtrent sånn Knerten ser ut, bildet er lånt herfra.

Har allerede planene klare for sommerens prosjekter:
1. Slipe ned og lakke spoileren på nytt.
2. Bytte viskermotor på luka bak.
3. Ordne opp i kosmetiske mangler på innsiden av bilen.
4. Vurdere å få nye terninger på plass (ja litt harry skal man jo være).
5. Gi motoren en skikkelig velfortjent vask.

Innen den tid må jeg derimot ty til min gode kamerat, Kristian, for å prøve å finne ut av hvor oljelekkasjen i motoren kommer fra og evt bytte pakning (Jonas sine ord, ikke mine så jeg vet ikke helt hva det innebærer enda, men det blir spennende å se.)

Tross maraton i eksamenslesing ser denne helga ut til å inneholde mye bra. Kan blant annet nevne wokmiddag i dag, pita i morgen med sjokolademuffins til dessert, og så fastelavensboller på søndag. Ja, det stemmer, denne jenta er glad i mat (selv om det ikke syns på henne og hun for tiden er superstolt fordi hun nå har helt naturlig gått ned de kiloene hun gikk opp i Argentina). Ettersom det er valentinsdagen på søndag føler jeg også at jeg har en unnskyldning til å stenge meg inne på rommet mitt i kveld med en hel haug med klisje-filmer og en fruktsalat. Må forresten ikke glemme at min kjære mor meldte om at det har kommet en pakkelapp til meg i posten i dag, må innrømme at jeg er svært spent på hva det kan være.

En historisk begivenhet!

Som alltid dro jeg opp til Bø på ettermiddagen i går ettersom mine første timer (av de jeg møter opp til) begynner kl 17. Jeg rakk akkurat å komme meg på plass før timen begynte. Etter en halvtime begynte jeg å forstå at noe ikke var helt slik det skulle være. Magen min oppførte seg som om den var sulten, problemet var bare at det ikke var så lenge siden jeg hadde spist. Jeg så konstant på klokka og telte ned minuttene til første pause. Ryggen begynte å gjøre vondt, og jeg forsto at jeg burde komme meg hjem så fort som mulig. Jeg hev meg ut av klasserommet når pausa starta, med sekken på ryggen, hastet bort til bilen min, og kjørte litt vel fort over fartsdumpene i 30-sona på vei hjem til Polet (kallenavnet på hybelen min ettersom den ligger i andre etasje på polet, og det var også dette som ga navn til bloggen min). Det hadde gått opp for meg nå hva som sannsynligvis var i ferd med å skje. Pose ble puttet oppi søppeldunken min. Vann ble fylt opp på flaske, og papir ble gjort klart. For første gang (i edru tilstand) siden barneskolen har jeg nå kastet opp. Det er vel sånn det blir når en plutselig har litt småunger i familien. Men jeg som var så stolt og faktisk møtte opp til en mandagstime med spansk (har bare vært på den første av dem), og så klarte jeg meg bare den første av 4 timer. Etter å ha syntes synd på meg selv i halvannen time, var det på tide å komme seg hjem til Skien for å få litt mer medlidenhet. Etter superinntak av marie-kjeks og cola (en stor fordel med å være syk: kan drikke cola) ser det nå ut til at det verste har gitt seg. Dessverre er jeg stuptrøtt etter å ha våknet annenhver time i natt, og ryggen verker fortsatt. Tygger nå paracet og ibux, og satser på at det skal ordne det meste.

Til alle dere der ute som har trua på seaband, det funker ikke når man er kvalm pga sykdom slik jeg hadde håpet på.

Stem!

Fikk i dag en link fra Siri om at jeg måtte gå inn på en link og stemme på et bidrag til One Call Winter Camp 2010. Tenkte at jeg fikk støtte opp, og en av kandidatene i gruppa jeg skulle stemme på er jo faktisk en jeg har et fag med dette semesteret. Hele gruppa er fra Telemark (Bamble og Kragerø), og hvem kan vel si nei til å støtte opp lokale guttær? Så hiv dere inn her og stem på "Maskinene"! De har allerede mange stemmer, men med noen andre grupper hakk i hæl, skader det ikke med mange flere stemmer.

Mor og datter

I mange år følte jeg meg som en raring der jeg var den eneste jenta i klassen som var så godt som bestevenninne med mora si. Og så kom det en ny serie på tvnorge en vakker dag, Gilmore Girls. For de som ikke kjenner til denne serien, handler den om en mor og en datter og deres vennskap. Etterhvert blir også kjærlighetslivet til disse to damene viktigere og viktigere i serien. Dette vennskapet mellom mor og datter er nydelig, og de er så spesielle og ofte ganske interne. Det er rett og slett herlig å se på "samspillet" mellom dem der de prater dobbelt så fort som vanlig og er seg selv fullt ut (kanskje ikke så rart med alle byens særinger).

Da denne serien kom på skjermen ble det kult å være venninne med sin egen mor, og jeg stilte gledelig fram med hodet høyt hevet og var så fornøyd for at jeg hadde nettopp dette med min mor. Skal love dere at jeg har hørt opp gjennom årene hvor heldig jeg er som har det vennskapet, men det har jeg jo alltid vært klar over selv også. Akkurat som mor og datter i serien, har også mor og datter i virkeligheten sine opp og nedturer, både for seg selv og i vennskapet. Det som er så herlig med å være venninne med sin mor er at en vet at uansett hvor mye en hyler og skriker til hverandre, eller hvor lite en i perioder snakker med hverandre, så er en der for hverandre uansett. En mor er ikke ei venninne du vokser fra, fordi du vet at du i stedet må vokse med henne. Håper jeg er så heldig at jeg får det samme forholdet til min egen datter når den dag kommer.

I løpet av seriens sesonger sitter man og ler, gråter, smiler og ler av disse menneskene man blir kjent med. Snakker du med en fan av serien, mener denne at Lorelai og Luke alltid vil høre sammen, og har garantert også mange begrunnelser for om Dean, Jess eller Logan er den rette for Rory. Nå for tiden når jeg bor i Bø og Mamma er igjen hjemme i Skien, kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn å få en daglig dose med mor-datter forhold via denne serien.

 

(Bildet er lånt herfra).

Du kan forøvrig delta i konkurransen om å vinne hele denne sesongen hos Reidun Beate, i tillegg til flere andre kjente og kjære serier. Hu er jo så snill og god som legger ut en konkurranse med dette som premie.

Overraskelse!

Hvem hadde vel trodd dette! Jeg skal nå ha et innlegg som faktisk involverer bilder. Da jeg var på reiselivsmessa for to uker siden klarte jeg selvfølgelig å glemme igjen kameraet mitt hos noe stefamilie vi besøkte i samme slengen. Denne helga var stebroren min så snill at han tok seg en ekstra Skienstur for å levere kameraet til meg. Tror aldri jeg har hatt så lyst til å både ta og legge ut egne bilder på bloggen som i disse to siste ukene. Oppdaget til min fornøyelse hva slags flotte bilder som fantes der også. Av de nærmere 200 bildene er sikkert 150 av dem med verdens nydeligste gutt avbildet, nemlig nevøen min. Skulle gjerne lagt ut bilde av ham, men velger å respektere foreldrenes ønske. Om noen likevel vil vite hvordan han ser ut er det bare å komme på besøk her på hybelen min og se seg litt rundt på veggene. Angående hybelen min, er det dette jeg nå skal vise bilder av. Tror ikke jeg tidligere har gitt dere et lite innblikk i det koselige lille krypinnet jeg har her.

 

  

  

Det er ikke stort, men det er jo ikke jeg heller så da gjør det jo ikke no. Dessuten blir man påminnet hvor lite man egentlig trenger i hverdagen når man ikke har plass til å ha alle mulig verdens ting tilgjengelig hele tiden. Likevel var jeg på en liten shoppingrunde i dag. På skolen hørte jeg nemlig rykter om at det var posesalg hos bokhandelen Akademika. Håpet var stort om at det skulle finnes i hvert fall en bok som kunne være aktuell for neste semesters emner, men der måtte jeg nok bli skuffet. Derimot fant jeg dette lekre utvalget:

Det vil si sju reisebøker til nært og fjernt, to romaner, en biografi, to fagbøker, en liten søt bok med kjærlighetsbrev og et språkkurs i italiensk. Kan ikke klage med en sånn fangst. Dette kom totalt på 160 kr! Og det ble ikke akkurat noe mindre beløp når jeg snubla over et salg på *noe* (i tilfelle brodern og dama leser bloggen) og nevøen min har bursdag om en drøy uke. Da måtte jeg jo bare kjøpe mye da, men jeg er jo tante og mener å huske at det sto i arbeidsbeskrivelsen at tanta måtte være sjenerøs og like å skjemme bort nevøen.

Ettersom jeg gjorde den geniale feilen å sove med vinduet oppe i natt og kjenner at forkjølelsen bare sniker seg på, gjør jeg som dama til Morfar og velger å tro at alt kan kureres med hvitløk. Derfor sitter jeg nå her med en hel hvitløksbaguette og skal straks sette i gang en film. Hvem sier at man ikke kan kose seg uten godteri?

London isn't calling

Etter mye prating fram og tilbake, og en ganske lang ventetid på svar fra kontakten vår i London, tok Siri og jeg en avgjørelse som føltes mye større og viktigere enn den egentlig er. Vi valgte å avlyse turen vår til London. Det var Jonas' perm fra militæret, lite tid til å ta en tur over bekken, og lysten på å spare pengene til en senere litt større reise som veide tyngst for min del. Når Siri samtidig var enig i at dette kanskje ikke føltes helt riktig nå, var det slik det endte. Noen ryanair-billetter fattigere (de er jo tross alt ikke så dyre uansett), og med en annonse på finn.no for å bli kvitt transportkortene jeg hadde insistert på å kjøpe, ser vi nå fram mot en uke her i Bø. En uke med kjæreste og premiere på studentrevyen står heller på planen for min del, i tillegg til ettårsdagen til verdens største kjekkas (som forøvrig gikk laaaaangt alene over stuegolvet i går). Det er litt merkelig å tenke på at jeg nå faktisk har avlyst min første reise noensinne! Hvis noen har lyst til å overta transportbillettene som varer i perioden 7. - 13. feb, er derfor bare å si ifra!