Delvis ny blogg!!!

Etter en stund med nach i går var det noen som tipset meg om en ny adresse for bloggen. Synes at det sender litt feil signaler å ha vinmonopolet i bloggadressen, for jeg husker knapt når jeg sist var innom et vinmonopol, og jeg bor jo dessuten ikke i andre etasje på Polet i Bø lengre. Det som var viktig for meg når jeg skulle ha en ny adresse var at det ikke skulle være en altfor stor endring fra den nåværende adressen. Dermed endte det i... *trommevirvel*

ninamonopolet.blogspot.com

Synes dette passer bra fordi det er jo jeg som skriver på bloggen og som dermed har monopol på å kunne fortelle om mitt liv fra mitt ståsted.

Vil også takke alle jeg var med i går kveld/natt for en fantastisk fest!!!

livets mange valg

Av og til hender det noen ting som gjør at livet gir deg litt perspektiv og får deg til å forstå at en kanskje har det ganske så greit likevel. Den som fikk meg til å tenke på dette nå var en av de gutta som bodde i Pichincha-huset i Buenos Aires. På facebook har han nå publisert sitt vanskelige valg: "kocka i Alperna eller frilansa i Chile?" For mange av oss er dette et valg en bare drømmer om å en gang stå overfor.

Det viktigste å huske på uansett om det er et lite detaljvalg eller en stor viktig livsendrende avgjørelse en står overfor er at uansett hva en velger så kommer det både noe godt og vondt ut av det, og at en tar lærdom av alt. Det skal jeg love at jeg har gjort de siste dagene, og ikke minst kommer til å gjøre det neste året ettersom jeg står overfor valg vedrørende videre utdanning i forhold til fast jobb. (For ikke å snakke om den viktigste avgjørelsen: skal jeg kjøpe meg hund nå eller ikke?)

reklame på bloggen og luktsamler

Føler meg litt forplikta til å fortelle at det ikke er jeg som styrer reklamen på bloggen, det er tilfeldig hva som kommer opp. Så hvis dere ser noen lettkledde asiatiske damer, så er ikke det mitt verk.

Forøvrig består dagene mine av ønsker om å løpe fra meg litt og få ut alt oppe i topplokket og delvis sommerfuglene (fordi disse er onde), og en fryktelig lyst til å løpe gjentatte ganger inn i en vegg. Hvis noen sånn helt ut av det blå vet hvordan man får "samlet" opp en lukt slik at den aldri forsvinner og en kan ta den fram når en vil, så tar jeg gjerne imot alt av forslag med en stor takk :)

Lille frøken umulig

Hvorfor skal det alltid være sånn at man vil ha det man ikke kan få? Hvorfor klarer vi ikke bare å nøye oss med at akkurat det vi har er bra nok? Og når en først klarer å finne ut av at en har det bra akkurat sånn som en har det, så kommer det mange tilbud som er både bra og som hadde vært perfekt for bare en liten stund siden.

Borte bra, men hjemme best

Jada, da var det vel på tide å gi lyd fra meg. Jeg har ikke blitt kidnappa av mafiaen på Sicilia eller noe lignende. Sannheten er at jeg dro hjem igjen allerede 13. august. Av egne grunner som jeg velger å holde for meg selv. Men kan si til alle der ute at det ikke var noen dramatikk rundt det og at jeg ikke har opplevd noe galt i Italia. Hadde en liten tur ned igjen sammen med Pappa og dama hans i slutten av august for å feire bursdagen min.

Nå har jeg derimot kommet meg vel til rett i min egen leilighet. Eller dvs, den er jo ikke min egen, men jeg leier den helt alene. Det er fint å vite at jeg har et sted som jeg kan styre og ordne (nesten) akkurat sånn som jeg vil. Nå er alt av møbler på plass, i hvert fall det jeg hittil har av møbler. Det blir i tillegg en liten ikea-tur i nærmeste framtid for å få handlet inn litt ekstra av både smått og stort. I tillegg er det sterkt ønsket at jeg besøker både gamle og nye kjente der inne i hovedstaden. Føler at tida ikke strekker helt til denne høsten. Har vært fast bestemt på at jeg skulle til København for å besøke Tine (venninne fra Argentina), men så har jeg jo også mange kjente på Lillehammer, for ikke å snakke om i Trondheim. Foreløpig er det kun det førstnevnte som er helt aktuelt nå i høst, så får jeg håpe at det plutselig åpner seg opp en hel masse ledig tid.

Men nå er det på tide å bruke tida på skolen til noe mer fornuftig enn blogging og surfing.

Catania

Catania er mye bedre sted enn Palermo, men fremdeles fòler jeg meg ikke helt hjemme slik jeg pleier aa gjòre i Italia. Det er liksom noe som mangler, og som jeg ikke helt klarer aa sette fingeren paa. Satser dermed paa at det bare er fordi jeg har reist til feil steder. Som dere ser av overskriften, har det blitt litt endring i reiseruta mi. Syracuse ble rett og slett droppet fordi det var altfor tidkrevende og tungvint aa komme seg dit. Derfor ble det Catania tidlig i dag morges. Har faatt med meg mesteparten av det som er verdt aa se her i byen, takket vaere et nytt bekjentskap i en slovaker som bor paa samme hostell som meg. Samme fyren minnet meg paa hvor irriterende det er aa reise med en som ikke eier retningssans, noe som fòrte til en ekstra lang gaatur. I morgen tar vi sammen bussen til Etna, eller saa langt naer vi komme i hvert fall, og saa en overpriset tur med kabelvogn opp mot toppen. Paa kvelden baerer det for min del videre med tog til Bari, enda en endring i reiseplanen. Opprinnelig skulle jeg til Tropea, men mangel av overnatting til en fornuftig pris gjorde at dette ble revurdert ganske kjapt. Toget i Bari tar ca 12 timer, noe som gjor at jeg faar spart inn penger paa en overnatting. Haaper Bari er et sted jeg kan trives og at alt virker bedre der, enn her paa en italiensk òy som fòles saa langt fra Italia som overhodet mulig. Derfra blir det dagstur til Alberobello, fòr jeg eventuelt vurderer aa ta turen til Spoleto, en by jeg i lang tid har ònsket aa dra innom. Derfra finnes det muligheter for dagsturer til den koselige lille lansbyen Norcia som jeg allerede har vaert i noen ganger. Fòr det hele avsluttes i Spoleto, eller omraadet deromkring.

Vil forresten sende en stor takk til min kjaere Pappa som ordnet med operabillett for meg. 29. august paa et utendòrs amfi i Verona, ser jeg den kjente operaen Aida. Det skal bli koselig kan jeg tenke meg :)

Tror foròvrig dette er det lengste jeg har vaert i "Italia" uten aa hòre Lene Malin bli spilt paa radioen. Musikken som blir spilt er likevel akkurat den samme som der hjemme..

Arrivederci!

Palermo

Har naa funnet meg til rette paa hotel Firenze i Palermo. Sover paa rom med to canadiere, og en hittil ukjent fyr som dukka opp etter at jeg hadde lagt meg. Forsteinntrykket av Palermo er ikke det beste, dette er en storby. Det stedet jeg spiste paa i gaar var altfor turistifisert, og kelneren kunne svenske og danske gloser. De som kjenner meg vet at dette er slike restauranter jeg egentlig ònsker aa holde meg borte fra. Dessuten var tre av seks retter som ble servert mens jeg satt der, feil rett, deriblant min egen. I dag venter masse gaatur rundt i byen, samt bestilling av enten buss eller tog til Syracuse. Lengter etter fastlandet og litt mer kjente stròk.

Reiseruta er naa som fòlgende:

Tirsdag: Palermo
Onsdag: Palermo --> Syracuse
Torsdag: Syracuse --> Etna --> Messina (hvis dette er mulig)
Fredag: Messina
Lòrdag: Messina --> Tropea
Sòndag: Tropea
Mandag: Tropea --> Bari (litt usikkert pga daarlig med togskinner mot òst av landet)
Tirsdag: Bari / dagstur til Alberobello
Onsdag: Bari --> Sorrento
Torsdag: Sorrento
Fredag: Sorrento --> Napoli (Karsten kommer!!)
Lòrdag: Napoli (dagstur til Pompeii?)
Sòndag: Napoli
Mandag: Napoli
Tirsdag: Napoli --> Roma
Onsdag: Roma --> Pearo (Karsten drar hjem igjen)
Torsdag: Pesaro
Fredag: Pesaro --> Verona
Lòrdag: Verona
Sòndag: Verona --> Bologna
Mandag: Bologna
Tirsdag: Bologna --> Firenze
Onsdag: Firenze
Torsdag: Firenze --> Bologna (hjemreise)

Som alltid er jo planer til for aa endres, og jeg vurderer nesten aa droppe Bari og àstkysten for aa kunne vaere mer i nord av landet, hittil fòles det mer som hjemme enn her i sòr.

Plutselig voksen!

Etter litt press fra riktig person i tillegg til et ønske om dette på en stund og realiteten med at det ikke kommer inn noe stipend hvis jeg bor hjemme, førte til at jeg nå bestemte meg for at jeg ønsket å flytte hjemmefra. Denne gangen ikke til noe kollektiv jeg kommer til å rømme fra så fort jeg får sjansen, men heller til et godt kjent sted med mange gode minner, for ikke å snakke om fester og filmkvelder.

Letinga etter et sted å bo viste seg å være vanskelig, enten var det for dyrt eller så var jeg for sent ute med å ringe. Jeg vred alt jeg hadde av hjerneceller for å komme på noe, da det plutselig slo meg at mine to gode venner Magnus og Katarina har kjøpt seg hus og flytter inn i disse dager. Stedet Magnus bodde på før, har plutselig blitt mitt nye hjem.... i hvert fall for et år.

3. september er dagen da jeg planlegger å flytte inn. Gleder meg nesten like mye til å pakke sammen sakene mine hos Pappa som jeg gleder meg til å pakke sekken og reise til Italia. Plutselig er det på tide for meg å stå på mine egne ben (med unntak av de gangene jeg må låne vaskemaskinen til Pappa).

For de av dere som ikke vet hvor jeg nå skal bo, så kan jeg si at det er såpass sentralt som i TA-bakken. Gleder meg :)

hjemreise

Og plutselig fikk jeg et tips fra min kjære far om at Bologna er like i nærheten av Firenze, der jeg skal være nest siste dagen. Derfor har jeg nå bestilt flyreise til Torp fra dette stedet. Pris for flyreisene totalt: 650 kr!! Og dette er med 15 kg bagasje. Dette blir bra. Italia, her kommer jeg!!

Edit: og hjemreisen er på kvelden 2. september :)

Det er utrolig! Jeg har faktisk noen timer med dødtid hjemme hos meg selv. Har ikke hatt det slik på noen uker nå, og må innrømme at jeg egentlig liker at det hele tida skjer noe. Selv om det til tider går utover søvnen når jeg ikke kommer meg hjem til senga i en fornuftig tid. Det jeg synes det er kjedelig at det går utover er planleggingen av turen til Italia. Planen var å ha en reiserute klar omtrent på denne tida, men jeg har jo ikke hatt tid til å sitte med guideboka for å se hvor jeg skal dra. På grunn av flybilletter som stadig blir dyrere har jeg nå derimot endelig fått bestilt flyturen ned. Avreise: 9. august kl 10.50. Noen som stiller opp som sjåfør?

Sommeren er her!

Dette er den eneste frihelga mi fram til jeg drar på ferie til Italia i August. Fram til det er det jobbing 6-7 dager i uken. Starten på sommeren kunne nesten ikke vært mer perfekt ettersom dagene har vært fylt av mer sosialt liv enn på lenge. Både med gamle og nye bekjentskaper. Det går selvfølgelig utover nattesøvnen siden det ikke alltid er like lett å komme seg i seng til klokka ti når alle andre ikke starter på jobb før kl 10 på dagen og lignende, men sånn får det heller bare være :) God sommer alle sammen! Nå stikker jeg av gårde på hytta i Tuddal!

savn!

Dette er stedet jeg vil tilbake til. Stedet som forandret meg!

Nordmenn!

Her om dagen møtte jeg en gammel venninne av mora mi, og søsteren hennes. Vi ble stående å skravle (dvs de sto og skravle ettersom det er nærmest umulig å få inn et eneste lite ord med dem tilstede). Ettersom jeg ikke hadde snakket med dem siden før jeg reiste til Argentina, ble det jo selvfølgelig litt snakk om oppholdet mitt og at jeg gjerne vil flytte utenlands igjen, gjerne litt mer permanent. Søsteren har selv vært både mye ute og reist, men også bodd utenlands, og jeg likte mye av det hun sa: Når en først har vært utenlands på den måten, så er man forandra. De som ikke har hatt lignende opphold forstår ikke hvordan det er, og hvilket følelse det gir deg.

Det var så herlig å endelig føle seg forstått. Jeg sto der med en likesinnet. En som vet akkurat hva som går gjennom tankene mine nå. Plutselig hadde jeg også forklaringa på den manglende forståelsen fra mange andre i forhold til min eventyr- og reiselyst, ønske om kultursjokk, og ikke minst ønske om å gjøre noe annet ut av livet mitt.

For hver dag som går blir jeg bare mer og mer bestemt på at det er dette jeg vil. Jeg, Nina Aas Tonning, ønsker å oppleve verden! Ikke bare på ferier, nei, jeg ønsker å flytte rundt til alle verdenshjørner. Vet at det neste året kommer til å bli tøft for meg. Som singel kan jeg være temmelig guttegæren (ja, har endelig begynt å innrømme det og være stolt av det), og det å vite at jeg må holde meg unna dating neste året av frykt for å knytte meg til en person som hindrer meg i å oppnå drømmene mine er til tider vanskelig å tenke seg at er mulig. Tror derimot at det er noe jeg vil vokse svært mye på. Det neste året skal det være Nina som skal være i fokus! Nina skal dessuten bli tryggere på seg selv og lære seg til å virkelig mene at hvis noen ikke liker henne, altså meg (hvordan havna jeg i 3. person?!), så får det være deres problem.

Vil helt på tampen, før jeg sovner, få komme med en takk til en person fra fortida. Dette er en person som minnet meg på hvor trangsynte enkelte kan være, og hvor glad jeg er for at jeg får kommet meg ut i verden og sett det media skriver om slik at jeg kan danne meg min egen mening fremfor å bare ta noe for gitt fordi noen journalister skriver at det er sånn og sånn. Så takk, jeg er nå enda sikrere på at dette er det rette for meg!

ferie!

Jeg skal ikke beklage for lite blogging, det er for meg rett og slett et tegn på at det er mye som skjer. Noen er kanskje nysgjerrige på alt hemmelighetskremmeriet mitt, og jeg kan nå avsløre at jeg ikke kommer til å avsløre hva det handler om. De som jeg føler har grunn til å vite noe, har allerede fått vite hva det gjelder.

Var på Whitney Houston konsert i Stavanger i går. Kom dit med lave forventninger, og det er vel kanskje derfor jeg er fornøyd og kritikerne ikke er det. Nei, det var ingen kjempekonsert, men det var herlig å se en legende som henne, og det var fantastisk å føle på stemninga. Jeg mener at enhver konsert har sitt spesielle øyeblikk som gjør at du tenker pengene var vel anvendt. For meg var dette øyeblikket i løpet av I will always love you. Hun startet litt tregt og alle var spent på om hun skulle takle det, spesielt etter at det ikke gikk fullt så bra med denne sangen i København. Da hun derimot satte for fullt igang med refrenget og slo skikkelig til med den kraften i stemmen som vi alltid vil ønske å huske henne for, begynte en etter en å reise seg fra sitteplassene sine. Det spredte seg bakover akkurat som "bølgen" og det var rett og slett en fantastisk opplevelse.

Dama har slitt en del med stemmen sin, noe som vi også kunne høre til tider. Hun hostet stadig og tok ofte pauser midt i setninger selv når hun snakket fordi stemmen ikke var helt i orden, slik hun også har sagt tidligere at har vært problemet. Det at dama har lagt på seg et betydelig antall kilo vil jeg også påstå at kan ha påvirket til at stemmeprakten hennes simpelthen ikke er like praktfull lengre. Sangene var derimot mixet og trikset med slik at kordamene og -mannen fylte inn særdeles godt der Whitney selv ikke kunne. Hadde dette vært en konsert i hennes storhetstid på 80-tallet skal jeg innrømme at jeg hadde vært direkte skuffet, men ettersom dette er et comeback og dama har blitt noen år eldre OG i tillegg sliter med en stemme og hals som ikke vil samarbeide helt, er dette helt godkjent. For meg var det også nydelig å se hvordan hun hadde en "tribute" til hennes gode venn, Michael Jackson, både ved å spille hans musikk før og etter konserten, og ved å snakke varmt om ham i noen minutter. Skal jeg gi et terningkast vil det være en firer! I løpet av konserten var det én mann som buet, og jeg skal love dere at han fikk hele salens stygge blikk rettet mot seg.

Er stolt av meg selv om klarte å få både min kommende svigerinne og meg selv helskinnet hjem innen klokka slo seks i dag tidlig. 6,5 timers kjøring inkl fire pauser er ikke så dårlig synes nå jeg. Fikk tvunget i meg litt kaffe som hjalp meg med å holde meg våken. Om det var koffeinen selv som gjorde det, eller det faktum at det sikkert har en psykisk innvirkning på meg i og med at jeg aldri har drukket kaffe er noe å fundere over. Våken var jeg i hvert fall hele veien. Er mildt sagt redusert i dag ettersom det bare ble fire timers søvn før jeg måtte sitte litt barnevakt. Med en gullunge som nevøen min var det derimot ikke noe problem å være litt redusert, han sov så greit mesteparten av tida jeg var der. NÅ er det på tide å komme seg ut i finværet og bli solbrent på magen også!

blå.. eeeh... torsdag?

Jeg har tatt på meg et lite prosjekt med å ordne det litt fint i gårdsplassen hos Morfar. Det innebærer mye slitsom luking innimellom jordbærplanter. Forhåpentligvis blir det et fint blomsterbed der etterhvert. Kom meg sent opp dit i går, så i dag skulle jeg i hvert fall komme meg tidlig av gårde. Men den gang ei. Akkurat idet jeg skulle gå ringte en av foreleserne jeg har hatt i Bø ang begrunnelse på ene eksamenskarakteren. Tok meg nøyaktig fem minutter å forstå at jeg egentlig bare skal være glad for at jeg fikk den karakteren jeg fikk. Etter en lang samtale med denne karen, som er en blanding av presten på julaften i Skien kirke og en barnehageonkel, skulle jeg endelig komme meg ut i bilen og opp til Morfar. Måtte bare innom Spar en liten tur først, og godt var det. Den som tydeligvis har punktert i garasjen, eller eventuelt 20 meter fra huset, det er meg! Kunne ikke skjønne hva det var som bråkte så fra bak på bilen min, men da jeg kom til Spar fant jeg jo fort ut hva det var.

Jeg er så heldig at jeg har en bror som gjerne kommer og hjelper meg med sånt no. Problemet er jo ikke å vite hvordan en skal bytte hjul, problemet ligger vel heller på manglende muskler som gjør at boltene er umulig å få rikka på. Mens jeg sto der og venta på broder'n tenkte jeg at jeg kunne jobbe litt med det andre prosjektet jeg har på gang nå, nemlig å pusse vekk lakken på spoileren min sånn at jeg kan få omlakkert den (helst uten vablene som kom forrige gang den ble omlakkert). Heldigvis hadde jeg sandpapir i bilen, så da var det jo bare å sette igang. Et lite tips til alle dere der ute: ikke puss i motvind! Siste halvtimen nå har jeg derfor hatt noen store korn i øyet. Behagelig? Ikke akkurat! Håper og tror at en sminkeserviett hjalp meg med å fjerne det, men legger nok godt merke til det om det fremdeles er der i morgen.

Håper dere alle har hatt en litt bedre torsdag enn meg!

siste eksamen

Sitter her nå og venter spent på at min siste eksamen dette semesteret skal starte. Det er en eksamen jeg har tatt før, og strøket på (en av de jeg tok i høst og satsa på at jeg skulle bestå til tross for at jeg ikke leste). Lurer på hva som gjorde at jeg plutselig ikke var like opptatt av karakterer lengre (selv om det har kommet litt tilbake pga ambisjoner om master i Storbritannia). Nå har jeg den innstillinga at jeg er fornøyd bare jeg består. Har fått lest litt, men definitivt ikke nok. Satser på at vi får kontantstrøm, annuitet og rente, men tror dessverre det vil snike seg inn en oppgave som bygger på kapitalverdimodellen, for de av dere som forstår hva det vil si.

Etter eksamen i dag skal jeg gjøre mitt beste for å huske at jeg må en tur innom skolen for å be om begrunnelse på en eksamenskarakter, og eventuelt klage på den samme. Tror sensor var en grinebitter, og da kan det jo ikke skade å få en annen persons synspunkt. Får jeg derimot dårligere karakter ved en klage så er dette uansett en karakter jeg ønsker å ta opp så da er det ikke så farlig. Tror jeg fremdeles har en mulighet til å ha bachelorgraden i boks til jul, men tror jeg faktisk ønsker å bruke et fullt år til sånn at jeg kan forbedre de karakterene som ikke tar seg like bra ut som andre. Hittil har dette faget, investering og finansiering, vært det eneste jeg har strøket i, og det er ikke så galt med tanke på at det egentlig er først til høsten at jeg skulle ha dette. Da jeg dro til Argentina bytta jeg nemlig om på 3. og 5. semester.

Jeg ler hver gang jeg går inn og ser på studieplanen min. De har ennå ikke fått somlet seg til å registrere karakterer og lignende fra Argentina så det ser ut til at jeg ikke gjorde noe nyttig foregående høst, og studieplanen framover ser så tom ut som overhodet mulig. Sendte mail til den ansvarlige for studieplanen min med oppfordring om å rydde litt opp i det og hvilke fag jeg skal ha hvilket semester, men det ser ut til at enkelt mennesker har problemer med å ta slike oppfordringer (til tross for at hun først tilbød seg det). Men jaja. Hu har det vel travelt, og jeg bryr meg egentlig ikke så altfor mye så lenge jeg får bacheloren jeg har krav på om ca 40 studiepoeng.

Nå er det på tide å nipugge siste halvtimen. Blogges senere!

Mannen i mitt liv!

For et år og tre og en halv måned siden møtte jeg mannen i mitt liv for første gang. Det er få som får meg til å smile slik han gjør bare ved å være i samme rom som meg. Sier aldri nei til en mulighet for å få vært noen ekstra timer med han, enten det dreier seg om en kafetur, gåtur eller å bare slappe av i leiligheten han bor i. Han har selvfølgelig sine feil og tråkker stadig over grensene jeg gir ham, i tillegg til at han kan være litt klåfingra til tider. Det som er så fantastisk er at uansett hvilke feil og mangler han skulle ha, så er han uansett perfekt i mine øyne. Han gir dessuten de beste klemmene en kan tenke seg. Om det var en person her i verden, og kun en person, som kunne holdt meg boende resten av livet i Norge, måtte det vært ham. Dessverre blir ikke det riktig for verken han eller meg om han skal være grunnen til at jeg ikke gjør det jeg drømmer om. Inntil jeg møtte ham trodde jeg ikke det var mulig å elske et annet menneske så høyt, og heller ikke at det var mulig å få disse følelsene fra første sekund.

Har alltid sett for meg at mannen i mitt liv skulle være eldre enn meg, men denne karen har klart å endre på dette. Med sitt drøye år og sine 80 cm på strømpelesten er han likevel alt jeg noengang kunne drømt om. Jeg er så glad i deg Noah! <3

hjemme igjen..

Turen jeg var på har bragt mange gleder. Jeg føler fortsatt ikke det er riktig å blottlegge hva den handlet om eller hvorfor jeg dro. Det som derimot føles riktig er å si at det har kommet både triste og veldig gode ting ut av den. Av og til må en ta noen sjanser for å finne ut av hva som gjør en lykkelig her i livet. Noen ganger ender ikke disse sjansene opp med det en opprinnelig ønsket, men de gir noe annet som kan være like bra. Jeg føler jeg har vokst veldig på disse siste dagene (hvis det faktisk er mulig), og har takla situasjoner jeg aldri trodde jeg ville sette meg selv i. Jeg møtte noen fantastiske mennesker, og ble kjent med landet på en ny måte. Selv om det på noen måter ikke endte som jeg håpet på, er jeg glad jeg tok turen.

Yahoooo!

Jeg kommer til aa bli DEN MC-rypa... Finnes ikke noe bedre enn aa sitte bakpaa en stor motorsykkel akkurat naa. Selv ikke naar den gaar saa fort at jeg vet at jeg dor hvis noe skulle skje (Mamma, du faar bare overse dette og late som om du ikke vet noenting om det). Kommer til aa savne lyden av motorsykkelen som kommer kjorende i det fjerne. Neste gang jeg kommer hit har jeg dessuten blitt lovet at haggis skal staa paa bordet, saa det kan jo bli eeeh... interessant? skummelt? en opplevelse!

Dessverre ble det ikke noe av mye av det jeg hadde planer om aa gjore her pga vaer og at det er alt for lyst ute, men helt aerlig, saa kunne jeg vel nesten ikke hatt det bedre enn jeg hadde det i gaar! Italiensk mat, plutselig en del av en pub crawl, spokelseshistorier, eldgamle bygninger paa alle kanter.

I dag tidlig dro jeg ut til en by ved kysten for alle andre i landet engang hadde vurdert aa vaakne, og bare gikk tur langs stranda. Her ute paa landsbygda er jeg omgitt av hus akkurat slik som det huset til Iris i filmen the Holiday. Fantastisk! Bare maa faa meg et hus som dette naar/hvis jeg flytter hit for aa ta master.

Mer info kommer senere. Kommer hjem sent i kveld og faar forhaapentligvis sett Mamma paa flyplassen i akkurat 2 min foer hu drar dit jeg kommer fra.

Cheers!

skummelt :S

Jeg vil bare få sagt en ting til hele bloggverdenen der ute: det er mulig at jeg ikke kommer hjem fra min lille tur. Det ble nemlig akkurat avgjort at noe av opplegget der involverer å sitte bakpå en stor motorsykkel. Jeg er LIVREDD for motorsykler! Men det som ikke dreper meg gjør meg vel bare sterkere, altså dvs hvis vi ikke kræsjer eller tipper eller no og jeg dør der....

Sprø?

Er jeg sprø eller bare virker det sånn? I løpet av morgentimene har jeg i samsvar med en venn plutselig bestemt meg for en liten utenlandstur. Dårlig timing? Ja. Dyrere enn det kunne vært? Ja. Skummelt? Ja. Kort frist? Ja. Fantastisk? JA SELVFØLGELIG!!!

Allerede på søndag tar jeg turen over et lite vann for å ha noen fine dager avslappet på både et kjent og noen ukjente steder. Er alltid fint å komme tilbake til dette stedet, og nå får jeg forhåpentligvis sett det fra en litt annen side enn tidligere og gjort noen nye ting. Når er avreisen? Søndag kveld såklart! Tror dette er den mest impulsive turen jeg noengang har tatt, men ser på det som en svært positiv ting. Det er ingen lang tur jeg skal på, så jeg er tilbake igjen i Norge allerede på onsdag kveld. For å holde på mystikken velger jeg å ikke avsløre den hemmelige destinasjonen og det er bare noen ytterst få som vet om den. Får se hva jeg avslører når jeg kommer hjem, men tror egentlig at en skal kunne beholde noen hemmeligheter her i livet.

Kos der i helga alle sammen! Nå får jeg prøve å konsentrere meg om lesing til eksamen, selv om det kan bli vanskelig pga at jeg gleder meg så utrolig mye, og ikke minst trenger, denne turen.

Feil frosk

Etter å ha brukt litt over 2,5 år kyssende på en frosk, i forventning og håp om at den plutselig skulle bli en prins har jeg nå forstått at jeg har kysset på feil frosk. Er det feil frosk, så er det feil frosk. Frosken innså også at han kyssa på feil prinsesse. Jeg fortjener den frosken som i virkeligheten er en prins og som gjør meg til den prinsessa jeg har stort potensiale til å være. Det er selvfølgelig trist ettersom en blir vant til akkurat den frosken, og faktisk bryr seg om den også, men etter å ha behandla en frosk som en prins uten at det gjorde den til noe mer prins, er det nå på tide å gå videre!

Jeg vet at det der ute et sted finnes en frosk som snart vil hoppe i nærheten av meg og vise seg å være en prins allerede lenge før det første kysset. En som ser hva jeg er verdt, og er villig til å gå til verdens ende for meg. Viktigst av alt er det nå at jeg har vært sterk nok til å klare noe jeg har lengtet etter lenge, jeg er fri!

Vet at mange nå kommer til å undre seg over hva som egentlig skjedde mellom oss, og det er bare å lure i vei. Vet at det også er mange der ute som har lyst til å si "hva var det jeg sa", og da sier jeg bare: "si det i vei". Sannheten er at selv om det nå er slutt, både på godt og vondt, ville jeg tatt akkurat de samme valgene som jeg har tatt, selv om det likevel var disse valgene som gjorde at noen år av livet mitt ble brukt på feil frosk. Det har vært en fin tid jeg har hatt sammen med Jonas disse årene, men vi trenger begge å være litt alene.

De siste årene føler jeg at jeg selv har kommet en lang vei og oppnådd mye. Jeg har lært mye om meg selv og hva jeg selv kan håndtere. Hva fremtiden bringer for meg, aner jeg fremdeles ikke. Det ser nå ut til at jeg kommer til å starte på en master om et drøyt år, men jeg har fortsatt noen måneder på meg til å ta det endelige valget om hvor og hva. Sannsynligvis blir det enten England eller Skottland, men får se hva som skjer. Det som er så fantastisk er nettopp det at når jeg er ferdig med bachelorgraden min til jul står jeg fritt til å gjøre nettopp hva JEG vil! Det er jeg selv som skal leve mitt eget liv!

I forbindelse med starten på mitt nye liv blir bloggen flyttet til annen adresse. vinmonopolet er ikke lenger noen riktig adresse for meg, jeg verken bor på Polet (altså det hybelen min i Bø ble kalt) eller er stamkunde. Hva den nye adressa blir vil jeg ikke bestemme riktig ennå, men skal gi dere beskjed.

søndag

Dette har vært en fantastisk helg! Håper den avsluttes perfekt med blant annet seier over Tromsø!

Alt for Norge

Har dere noen gang sett på programmet Alt for Norge på TVNorge? Kort fortalt er det en gjeng amerikanere med norske røtter som konkurrerer om å få møte sin familie i Norge, samt en liten sum penger. En artig serie med noen ganske så forskjellige mennesker. De får hver uke forskjellige utfordringer. I forrige uke var det en duell mellom de to som hadde gjort det dårligst: hvem kunne fange og kappe av hodet på en høne på kortest mulig tid. Tror dere ikke nå at Dyrebeskyttelsen og NOAH har kommet på banen for å anmelde TVNorge på det grunnlag at hønene ble drept for å underholde. Det i seg selv er jeg jo på en måte enig i, man skal ikke gå rundt og kappe av hodene på dyr for å ha det gøy, men de spiste jo hønene etterpå, hva er problemet da? Hadde hønenes skjebne vært noe annerledes om det var en fagmann som hadde gjort akkurat det samme uten at kameraene filmet det hele? For det mener disse organisasjonene at er det som er feil med disse hønsedrapene. Det jeg da lurer på er om det finnes et slags kurs for å lære og slakte høner på korrekt vis. I så fall skulle jeg gjerne meldt meg på et, en vet jo aldri når en kan få bruk for noe sånt, og da vil jeg jo gjerne ikke bli anmeldt for det i ettertid.

Jeg leste saken først på seher.no, og bare for å konstantere nok en gang at dette er et surrete medium må jeg bare påpeke at de i denne saken har tatt med et sitat fra hu ene som måtte utføre dette oppdraget:
- Dette byr meg imot. Jeg har aldri drept en høne før, og dette er virkelig skremmende for meg. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å kappe hodet av med ett hugg. Jeg tror det kommer til å bli et blodig blodbad.

Dama som sa dette er en operasanger som i løpet av dette programmet så sin første ku. Kan det tekkes at det er hennes byjenteliv som gjør at det byr henne imot å halshugge en høne, i stedet for nettopp det at hu syns synd på høna. Skal også her nevnes at deltakerne i en tidligere episode skulle sove i et stabbur, og nettopp denne dama trodde de bare skulle være der en liten stund før de skulle fraktes til et fem-stjerners hotell.

Remember me

De to filmene jeg så i går var begge fine på hver sin måte. Den ene var forholdvis uforutsigbar, mens den andre kunne man tenke seg til ganske mye.

Her er traileren til remember me:


Dette er det jeg vil kalle en virkelig god film. Den hadde en sterk historie og føltes ikke helt som noe jeg hadde sett tidligere. At Robert Pattinson og Emilie de Ravin spiller hovedrollene skader heller ikke. Generelt handler filmen om Tyler, en gutt som ikke helt har funnet sin plass her i livet og sliter med brorens selvmord. Han møter den vakre Ally, som var vitne til at moren ble ranet og skutt, og nå lever sammen med faren som til tider kan være en smule overbeskyttende. Det er ikke uventet at det blir kjærlighet mellom disse, men både veien dit og veien derfra er etter min mening noe uventet. De er begge litt spesielle folk, noen vil kanskje kalle dem sære, men jeg skulle ønske at jeg selv hadde mot til å være litt som dem, eller håper at jeg en dag møter noen som er slik. Dette er en film det lønner seg å ha med lommetørkle, spesielt hvis du er som meg og ikke kobler helt hvilket år handlingen foregår i.

Har sett at filmen har fått dårlige terningkast av flere av landets store aviser, men det føler jeg ofte skjer med filmer som har potensiale for å bli store fordi de ofte skiller seg ut på en måte som gjør at hele filmen blir misforstått av anmelderen. Verdt å se, og denne kommer etterhvert til å få hedersplass i DVD-hylla mi. Den mangler et eller annet for å komme helt til topps hos meg, og får dermed kun terningkast 5.


Så videre til den mest jentete filmen av disse to - the last song:


Har man sett en jentefilm har man sett dem alle. Jente er trøblete, jente møter gutt, jente og gutt slår opp, jente og gutt blir sammen igjen. Denne filmen inneholdt også dette, men med en liten overraskelse og nesten bi-historie inni det hele. Skal love at det ble noen tårer av denne også, trodde med en gang at det bare var jeg som var litt overfølsom i går, men der satt Mamma ved siden av meg med ennå flere tårer. Men nå er ikke vi Aas-jentene kjent for å være de mest iskalde og følelsesløse jentene heller. En fin film, men ikke noe som skiller seg veldig ut fra alt annet. Ingen spesielle skuespillerprestasjoner heller. Veldig fin film å se hvis en trenger en skikkelig jentefilm, men langt fra noen virkelig god film. Terningkast 3.

Dobbelkino

Dagen startet som planlagt med en joggetur. Jeg kan også komme med en godnyhet til alle som har ventet på sommeren: det ble for varmt å jogge med treningsjakka mi! Kom meg rundt den lille runda mi på 20 min og fikk til og med blodsmak i munnen når jeg nærmet meg "målstreken". Etter det gikk jeg ut i hagen og tok like gjerne noen spensthopp. Hvorfor ikke liksom? Det ble også planken og noen sit-ups på Pappas lite brukte Ab King Pro. Og riktignok hadde jeg det gøy når jeg trente med å forsøke å slå til alle ninjaene som kom mot meg og skulle skade meg (ps2), så forventer virkelig at grevinnehenga mine skal forsvinne i løpet av sommeren.

Resten av dagen skulle gått med til å lese samfunnsvitenskapelig metode, men den gang ei. I stedet fikk jeg sett både Pocahontas 1 og 2, og brukt litt tid på å deppe og synes synd på meg selv (må jo få lov til det noen dager innimellom). Planen min om å lese mye til eksamen i kveld gikk også skeis da Mamma hinta om at hu ville på kino. Ser ut til at vi ender opp med å se to jentefilmer i kveld. Den første er Remember Me, med vampyrkjekkasen fra Twilight, og den andre er the Last Song med Miley Cyrus. Skulle tro jeg hadde vokst fra meg sånne klisje-filmer, men av og til trenger jeg nok dosen min med det. For hva er vel bedre enn en lykkelig slutt? Skal gi dere en liten anmeldelse av filmene senere.

Morgenfugl!

De siste dagene har jeg igjen våknet grytidlig hver morgen, noe som jeg nå setter pris på. Får fort litt mer ut av dagen føler jeg. Nå har jeg akkurat stått opp, rydda vekk etter grillinga her i går (blir MYE oppvask når det er grilling hos familien Tonning), og sitter kun og venter på at frokosten skal synke såpass langt ned at jeg kan jogge meg en liten tur. Ja for jeg prøver meg nemlig på å trene litt igjen. Ble ganske så støl etter joggeturen på onsdag, og overraskende nok var det litt herlig å være støl igjen. Planen er å avslutte med en times spilling med eye toy til playstation 2. Har funnet ut at hvis jeg skal trene, så må det være gøy, og det er jo eyetoy-spillene. Hvor god trening det er kan sikkert diskuteres, men det er i hvert fall bedre enn å sitte i sofaen.

For dere som ikke vet hva eyetoy er så kan det enkelt sies at det er et kamera som oppfatter bevegelser du gjør, slik at du selv er kontrollen som styrer spillet. (Var det forståelig?) Det vil i hvert fall si at du må bevege på deg for å drepe motstanderne og litt sånt no. Det spillet jeg har nå er et barnespill, men etterhvert tenkte jeg å kjøpe noe som går mer ut på kampsport. Gøy er det i hvert fall, og skal love at jeg blir god og varm av det også.

Ha en fin dag alle sammen, og benytt dere av det fine været!

Innlegg nr 200

Gratulerer til meg med innlegg nr 200! Og det på under et år!

Men nå var det ikke det jeg skulle blogge om. Jeg har herved bestemt meg for å gi blanke f.. i eksamen i morgen. Altså skal møte opp og gjøre mitt beste, men har vel like gjerne bestemt meg for at dette er en eksamen som på tas opp igjen. Den bittelille pausa jeg skulle ta meg i lesinga etter eksamen på torsdag endte med å vare til i går. Jeg har stort sett oversikt over hva det er jeg ikke kan enda. Har uansett oversikt nok til å få en ståkarakter (tror jeg i hvert fall), men dette er i bunn og grunn en grei eksamen som fortjener en god karakter, så denne tar jeg opp til jul. Når motivasjonen forsvant i løpet av helga fant jeg ut at det er nok bedre å gjøre det dårlig på en eksamen for å ha motivasjon til de andre (blant annet den i IT på fredag). Tross alt er det ikke dårlig av meg om jeg ikke gjør det bra i dette ene faget når det er åtte fag jeg tar totalt, og jeg ligger an til god karakter i flere av de andre. Fordelen med å ta en eksamen jeg vet det går dårlig på er jo også nettopp det at jeg nå får muligheten til å ta opp karakteren igjen til jul i stedet for å vente til faget går ordinært igjen neste vår. En bachelorgrad innen jul er dermed fremdeles innen rekkevidde.

Og før Mamma (eller noen andre) kommer med en pekefinger og sier at det er sånn det går når jeg flyr og fester til langt på natt, vil jeg bare si at jeg trengte den festen. Dessuten trengte jeg å bare være meg, Nina, i stedet for å være skolelyset Nina. På tirsdag er jeg forhåpentligvis opplagt igjen og gjør meg klar for ennå flere dager intens lesing. Foruten fredag er det eksamen også 12. mai, og siden Jonas kommer hjem på perm 10. mai satser jeg på å ha gjort unna mesteparten av lesinga i løpet av helga (uansett er det et "lett" tenke logisk fag).

Selv om det bare er mandag gleder jeg meg allerede til helga. Ingen jobbing på meg da heller (så sant sjefen ikke vil ha meg til å jobbe ekstra, sånt noe sier man ikke nei til) og dessuten har jeg hørt rykter om at min gode kamerat, Karsten, kommer på en liten tur hjem fra Polen.

Ha en fin uke alle sammen!

dagen derpå..

Hvor mange av dere har ikke våknet opp en "morgen" og med en gang tenkt tanken jeg skal aldri drikke igjen? I dag har jeg en sånn dag. Nå ble jeg riktignok vekket grytidlig av sola som sto inn vinduet, og meldinger som tikket inn på telefonen. Etter forrige fest som jeg drakk på i februar hadde jeg jo egentlig bestemt meg for å ikke drikke noe særlig igjen, men tenkte at jeg kunne jo sitte og kosedrikke litt. Problemet med å kosedrikke når en ikke har drukket jevnlig på nesten et helt år er at alkoholen har litt ekstra påvirkningskraft. Jeg kommer nok til å drikke igjen, men akkurat nå vil jeg bare sove meg gjennom resten av året, føles som om kroppen løp et skikkelig maraton i natt. Det positive oppi alt er at jeg har hatt en unnskyldning til å bare kunne slappe av på sofaen foran tv'en i dag. Sånn som jeg aldri har tid til lengre og som jeg knapt har gjort de siste tre årene. Nå er det derimot slutt på all avslapping og hele kvelden skal vies til eksamenslesing. Fikk gjort unna litt av det i går, og så har jeg jo både søndag og mandag på meg også.

Håper alle har en fin helg!

Free hugs!

Jeg har tidligere skrevet om bevegelsen rundt "free hugs", og møtte jo også på en mann som delte ut nettopp dette i Buenos Aires. Har SÅ lyst til å prøve meg på det selv, men føler at lille Skien er litt for lite sted med litt for mange kjente folk til at jeg ønsker å bli sett på som særingen som står og deler ut gratis klemmer. Derfor har jeg bestemt meg for at det blir minst en gang med dette når jeg kommer meg til Italia, sannsynligvis på en av de store piazza'ene i Firenze. Håper også på å få kommet meg en tur til Glasgow i løpet av høsten, så kan jeg forsøke det der. Eller kanskje på Køben-turen jeg skal ha i løpet av høsten den også. I morgen, på 1. mai, oppfordres det i hvert fall til at alle skal dele ut ekstra mange klemmer. For litt inspirasjon, sjekk ut videoen:

flink skolejente

Jeg hadde nok litt høye forhåpninger med tanke på spansk skriftlig. Spesielt når jeg fikk verbtidene inn i hodet i dag tidlig. De tidligere eksamnene var jo så lette, og så kom denne med noen teite oppgaver som jeg egentlig ikke hadde lest så mye på. Måtte dessuten slite meg gjennom spansk-norsk ordlista for å finne ordet for tåke, noe som tok litt ekstra tid. Kvart på elleve var jeg derimot ferdig og satte i gang med oppgaven i foretaksstrategi. Temaet mitt i den oppgava var Posten, og jeg tviler på at det er så mange postmenn som har så innsikt i sin egen bedrift og analysert hver minste lille ting så mye som det jeg har. Oppgava ble i hvert fall ferdig og endte på hele 13 sider. Rakk akkurat å levere den i skranka på skolen før damene der stengte. Alternativet var jo å dra opp igjen til Bø igjen i morgen bare for å levere oppgaven. Nå derimot har jeg muligheten til å slappe av og sette meg ut i sola med Dan Brown. Skal love dere at jeg har lengta etter det!

Er det forresten noen som har en god oppskrift på noe godt jeg kan teste ut i kveld?

Skole meg her og skole meg der...

Jeg tror aldri jeg har jobbet så intenst og sammenhengende med skole som det jeg har gjort disse to ukene. Jeg hadde en hel uke bare med spansk og likevel sitter jeg nå her med spansk... IGJEN! Det er skriftlig som står for tur i morgen, og jeg takler fint både infinitiv, presens og perfektum, men preteritum vil liksom ikke sitte i hodet mitt. Og det er ikke en form som passer for alle heller. Det finnes tre forskjellige typer regelmessige verb som hver har sin litt forskjellige bøyningsmåte. I tillegg kommer også de uregelmessige (som er noen av de mest brukte). Jeg VET at vi får preteritum, og derfor er det så frustrerende. Har ikke noe lyst til å lese mer heller, vil bare sløve noen dager nå, men det er jo eksamen i morgen. Jeg skal tidlig opp, både fra senga og på kjøretur opp til Bø. Dessuten er spanjolene teite som har to forskjellige verb som betyr det samme, men brukes om forskjellige ting. "Estar" brukes tydeligvis om å befinne seg et sted, en personlig tilstand, en forbigående tilstand eller beskrivelse av mat. "Ser" brukes til alt annet. Hvordan skal jeg klare å huske forskjellen?! Det samme gjelder med "poder" og "saber", der begge verbene betyr å kunne. Har hørt hint om at vi kanskje får noe om været, noe jeg ikke akkurat er dreven på. Noen som har lyst til å gi meg noen enkle husketips, eller i hvert fall et klapp på skuldra?

Hadde jeg bare hatt fri når jeg var ferdig med eksamen i morra hadde jeg kanskje ikke vært så stressa nå, men ettersom jeg prioriterte å sove i natt i stedet for å skrive på den store oppgaven i foretaksstrategi, har jeg den foran meg. Den har ikke frist før på fredag kl 14, men siden den må leveres inn fysisk på skolen frister det lite å måtte dra opp til Bø igjen på fredag, og planen er å bli ferdig med den innen kl 15 i morgen. Tror det skal være mulig siden spansk-eksamen er på fire timer og jeg tror det er fint mulig å gjøre den på max halvannen time. Alt går jo stort sett flytende (bortsett fra de nevnte verba). Når denne oppgaven er ferdig kan jeg ikke annet enn å benke meg fast ved et skrivebord og lese til neste eksamen som er tirsdag neste uke. Da er det endelig et regnefag som står for tur: driftsregnskap. Jeg er egentlig optimistisk til sånne fag, men har ikke fått gjort noe i det hele tatt i det faget dette semesteret og håper bare at gamle eksamensoppgaver kan hjelpe meg med et lite lynkurs, hvis ikke vanker det konte-eksamen til høsten. Og for dere som nå tenkte at det er jo bare til tirsdag og så har jeg fri igjen: sorry å skuffe dere, men allerede neste fredag har jeg enda en ny eksamen: IT. Ikke tro at jeg har fri mange dagene etter det heller: onsdagen etter det må jeg dessverre ha enda en eksamen. Etter det har jeg heldigvis litt fri igjen! Andre folk drømmer om å komme ut i sommerferie, jeg derimot drømmer om å komme ut i sommerjobben. Drømmer om fine dager der jeg begynner tidlig på jobb og slutter tidsnok til å få noe ut av dagen. Skal love dere at jeg har planer om tonnevis av hobbyer, selv om jeg vet det ikke blir tid til en liten brøkdel av dem engang. Nå skriker senga etter meg og jeg tviler ikke på at jeg sovner så fort vekkerklokka er satt på. Hasta luego!

Muntlig spansk

Nå sitter jeg utenfor det skumle grupperommet der spansk muntlig skal finne sted om en snau time. Jeg er tidlig ute for å få nilest litt ekstra før jeg skal inn. Vet at det er så mange ting jeg ikke kan som jeg bør ha kunnet, for eksempel blir det stort sett at alle verbene blir i presens. Jeg blander sammen kjønnene på substantiva, og har bare et lite ordforråd når det kommer til verb. Jeg kommer til å bestå, det føler jeg meg trygg på, men vil jo gjerne ha en så bra karakter som mulig. Jeg skal stå der og prate på et fremmed språk uten å få lov til å ha med så mye som en liten lapp med norske stikkord. Det er skremmende. Jeg sitter og skjelver her jeg skriver. Hvem er det jeg prøver å lure? Jeg kan jo ikke spansk! Vet ikke om jeg får karakteren med en gang heller, eller om jeg må gå og være nervøs for den i noen dager før den dukker opp. Men jaja, det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere :)

Edit: Det gikk bra, og jeg kom sterkere ut av det. En stor fordel for meg var det at sensor er for Sør-Amerika og har bodd tre år i Argentina.

Skilsmissen!

Som regel overlater jeg til Marthe å skrive om kongehusene rundt omkring i verden, men i dag følte jeg at jeg måtte skrive noe selv. Som dere sikkert har fått med dere når dere leser her nå, har Madeleine og hennes Jonas brutt forlovelsen. Ikke så veldig overraskende kanskje, men det er jo deres sak. Jeg skal ikke gå noe inn på om det er riktig eller ikke for det er jo noe bare de vet. Det jeg derimot skal uttale meg om, er det som alle nevner som årsaken: Toras lille eventyr med Jonas. Om det er sant eller ikke er igrunn meg helt likegyldig, jeg reagerer mer på Toras handlinger. Greit nok at hu ev hadde sex med han uten å vite hvem han var (eller selv om hu visste det, det var hennes valg), men at hu nå sier at alt hu ønsker med å fortelle denne historien er at Madeleine skal få vite sannheten. Så omtenksomt (ironi). I stedet for å forsøke å få fram et brev eller lignende med Posten eller rett og slett bare holde kjeft, har hu skapt uro i et forhold og latterliggjort Madeleine foran hele verden. Sett dere i Madeleine sine sko: kjæresten din er (kanskje) utro, og du vet sikkert noe selv også, go på toppen av det hele kommer det ei blond norsk jente og roper det ut for hele verden.. Det er jo ikke akkurat sånn at en ønsker å annonsere for alle at en er sammen med en som har vært utro heller. Og når Tora først har fått hele verdens oppmerksomhet, er det så synd på henne som må gå i skjul på grunn av pågang fra pressen. Har hun tenkt noe på den pågangen Madeleine har fra pressen nå? Ønsker man ikke pågang fra pressen unngår man rett og slett pressen og ferdig med det! Er du med på leken må du tåle steken mener nå jeg!

Ønsker prinsesse Madeleine og Jonas alt godt, om de forblir fra hverandre eller finner tilbake igjen til hverandre!

Olabuksemas

Jeg har en fantastisk nydelig lys jeans som jeg kjøpte i fjor sommer. Sånn typisk tights, med det unntaket at det ikke er stretch i den. Den var riktignok litt trang i fjor også, men fikk den jo fint på meg. Nå ser jeg hva Argentina har gjort med meg. Største problemet denne gangen var leggene! Jeg har fått de store feite Tonning-leggene som tanta mi alltid klager over. Dere skulle sett meg der jeg sto og vrei meg for å få på meg buksa, det var jo den jeg hadde planlagt i hele to dager at jeg skulle ha på meg akkurat i kveld. Skal love dere at "Bonus" lo fælt når hu fikk se puddingen (eller fleskesausen som den har blitt kalt etter et spill Alias i påska) min hengende over buksekanten. Hvilken bukse skal jeg bruke når denne ikke passer lengre? Det finnes jo ikke noen mer perfekt bukse. Jeg har en substitutt-bukse i mørk denim, men den har alltid vært trangere enn denne, så jeg vet ikke lengre om jeg tør å prøve den på.

Så hva sier dere? Skal jeg beholde disse buksene i håp om at litt trening får meg inn i dem igjen en eller annen gang, eller skal jeg ta et tårevått farvel med dem? Jeg mener det: det er det beste buksekjøpet jeg noengang har gjort! (Og rumpa mi ser perfekt og snerten ut i den...)

Når du smiler til verden..

smiler verden tilbake til deg.

I dag tidlig fikk jeg den beste telefonsamtalen! Det var ei dame fra et forsikringsselskap som kunne gi meg pris på forsikring hos dem. Den totale summen for reiseforsikring, bunadsaforsikring og bilforsikring er 2000 kr billigere der enn det KUN bilforsikringen min er hos nåværende forsikringsselskap. Dvs totalt 3500 kr billigere enn det totale forsikringsbehovet mitt ville kostet der jeg har forsikringene mine nå. Og bare vent, det blir bedre! Hold dere fast nå! Jeg får også i denne banken tilbakebetalt ungdomstillegget (såklart etter å ha kjørt skadefritt)!!!! Det føles for godt til å være sant. Der kan jeg sitte med totale forsikringer på snaue 6000 kr i forhold til en bilforsikring på 7900 kr. Hvor er haken ved dette? Helt ærlig så vil jeg ikke vite det, men jeg får vel bare vente og se til tilbudet med all informasjon kommer i posten (forhåpentligvis) i morgen. Kjenner at jeg får gode og herlige grøsninger på ryggen. Jeg kan ha en bilforsikring med delkasko for under 5000 kr i året!!

Men nå som dagen først har startet så bra og jeg har ekstremt mye ekstra energi i kroppen (jeg har faktisk hatt lyst til å jogge i dag, så det sier jo nok om dagens energi og humør) skal jeg sette i gang med å analysere Postens konkurransestrategier. For de av dere som nå tror at jeg er en hakkende gal person, så vil jeg bare klargjøre at dette er en skoleoppgave og ikke en av mine fritidsaktiviteter. Hasta luego!

skuffelser

Tross en uke med konstante skuffelser er jeg overraskende blid og glad denne uka. Første skuffelsen var at Jonas fikk kommet seg på et fly allerede på mandag. Når jeg tenker etter så er jo det bra fordi jeg nå har fått forberedt meg ganske mye i forhold til spanskeksamen. Planen for de neste to dagene er derimot å skrive ferdig innleveringen i foretaksstrategi. Forhåpentligvis finner jeg også motivasjonen til å gjøre dette.

Ukens andre skuffelse var at jeg i nettbanken min helt tilfeldig kom inn på bilforsikringa som nå snart skal fornyes, og så at i stedet for å gå ned til under 7000 kr, har den økt til nesten 8000 kr. Det er min "feil" som har kræsja tenker du kanskje. Nope! Det er alle andre rundt omkring i Norge med samme biltype som meg som har kræsja og dermed må JEG betale mer! Idiotisk spør du meg! Forstår enkelt og greit at dette påvirker, men synes dette bare burde påvirket når en tegner forsikring, og ikke når en allerede har tegnet forsikring. Det at andre kræsjer med Balenoene sine gjør jo ikke at jeg kjører noe dårligere enn jeg har gjort hittil. Skulle ønske det bare var så enkelt som å bytte selskap, men pga at jeg har valgt et av de selskapene som betaler tilbake ungdomstillegget dersom jeg kjører skadefritt fram til jeg fyller 23 år, har jeg mulig mer å tape på å bytte enn jeg har på å bli værende. Det til tross for at jeg får ganske gode tilbud hos et annet forsikringsselskap.

Den tredje skuffelsen denne uken er at jeg ble ringt opp og fikk tilbudet om å få være med på noe jeg i flere år har ønsket å få være med på. Dessverre måtte jeg takke nei fordi det er tirsdag neste uke. En dag jeg har to eksamner. Heldigvis ble jeg oppfordret til å søke om å få være med neste gang, og at det var stor sjanse for at jeg ville få samme muligheten da. Hva dette er velger jeg å holde hemmelig inntil videre, velger i hvert fall å ikke publisere det.

Nå er det å komme seg tilbake igjen til spanskboka og nipugge kjekke fraser å kunne til muntlig eksamen.

Egoistisk bønn

Kan dere som leser bloggen min hjelpe meg med et lite egoistisk ønske jeg har? Hvis vi alle intenst ønsker og ber om at flyplasser skal være stengt en stund, så kan det hende at jeg er så heldig og får ha godgutten min hjemme på perm noen få dager ekstra. Så kryss alt dere har av fingre og tær :)

Jubileum x 2

Verken Jonas eller jeg er så veldig til å skulle feire jubileene våre, men syntes det var riktig å i hvert fall finne på noe sammen på 2,5 årsdagen vår. Det er rart å tenke på at vi har vært sammen så lenge. Det var ikke noe noen av oss hadde sett for seg når vi ble sammen på en fest hos en kamerat 14 oktober 2007. Vi er halvveis til fem år, og det var det nok ikke mange rundt oss som trodde vi skulle komme til heller. I går var første gangen han kalte meg bestevennen sin, jeg ble like rørt og overrasket som den første gangen han sa at han elsker meg. Det skremmer meg ofte hvor godt jeg kjenner han, jeg vet jo ofte hva han egentlig sitter og tenker lenge før han selv blir klar over det, og ikke minst hvilke valg han kommer til å ta. Vi har begge lært mye og utviklet oss ene og alene på grunn av dette forholdet, og heldigvis for det! Er sjeleglad for at jeg ikke lengre er den sjalu, totalt usikre jenta jeg var for to og et halvt år siden. Glad i deg gutten min!

Så til det andre jubileet. Min kjære Morfar fyller i dag hele 90 år! Føles som en evighet siden jeg så han sist, selv om det bare er noen få dager. Gleder meg til å se han igjen i selskapet på lørdag. Morfar er verdens beste fyr! Finnes ikke noe vondt i ham og han er en mann som har opplevd mye og uten at han kanskje vet det selv har gitt meg noen verdier i livet. Det sies at man ser etter sin egen far i mulige kjærester, for meg gjelder ikke dette (ikke at det er noe galt med Pappa altså). Jeg har rett og slett tatt meg i det flere ganger å tenke om gutter/menn jeg møter at dette hadde vært en skikkelig fyr å ta med til Morfar og at Morfar virkelig ville likt dem. Gratulerer med dagen Morfar! Vi satser på at det blir 90 til!

Pakke med klær

I dag ble jeg overrasket av en pakke som kom med Posten. Jeg visste jo at den ville komme, men hadde glemt den bort litt. Er så fornøyd med noe av det i pakka at jeg bare må dele det med dere.

Hovedgrunnen til at jeg bestilte disse varene fra ellos er disse nydelige skoene:

De ble bestilt i str 36 og de passet perfekt, frykter at det blir noen i litt andre farger også. Gulfargen var sånn som jeg liker den, helt knall!

Jeg så egentlig etter en badedrakt, men falt heller for denne bikinien (så får jeg se mer etter badedrakt når sommeren er litt mer i gang):

Dessverre fulgte ikke kroppen med på kjøpet, og heller ikke brunfargen.

Det siste kjøpet denne gangen var mislykket rett og slett.

Denne er jo fin i seg selv. Ble overrasket over hvor tynt stoffet var. Knappene var litt harde å få opp, men det er vel noe som går seg litt bedre etterhvert. Problemet med denne var at den var en str for stor, og uansett ikke passer godt på ei som ikke har B eller C-cup. Tror nok denne går ganske kjapt i retur, men skal prøve den en siste gang før den blir sendt tilbake.

update

Da var legebesøket overstått, og legens svar på dette er at jeg har begynt å tenke på hvordan jeg puster og så har jeg endra pustesettet uten å være klar over det selv. Jeg må derfor sitte og konsentrere meg om å få endret det tilbake igjen. Så det var jo altså noe :P Var i hvert fall ikke noe ulyd fra lungene, og røntgen-bildene av lungene fra desember var jo bra, så da får jeg bare satse på at dette går over etterhvert og jeg kan bli mettet på luft igjen.

Nå har det vært stille på den fronten at det ikke har skjedd noe sosialt på en stund, og så kommer det en helg der alt plutselig skjer samtidig. Det er bloggtreff (som jeg dessverre fant ut at det absolutt ikke ble tid til), jeg har et tilbud om å dra på tiurleik (telttur uten telt for de som ikke henger helt med) og nå også en fest med gjengen. Denne helgen skal jeg jo også skrive ferdig oppgaven i foretaksstrategi. Tidspress er noe jeg aldri har likt, men fordelen er at oppgavene blir skrevet av det. Hvis noen vet om hvordan en best mulig kan være på to (eller tre) steder samtidig, så er jeg åpen for tips!

lenge siden sist

Jeg har ikke akkurat vært en fantastisk blogger siste tida, rett og slett fordi det ikke har vært noe jeg har ønsket å blogge om. I dag derimot må jeg fortelle om noe revolusjonerende! Jeg har fått legetime kun fem timer etter at jeg ringte legekontoret! Vanligvis tar det 5-6 uker før jeg får time, men nå så de tydeligvis på meg som alvorlig nok, og hvem vet: kanskje legen faktisk tror på meg denne gangen og ikke bare ber meg om å kontakte ham igjen neste gang det skjer. Nå venter dere kanskje i spenning på hva som feiler meg, så jeg ber dere om å sette dere inn i følgende scenario: du er ei stort sett frisk jente uten allergier eller astma. En dag våkner du opp og kjenner at pusten ikke er helt der den skal være. Jeg klarer å puste, men jeg blir liksom ikke mettet på luft, får ikke pustet inn nok i hvert åndedrag. Nå tenker sikkert mange at jada, det har vi jo alle opplevd. Og ja, dette var ikke noe nytt for meg heller. Det som derimot er nytt er at det nå er fjerde dagen jeg er sånn. Det gjør det vanskelig å orke å være fysisk aktiv (noe som passer bra med tanke på skolearbeid), men gjør at jeg blir sliten innvendig både fysisk og psykisk. Jeg blir alltid så frustrert når kroppen ikke vil samarbeide. Så for å lette på frustrasjonen endte jeg opp med å ringe legen min. Forsøkte meg først på et annet legesenter enn der fastlegen min er, men fikk streng beskjed om at jeg kun kan gå til fastlegen, så da hadde jeg ikke det helt store valget. Tenker stadig vekk at jeg bør bytte fastlege og finne en som er mer opptatt av helsa mi enn hva som har skjedd i familien siden sist (gammel familievenn og legen til alle i familien, og faren hans igjen var også legen til familien min), men valget om hvem den nye skal være er like vanskelig som valget om utdanning videre. Sukk. Forhåpentligvis er jeg kvitt problemet mitt eller vet i hvert fall hva som forårsaker dette lille helvetet jeg har nå neste gang jeg blogger.

et (nesten) evig mørke

Jeg er ikke av de mest interesserte når det gjelder bevaring av miljøet vårt. Dvs, jeg resirkulerer og panter flasker, og ikke minst passer jeg på å ikke kaste søppel noe annet sted enn søppelkassene. Hadde for lenge siden bestemt meg for at jeg likevel skulle støtte opp om "Earth Hour". For de som ikke kjenner til dette, er det en time på en bestemt dato der de oppfordrer hele verden til å slukke lysene. Hele uka har jeg tenkt at dette skulle jeg gjøre, og for å unngå at det skulle gå i glemmeboka skulle jeg også sette alarm på mobilen, men det å sette alarm gikk selv i glemmeboka. Nå sitter jeg her, kl viser 21.43. Lysene ble slått av for et kvarter siden. Jeg er fullstendig klar over at dette er en time for sent, men kommer man på det en time for sent så kommer man på det en time for sent. Poenget med dette er jo ikke at det skal være mørkt overalt på samme tid, men heller at en skal slukke lyse for en time. Bonus (pappas kjæreste) og jeg fant dermed ut at vi skulle kjøre vårt eget løp i timen etter alle de andre. Har en mistanke om at noen lys har blitt slått på i underetasjen likevel (selv om jeg tok med meg fjernkontrollene til lampettene) ettersom Pappa bare syns dette er en hel masse sprøyt. Selv liker jeg å vite at jeg er en del av et fellesskap som gjør noe verden over. Det er heller ikke så verst å se kubbelyset stå ene og alene på bordet. Kjenner nå at jeg får litt dårlig samvittighet over å sitte med dataen som suger til seg strøm, så jeg må nok leve på batteriet.

Har noen av dere deltatt på earth hour i dag? Hva gjorde dere i så fall den timen det var mørkt? Jeg gikk nemlig litt tom for ideer og endte opp med å få med meg de nyeste episodene av noen serier jeg følger med på.

post, bil og godt

Jeg har sagt det før og sier det igjen: hvordan skal jeg noen gang klare å slutte i jobben min? Vi satt og hadde et møte i dag, alle lørdagsbudene og våre to sjefer. Snakka om alt og ingenting, lo, fikk mat og drikke, og ikke minst: PÅSKEEGG! Hvor mange får et fint lite påskeegg stappet med godteri fra sjefene sine? Fram til i morgen kveld ligger dette godt bevart i den ene veska mi og venter på å bli spist opp i morgen. Må forøvrig innrømme at jeg sprakk i dag. På møtet endte jeg opp med å drikke en halvliter cola fordi det ikke fantes vann på møterommet. Det kom derimot noe godt ut av dette. Jeg fant ut at cola ikke er noe godt, og bare å finne ut det har jo gjort at dietten min har en viss virkning. Håper bare jeg føler det samme når det kommer til godteriet (selv om jeg har mine tvil og helst vil spise opp alt det jeg har kjøpt inn). Nå har jeg derimot ikke råd til å kjøpe inn mer ettersom jeg har gått til innkjøp av min sjuende disney-film på en uke og i tillegg kjøpt alt mulig tenkelig til bilen, alt fra bilvask til bokstaver som skal erstatte stedet der Baleno en gang har stått. Bilder kommer nok når bilen først er renovert. Forhåpentligvis får jeg i løpet av påska også bestilt ny motor til både visker og spyler på bakluka også, og begynt med pussing av spoileren min. Kanskje jeg nå kan bli den biljenta jeg leeeenge har drømt om å bli. Gleder meg i hvert fall til å leke meg litt med lakken til spoileren når den tida kommer.

Jeg er flink!

I dag har jeg svømt hele 1500 meter! Det er ikke dårlig til å ikke ha svømt på leeenge. Litt ekstra motivasjon var det at jeg jo ikke kunne være dårligere enn mora mi, for ikke å snakke om at det var en utrolig kjekk fyr som svømte der.

Studenter er for rike!

Det er det jeg har sagt hele tida: Studenter har for mye penger! Her tilbyr Kulturstudier og jeg gratis pizza og drikke til alle som ville komme og høre på hva Kulturstudier har å tilby. Så sto jeg der da.. Og Siri dukka opp. Og enda ei jente dukka opp. Vi tre hadde det ganske hyggelig vi. Ingen flere hadde blitt frista av verken presentasjon, pizza eller drikke. Dermed kommer konklusjonen at studenter nå til dags har altfor god råd!

Infomøte!

I dag holder jeg et infomøte om Kulturstudier og studiene de tilbyr utenlands. Stedet er restauranten Pizzafjoset i Bø, og det starter kl 16.00. Det tilbys gratis pizza og drikke for de som ønsker dette. Møt opp!

Verdens farligste kake!

I all kjedsomhet ble jeg sittende foran tv'en her en dag, og fikk med meg min absolutte favoritt blant kokkeprogram: rachael ray show. Der var det en dame på besøk som har gitt ut en bok med 101 kaffekopp-kaker. Det som er så farlig med kakene man finner der er at ved hjelp av en micro har man en porsjon kake ferdig på mindre enn 10 minutter. Bare gå inn på youtube og så finner dere en hel haug med oppskrifter ved å søke på "mug cake". Lykke til med å holde dere vekk fra søtsaker heretter!

UPDATE! Jeg har nå prøvd en selv. Fulgte denne oppskrifta, og det slo meg når koppen sto i microen at dette blir jo nesten som sjokoladefondant. Et lite tips: fordel denne porsjonen på to kopper. Jeg måtte avbryte tida da jeg holdt på å få seriøse vaskeoppdrag inne i microen, tror jeg dermed ødela litt ettersom den datt sammen når jeg satte den inn igjen. Jeg hadde også mikset og trikset litt ekstra og hakket opp litt mørk sjokolade som ble blandet inn. Resultatet smakte... tja... sjokolade.. Noe jeg hadde sett for meg skulle bli himmelen, men som endte opp med å bli litt kvalmende og halve koppen står nå uspist på kjøkkenbenken og venter på å kjøle seg ned. Hadde aldri trodd jeg kunne være en person som sier slikt som dette, men det kan faktisk bli for mye sjokolade. Om årsaken er at jeg har vært for lenge uten sjokolade, eller om det rett og slett blir litt for mye av det gode, oppfordrer jeg dere lesere til å finne ut av ved å teste ut oppskriften selv. Et lite tips: ikke bland sammen alt i koppen, er vanskelig å blande hele smørja sammen da.

Hvem er anonym?

Tror ikke det er noen ting som irriterer en blogger mer enn anonyme kommentarer. For all del, er koselig å få kommentarer, men har ikke vedkommende en bruker: vær så snill skriv på slutten hvem du er!

Har nå fått inn to identiske kommentarer på innleggene min om eksamnene her i Norge nå i desember. Det er altså en som har lest seg tilbake i innleggene mine, og kommentarene er som følger: "det jeg var ute etter, takk". Jeg forstår ikke mye av det. Hva var det denne personen var ute etter? Hvorfor var personen ute etter dette? Hvem er personen? Hvorfor kom personen inn på min blogg for å finne ut dette? Jeg føler meg som Hercule Poirot her jeg sitter og funderer over dette. Dessverre er nok ikke dette et mysterium jeg kan finne ut av med min mangel på PC-kunnskaper. Kanskje det ikke er mulig å finne ut av det for alt jeg vet. Hvis den personen som har lagt igjen disse kommentarene vil være så vennlig å gi et lite hint om svarene på spørsmålene ovenfor ville det gjort kvelden min mye lettere i forhold til å fokusere på oppgave i stedet for å leke detektiv. Om "anonym" ikke ønsker å gjøre dette offentlig er det bare å sende en mail til afeios@gmail.com.

Barnevakt, bedriftsbesøk, venninnebesøk og filmkveld

Dette var dagen min ganske greit oppsummert. Når man våkner opp trøtt og haster av gårde for å sitte barnevakt for sin vanligvis så skjønne nevø, er det ikke like gøy å oppdage at det er en jeksel på vei fram i tannkjøttet hans som fører til småfeber, mangel på matlyst og generell klenging og sutring. Spesielt ikke når jeg har planer om å få gjort noe oppgave samtidig. Det fant jeg fort ut at jeg bare kunne glemme. Heldigvis kom brodern tidlig hjem fra skolen og jeg kunne haste videre til dagens gjøremål.

Plukket opp amerikanerne Josie og Cara, og porsgrunnsjenta Stine, som alle kom med buss fra Bø til Porsgrunn. Sammen med sustainability management-klassen (som jeg har sluttet i), skulle vi besøke Hydrogenstasjonen og Rec Wafer på Herøya. To middels interessante besøk. Hadde håpet de skulle være mer interessante, og dette var også grunnen til at jeg opprinnelig ble med på denne utflukten, fordi jeg trodde det ville være noe jeg ville føle en eller annen slags interesse for.

Videre kom høydepunktet på dagen: jeg fikk endelig sett Trine Marie igjen, og Oda-Marie også (den skjønne lille dattera hennes). Det ble mye babysnakk, skolesnakk og venninnesnakk og jeg vil påstå at vi begge storkoste oss. Ble jo tross alt sittende og skravle i et par timer. Tusen takk for at jeg fikk komme på besøk :) Kommer gjerne igjen!

I går kveld satt Mamma og jeg og så på Goal 1 og Goal 2. For de som ikke ønsker å vite handlingen i disse filmene (eller treeren): IKKE LES VIDERE! I eneren møter vi Santiago, en fattig meksikansk ulovlig innvandrer i usa, han blir oppdaget av en talentspeider i fotball. For å gjøre en lang historie kort får han kontrakt med Newcastle, og litt kjærlighet med på kjøpet. I toeren blir det turbulens i forholdet, og dama hans slår opp fordi hu trodde han var utro (noe han forsåvidt også var én gang). På slutten av filmen ringer han til henne og legger igjen en beskjed på svareren der han sier hvor mye han elsker henne og tenker på henne da før hans livs viktigste fotballkamp. Hun sitter i trappa og hører på, før hun reiser seg for å gå et annet sted. Det er da vi ser det! Dama er jo gravid!!!! Dermed hadde Mamma og jeg sett fram til treeren, for å finne ut av hva som skjedde videre mellom de to. Tror dere dama hans er med i filmen? Neida. Tror dere vi får vite noe av hva som skjedde? Neida. Tror dere Santiago fortsatt er like kjekk? Neida. Tror dere han i det hele tatt er hovedpersonen lengre? Neida. Filmen var en total skuffelse! Det eneste vi fant ut av var at han fremdeles elsket henne, men det visste vi jo egentlig fra før av. Filmen kom i stedet med historiene til to av fotballkollegaene hans, noe som for oss var totalt uinteressant. For min del ble dermed filmen brukt til å forsøke og finne mulige måter dama hans kunne komme inn i handlingen på, men neida, til ingen nytte. Jeg levde i håpet om at det skulle være en bok bak filmene, men etter å ha undersøkt, må jeg skuffe meg selv. Skulle nok holdt meg til å bare se eneren, det kommer nemlig ikke noen flere filmer som kan gi oss noen svar.

Advarsel!

Noen bør feste et stort skilt på meg der det står at jeg er gretten, og at en viss avstand bør holdes. Ikke nok med at søvnen, som nevnt, ikke har vært min beste venn i det siste, men jeg fikk også en svært dårlig start på uken. Våknet opp i går med full iver til å pakke ut og sette inn i skapet det fine kaffeserviset jeg kjøpte på Porsgrunn Porselen på torsdag. For det første var to av kaffekoppene knust, for det andre manglet det tre tallerkner. Sier bare: det er siste gangen jeg overlater til andre å ta ansvar for mine ting! (jeg pakket selv bare inn halvparten og antallet var riktig i kassa). Det førte til en unødvendig utgift på 300 kr for å gjøre serviset, som opprinnelig var komplett, komplett atter en gang. Ikke at 300 kr er så mye, men det er bare en kjedelig og unødvendig utgift. Så tenkte jeg at jeg skulle glede meg selv litt med å sjekke mailen min. Der lå det to mailer jeg hadde ventet på i noe som føltes som en evighet. Den ene var fra jobben jeg søkte på: noen andre var ansatt. Den andre var fra et revisjonsfirma som tidligere søkte studenter til å være med på en workshop i Frankrike, noe jeg hadde søkt på. Også dette var et avslag. Var ikke vanskelig å legge merke til at denne uka allerede føles litt ødelagt for min del og at jeg er til tider svært gretten, så hold deres avstand denne uka! (Bortsett fra deg, Luna. Skal samle opp alt jeg har av godt humør til jeg skal besøke deg og lille-jenta).

Underlig

Denne uka har vært merkelig, uten at jeg egentlig kan svare på hvorfor. Masse blandede følelser igjen, spesielt knyttet til noe så bagatellmessig som været og årstidene. Jeg har alltid hørt historiene fra barndommen min da jeg sto ute i snøen på hytta og skrek ut, med tårer og det hele, hvor mye jeg hater snøen. Tross tunge dager på jobb der bilen har satt seg fast og jeg bruker laaaang tid på å bli ferdig med ruta, har ikke snøen ødelagt noen av dagene. Kulda vi hadde i januar syntes jeg det bare var stas at var der. Dette var den første vinteren som jeg virkelig satte pris på vinteren, og nå er den også i ferd med å forsvinne vekk fra meg. Jeg liker ikke å ta farvel, har aldri likt det, og føler at jeg har gjort det litt mer enn jeg burde de siste månedene. For tenk om det er et farvel for alltid? Slik var det med Lisa, som døde fra oss, og slik er det nok best jeg innser at det er med personer som jeg møtte i Sør-Amerika. Det er stusselig å tenke på at det var en selvfølge når vi sa farvel at vi slang på et "have a nice life", liksom på spøk. Av og til forstår jeg ikke at jeg ønsker å reise verden rundt for å møte nye mennesker, ja for det er mye av grunnen til at jeg elsker å reise, men jeg blir jo glad i mennesker så altfor fort. Når jeg satt på flyet hjem fra Buenos Aires tenkte jeg på alle menneskene jeg var blitt så glad i, som jeg sa farvel til for godt. Jeg går rundt med et stort savn i meg daglig, både etter menneskene og etter livet jeg hadde der. Problemet er bare at en reise tilbake ikke ville endret noenting: det var jo menneskene som gjorde hele opplevelsen og de er jo spredd rundt hele kloden nå. Noen passer det seg å kunne besøke, slik som jentene i København og inderen, Ravi, i London, mens andre er det av forskjellige grunner bare best å innse at man ikke møter igjen. Dessuten, hvordan inviterer man seg selv på besøk til noen man ikke har fått et godt vennskap til pga mangel på tid til "bonding"? Pippi Langstrømpe sa det så greit at en må ta farvel for å kunne møtes igjen, men hva om man likevel ikke møtes igjen, ville det ikke da vært bedre å aldri ta farvel? Hadde møter med mennesker bare vært som årstidene og man var sikre på å møte folk igjen ville det gjort relasjoner med mennesker lettere. Det er også derfor jeg nå klarer å begynne å glede meg litt over at våren kommer, vinteren kommer jo igjen om noen måneder.

Med våren hører også tippeligastart hjemme. I dag møter Odd Grenland, Stabæk på Fort Falkum, og for de som lurer på hvordan det ender: hjemmeseier! Det blir nok en kald dag på jobb, men det skal ikke ødelegge humøret mitt. Gleder meg til å komme meg inn på stadioen igjen og se gutta løpe rundt på banen, høre jubel rundt meg og være hjemme igjen (et av mine mange hjem).Med våren kommer også påska. Riktignok noen uker for tidlig ettersom det er altfor mange ting jeg skal rekke å bli ferdig med på skolen før påska er her. Foreberedelsene har imidlertid starta: godteri begynner litt etter litt å bli kjøpt inn (kan jo spise godteri i påska og jula), snart etterfulgt av kryssordblad, og middagen jeg skal stå for. Det er minst tre år siden jeg var på hytta i påska, og det skal bli herlig å gå på ski (i min nye rosa skidress), ake, ha snøballkrig, nyte sola, grille ostesmørbrød og pølser på bål, spise masse appelsiner og kunne slappe av litt (med unntak av oppgava jeg skal skrive i påska).

Denne uka har kroppen min overraska meg selv. Halv ti hver eneste kveld er jeg stuptrøtt! Jeg trodde nesten ikke jeg var kjørbar når jeg skulle kjøre dama til Pappa hjem her en kveld og sa at det nesten var sånn at jeg burde tatt noen sovepauser på den 3 min lange veien. 8 timer har alltid vært det jeg har trengt av søvn, og nå tvinger kroppen min meg faktisk til å sove alle de timene også, men den tvinger meg ikke til mer ettersom jeg kommer meg opp kl 6-7 hver morgen. Merkelig er det uansett, men ganske fornuftig. Endelig har jeg en døgnrytme og ser ut til å være det a-mennesket jeg ønsker å være, det har ført til at jeg nå er på god vei til å fullføre i gang med oppgaven jeg hadde planer om å være ferdig med før jobb i billettluka kl 14 i dag.

Til alle dere der ute som skal på Odd-kamp i dag: kjøp billettene tidlig så slipper dere køen blant alle andre som tenker de skal møte opp i den laaaaange køen som alltid er der 10-15 minutter før kamp. Heia Odd!

Konsertsommer!

Jeg syntes jeg var på mange konserter i fjor sommer, men tror dere ikke det er konsert på konsert i år også?

Det starter allerede 6. juni med Whitney Houston i Stavanger (kan noen minne meg på å snart få ut fingeren og kjøpe billettene!). Videre fortsetter det i Langesund allerede 15. juni (før dette skal jeg forøvrig også ha rukket å komme meg opp på Galdhøpiggen) med selveste Willie Nelson. Sommeren toppes med Jahn Teigen, også dette i Langesund, 22. juli. Har også hørt at det kommer en stor countryartist til Stevneplassen 13. august og skal innrømme at jeg er ganske så spent. Dessverre tror jeg at jeg på de tider lever livet noen uker i Italia og Kroatia. Hadde det ikke vært for et bryllup 26. juni ville jeg også fått med meg Martina McBride (countrystjerne for de som ikke visste det).

Kan noen forresten forklare meg hvordan jeg setter inn en video i et innlegg?

Kvinnedagen!

Ettersom bloggverdenen består av for det meste jenter, kommer jeg nå til å kaste stein i glasshuset (var det ikke sånn det uttrykket var?). For noe nonsens denne dagen er! Har mottatt flere gratulasjoner i dag, men ikke besvart noen av dem. Denne dagen har aldri vært noe for meg. Hører masse snakk om ulik lønn innenfor samme yrke, og kan jo forsåvidt forstå at det er kjedelig at en som gjør akkurat den samme jobben, får høyere lønn. Men det er da jeg stiller meg selv spørsmålet: er det viktigst for forkjemperne for lik lønn innen likt yrke/utdannelse at de kommer opp på mennenes lønnsnivå, eller at lønna blir lik? Sagt med andre ord, slutter de å gnåle om lik lønn dersom lønna til menna går ned og lønna til damene forblir på samme stadie? Min teori er at det kun er idealistene som er fornøyd dersom menna går ned i lønn, mens resten av forkjemperne bare bruker likestilling som en begrunnelse for å få en lønnsforhøyelse. Dersom poenget er å få lik lønn, hva er det da som skal gjøres med mennenes lønn? Skal staten bare gå inn og si at alle bedrifter innen helsevesenet må kutte mennenes lønn med 20 % ?

Jeg har jo selvfølgelig et svært økonomisk perspektiv på dette, og ser at det er en grunn til at det heter arbeidsmarkedet. Alt har med etterspørsel og tilbud å gjøre. Det er en grunn til at omsorgsbedrifter stadig oppfordrer menn til å søke på arbeid: for å få utjevna fordelinga mellom kjønnene på arbeidsplassen. Ettersom mennene får mer lønn, er det jo ikke akkurat fordi det er mer gunstig. Hvorfor ikke bare gi mennene samme lønn som kvinnene? Nei, det går ikke, for da går jo bare mennene til en annen bedrift som har høyere lønn enn denne bedriften. Økonomisk sett blir det for denne bedriften også å stadig måtte sette opp lønningen til alle ansatte for å kunne konkurrere med andre bedrifter. Med fare for å fornærme noen vil jeg også påstå at menn generelt er i bedre fysisk stand i forhold til tunge løft osv i en sånn jobb. Jeg lengter forøvrig etter statistikker som viser forskjellene i menn og kvinners fravær fra arbeidet i forbindelse med sykdom ettersom mitt generelle syn på dette er at kvinner har mye lavere terskel for å sykemelde seg og lignende (sier derimot ikke at de ikke har grunn til å sykemelde seg). Kan det ikke da hende at bedriften faktisk ønsker å lønne de som statistisk sett (hvis statistikken underbygger teorien min vel og merke) er mindre syke mer enn de som ofte er borte fra arbeidet. Jeg er klar over at jeg kanskje generaliserer her, og vil bare si at jeg beklager hvis noen føler seg støtt av dette, og bør vel også legge merke til at jeg til tider kan passe ganske godt inn i generaliseringen av kvinners sykefravær. Samtidig som jeg mener at mange jenter er sytehøner, mener jeg også at det ofte er bedre å vise at man kan være svak enn å være for stolt til det, slik som mange menn er. Er derfor ikke noe galt i å ta fri for å ta vare på kroppen sin, evt også psyken. Mener bare at for en arbeidsgiver er dette lite økonomisk.

Lokalavisene Varden og TA trakk i dag fram et tvillingpar, der hun var ansatt innenfor helsevesenet og han innenfor IT-bransjen. Hvordan går det an å så amatørmessig trekke fram denne sammenligningen? For det første: den ene er i offentlig sektor, den andre i privat. For det andre: det er to totalt forskjellige bransjer! For det tredje: Hvorfor har de ikke trukket fram et tvillingpar av likt kjønn? (For å vise at forskjellene ikke bare er kjønnsmessige). For det fjerde: Hvis det er lik lønn for likt antall år med utdanning, vil jeg anta at det blir problemer med å rekruttere folk til lederstillinger, legeyrket, jus-bransjen osv ettersom det ofte er lønna som frister her og denne fungerer som en form for motivasjon (riktignok i en del sammen henger og ikke alle). Lønnsforskjellene mellom yrkene er uansett noe vi alle er klar over fra starten av, og om noen dermed velger å bli sykepleier i stedet for advokat, så er de jo da også klar over at de ofrer muligheten til en millionlønn. Folk i lavtlønnede yrker har dermed tatt et bevisst valg og valgt etter trivsel fremfor lønn, og da skal de ikke komme og klage. Et godt eksempel fra min egen barndom: broren min og jeg fikk lov til å få en pose med smågodt hver, med kun ti ting i hver vår pose. Jeg valgte skumputer ettersom det var min favoritt, og broren min valgte tyngre ting som sjokolade. Når vi kom til kassa la jo jeg selvfølgelig merke til at min kostet bare halvparten av hans og sutret fordi det var urettferdig at han fikk for mer enn meg. Prisen på posen symboliserer lønn i kr, innholdet i posen representerer interesse og antall arbeidstimer.

Jeg er absolutt for likestilling, men mener at den snart er i ferd med å gå for langt. Når skal norske kvinner innse at vi har likestilling? Jeg blir nesten flau hver gang jeg sier at jeg er postmann og folk retter på meg og sier at det er postkvinne jeg er. Som om det er en talefeil jeg kommer med, og ikke en yrkestittel. Jeg håper jeg slipper å føle at jeg nedverdiger med selv ved å kalle meg postmann. Det er vi kvinner som skaper ulikhetene, ikke mennene. Det er vi kvinner som må jobbe med vårt eget behov for å føle oss overlegne mannen, ikke mennene. Som Mr. Martin sa: er det viktigst å ha kvinner i lederroller, eller er det viktigst å ha ledere som er dyktige? Tror det ligger mye i dette, at en skal ha kvinner inn overalt for enhver pris. (Er altså dermed ikke sagt at kvinner ikke kan være dyktige ledere).

For de som ennå ikke har skjønt det: ikke ta dere bryet med å gratulere meg med kvinnedagen ;)
Nå er det bare å manne meg opp til å lese eventuelle sinte kommentarer som dukker opp :S

Jobben min!

Det er på dager som dette da jeg virkelig forstår hvor godt jeg liker postjobben min. Føler at alt nå er så rutine at jeg omtrent ikke tenker over at jeg går med post der jeg tusler/kjører rundt. For to uker siden møtte jeg en hyggelig mann som bor på ruta mi. Han syntes at jeg var så flink og flittig. Dessuten ville han gjerne vite navnet mitt, og gratulerte meg med et fint navn. En uvanlig ting å si, men absolutt hyggelig. I dag møtte jeg han igjen, og vet dere hva! Han huska navnet mitt! Det er sånt som får deg til å ikke lengre føle deg ubetydelig. Her har vi møttes en gang tidligere i sånn ca to minutter, og så sitter det fast i hukommelsen hans allerede.

Arbeidsdagen avsluttet med at en kar fra postruta mi, som også er trailerkollega i posten, stoppet innom arbeidsplassen min for å se om det var noe post til han og for å slå av en liten prat. Jeg vet at når den dagen kommer som jeg ikke lenger er postbud, er en sørgelig dag.

KICK OFF!!!

Det jeg innbilte meg var et vanlig møte som oppvarming til sesongstart viste seg å egentlig være Odd Grenlands kick off. Jeg visste jo at det var i kveld, men tenkte møtet skulle være før det starta, men det gjorde ikke noe. Ble servert god gryte og var generøs og ga videre alt jeg fikk av drikkebonger (og det var en del) i løpet av kvelden. Ga til slutt etter for gruppepresset og drakk en liten sup med cider, men det var alt for nå er jeg inne i en edru periode igjen (tror jeg i hvert fall). Føler at jeg er den fylliken her jeg sitter og skriver sånt, men hadde folk sett meg sånn jeg var på 70/80-tallsfesten så hadde de nok forstått det.

Der jeg satt på kick off med noen halvkjente og mange ukjente mennesker tenkte jeg for meg selv at dette er jo rett og slett stedet jeg hører hjemme. Det er min andre familie. Det er bedriften jeg ønsker å jobbe i. Miljøet jeg ønsker å komme mer inn i og bli en naturlig del av. Dette var meg! Derfor: neste gang jeg engang vurderer å slutte som billettselger, så få meg på litt bedre tanker!

For dere som har fulgt bloggen en stund vet dere at jeg har fått med meg to store kamper i Argentina: Argentina - Brasil i VM-kvalifiseringa og lokaloppgjøret River - Boca Juniors. Fantastisk stemning på begge kampene, noe jeg aldri tror jeg vil få oppleve igjen. Derimot er det noe begge de kampene mangla, som Odd Grenland kan gi meg: en følelse av tilhørighet. Jeg er en følsom person og det skal ikke mye til for at jeg blir rørt, og denne kvelden var intet unntak. Spillerne kom opp på scenen i tur og orden, det var taler fra noen og enhver, ordføreren var fin i farta og helt med, som vanlig. Kvelden kunne nesten ikke vært bedre!

Den ble toppet da coverbandet, Love Shack, dukket opp. Jeg hadde gleda meg til disse gutta ettersom 80-tallet er saken for meg når det kommer til musikk. Da jeg hørte den første strofa i den første sangen: "I am the one and only", kunne jeg ikke annet enn å stråle som en sol! Dette var min kveld! Dessverre ble den avbrutt tidlig da de jeg var med plutselig forsvant fra bordet, og jeg hadde for lite alkohol i blodet til å manne meg opp til å bli kjent med nye mennesker, valgte jeg å like gjerne dra hjem og få litt søvn før jeg er klar for jobb i morgen.

Kveldens "store" vits: Menn skal være høflige overfor kvinner, men samtidig ikke undertrykke kvinnen nå som kvinnefrigjøringen har hatt sitt inntog. Problemet kommer da når en dør skal åpnes. Hvis mannen åpner, insinuerer han at kvinnen ikke kan dette selv. Dersom kvinnen åpner, er ikke mannen høflig nok. Løsning: ikke vær i nærheten av døra når den skal åpnes.

Forøvrig søker klubben etter frivillige til diverse oppgaver som må gjøres. En fin måte til å få med seg deler av kampen på, få en gratis bortetur årlig, noen fantastiske fester og ikke minst en ekstra familie! Gå inn på oddgrenland.no og meld dere!

Feil frosk

Etter å ha brukt litt over 2,5 år kyssende på en frosk, i forventning og håp om at den plutselig skulle bli en prins har jeg nå forstått at jeg har kysset på feil frosk. Er det feil frosk, så er det feil frosk. Frosken innså også at han kyssa på feil prinsesse. Jeg fortjener den frosken som i virkeligheten er en prins og som gjør meg til den prinsessa jeg har stort potensiale til å være. Det er selvfølgelig trist ettersom en blir vant til akkurat den frosken, og faktisk bryr seg om den også, men etter å ha behandla en frosk som en prins uten at det gjorde den til noe mer prins, er det nå på tide å gå videre!

Jeg vet at det der ute et sted finnes en frosk som snart vil hoppe i nærheten av meg og vise seg å være en prins allerede lenge før det første kysset. En som ser hva jeg er verdt, og er villig til å gå til verdens ende for meg. Viktigst av alt er det nå at jeg har vært sterk nok til å klare noe jeg har lengtet etter lenge, jeg er fri!

Vet at mange nå kommer til å undre seg over hva som egentlig skjedde mellom oss, og det er bare å lure i vei. Vet at det også er mange der ute som har lyst til å si "hva var det jeg sa", og da sier jeg bare: "si det i vei". Sannheten er at selv om det nå er slutt, både på godt og vondt, ville jeg tatt akkurat de samme valgene som jeg har tatt, selv om det likevel var disse valgene som gjorde at noen år av livet mitt ble brukt på feil frosk. Det har vært en fin tid jeg har hatt sammen med Jonas disse årene, men vi trenger begge å være litt alene.

De siste årene føler jeg at jeg selv har kommet en lang vei og oppnådd mye. Jeg har lært mye om meg selv og hva jeg selv kan håndtere. Hva fremtiden bringer for meg, aner jeg fremdeles ikke. Det ser nå ut til at jeg kommer til å starte på en master om et drøyt år, men jeg har fortsatt noen måneder på meg til å ta det endelige valget om hvor og hva. Sannsynligvis blir det enten England eller Skottland, men får se hva som skjer. Det som er så fantastisk er nettopp det at når jeg er ferdig med bachelorgraden min til jul står jeg fritt til å gjøre nettopp hva JEG vil! Det er jeg selv som skal leve mitt eget liv!

I forbindelse med starten på mitt nye liv blir bloggen flyttet til annen adresse. vinmonopolet er ikke lenger noen riktig adresse for meg, jeg verken bor på Polet (altså det hybelen min i Bø ble kalt) eller er stamkunde. Hva den nye adressa blir vil jeg ikke bestemme riktig ennå, men skal gi dere beskjed.

31,7 millioner!

Gjett om jeg skal begynne å spille lotto igjen! I hvert fall vikinglotto. Tenk å være så heldig og vinne 31,7 millioner. Da er det mange ting jeg skulle fått gjort da! Mamma og Pappa hadde blitt gjeldfrie, broren min også, for ikke å snakke om meg selv. Det hadde i tillegg fort havna en ny bil i garasjen, selvfølgelig i min egen garasje på mitt eget hus. Og før Mamma (og evt andre) rekker å kalle meg materialistisk skal jeg legge til at resten av pengene (hvis jeg hadde klart å bruke de opp) hadde gått til å reise land og strand rundt i verden. Besøkt alle nære og fjerne steder. Vært lenge nok på noen av stedene til å lære nye språk. Og må jo ikke glemme min evige drøm (og backup-plan hvis alt går skeis i livet mitt) om å pusse opp et gammelt hus/vingård i Italia, det hadde vært livet det! Dessuten ville jeg tatt mot til meg og satt meg på skolebenken på vgs igjen og lært meg hvordan man mekker på en bil. Sukk ja.. Det blir nok bare med drømmene, men tenk hvis! Men tross alt har jeg jo et ganske godt liv akkurat sånn som det er, og jeg gleder meg faktisk til å sitte der med lån når jeg om ikke så altfor mange månedene kjøper min første leilighet, tror det er en nyttig erfaring å ha trang økonomi. Når jeg tenker meg om er det bare noen ytterst få justeringer som må til for at livet mitt skal være perfekt, riktignok ikke det livet jeg alltid hadde sett for meg at jeg skulle ende opp med, men et liv der jeg kan våkne hver dag og tenke at jeg er et fantastisk menneske, at jeg er god nok og at jeg ikke har nøyd meg med noe annet enn akkurat det jeg har gjort meg fortjent til. Det overrasker kanskje noen der ute at jeg skriver nettopp dette i dag: LIVET ER FANTASTISK!

Who says

Who says I can't get stoned
Turn off the lights and the telephone
Me in my house alone
Who says I can't get stoned

Who says I can't be free
From all of the things that I used to be
Rewrite my history
Who says I can't be free

It's been a long night in New York City
It's been a long night in Baton Rouge
I don't remember you looking any better
But then again I don't remember you

Who says I can't get stoned
Call up a girl that I used to know
Fake love for an hour or so
Who says I can't get stoned

Who says I can't take time
Meet all the girls in the county line
Wait on fate to send a sign
Who says I can't take time

It's been a long night in New York City
It's been a long night in Austin too
I don't remember you looking any better
But then again I don't remember you

Who says I can't get stoned
Plan a trip to Japan alone
Doesn't matter if I even go
Who says I can't get stoned

It's been a long night in New York City
It's been a long time since 22
I don't remember you looking any better

But then again I don't remember you

polet

Må be alle dere der ute om en liten ting: når jeg til høsten sier at jeg tror jeg like gjerne skal bo på polet igjen, ikke la meg flytte dit enda en gang. For det første så har jeg de siste ukene, og kommer de neste ukene knapt til å være i Bø. Det er for kjedelig her og altfor mye jeg kan gjøre hjemme. For det andre må jeg innrømme at jeg friker litt ut av at folk glemmer(!) å skru av vasken, eller at det er for mye forlangt at de skal ta ut av oppvaskmaskinen. Når jeg kom opp hit i går var nemlig oppvaskmaskinen ferdig for lengst og det sto et helt lass med skitten oppvask på benken oppå. Ettersom jeg har vaskeuke tenkte jeg å tømme oppvaskmaskinen og fylle i den (er jo tross alt en fordel med noen rene glass i skapet). Det starta helt fint, fram til jeg la merke til en liten grønn levende koloni oppi en skål, og en gaffel som satt helt fast oppi en kopp. Er stygt redd denne vaskeuka blir boikotta for min del! I hvert fall ekle uhygeniske saker på kjøkkenbenken. Sikkert lett for alle der ute å tenke at jeg er ei jente med støv på hjernen, men sannheten er langt ifra det, jeg takler bare ikke at det lever grønne ting der vi skal lage maten vår. Selv ikke superbillig leie med internett og strøm lokalt i Bø kan veie opp for de grønne "dverghybelkaninene".

Gratulerer med dagen!

I dag har min kjære mor bursdag! Hun blir hele 47 år, noe som verken synes på utseendet eller merkes på personligheten selv om hu har en livsvisdom som overgår de fleste. Hun er verdens beste Mamma og fortjener all honnør og ros på denne dagen! Hvis dere vil legge inn en liten hilsen til henne kan dette skje på bloggen hennes.

70/80-tallet!

På lørdag var det 70/80-tallsparty og 18-årsbursdag for 22-åringen Kristian. Nevnte jo at jeg hadde kjøpt det perfekte antrekket, og det funka det. Kjolen var ikke på langt nær så stygg når den satt på som det den var på hengeren og jeg har et lite håp om å være tøff nok til å bruke den igjen senere.

Skulle gjerne vist dere noen bilder av hvordan jeg så ut, men etter at en vinflaske gikk ned litt for fort glemte jeg helt bort denne lille oppgaven jeg hadde gitt meg selv og bildene som finnes av meg er enten svært lite flatterende eller viser bare halve meg.

SKulle også gjerne fortalt om alt det artige som skjedde og hvor koselig det var, men ettersom jeg tilbragte fem timer på kjøkkengolvet i en svært interessant og nyttig samtale var det vel kanskje ikke så veldig mye jeg fikk med meg av selve festen. Hvis dere ønsker å høre noe så er vel Siri mer riktig person å prate med. Vertskapet har i hvert fall fått en unnskyldning for min asosiale kjøkken-oppførsel, og en påminnelse om hvorfor jeg egentlig hadde slutta å drikke.

Som curlingentusiasten jeg er hadde jeg også blitt nesten litt småirritert for å gå glipp av selve finalen pga festen, men tror dere ikke hele gjengen satt og så på den på festen da? Fikk jeg den med meg av den grunn? Neida, fikk bare høre resultatet, til tross for at jeg og selskapet mitt flere ganger hadde forsøkt å løsrive oss fra både samtalen og kjøkkenet.

Var sterkt redusert i går, ikke så mye på grunn av alkoholen, men mer på grunn av manglende søvn. Jeg var jo klar over at vi var barnevakt og hvor tidlig han våkner, men var kanskje ikke klar over hvor sent jeg kom til å legge meg eller hvor dårlig jeg sov. Omtrent før han rakk å komme med et knyst var jeg ute av senga mi og inne hos han med en flaske med melk. Han sovna heldigvis igjen, noe jeg ikke gjorde, og morgenen begynte dermed så tidlig som klokka ni (etter å ha ligget våken i to timer).

Uansett, hadde en svært koselig kveld med en gjeng jeg ikke har sett på lenge og innså hvor mye jeg egentlig har savnet dem.

En fin torsdag

I dag klarte jeg å stå opp overraskende tidlig. Skulle til Skien vgs for å henge opp plakater for Kulturstudier. Ettersom høgskolen ikke opererer med vinterferie, tenkte ikke jeg over dette før jeg stod utenfor en mørklagt skole. Det passet igrunn bra, for nå var jeg uansett kommet meg ut av huset og veien til lesesalen var kort. Der satt jeg fra halv ti til fire og leste og noterte konstant. Klarte etter alle disse timene å komme meg gjennom det grufulle kapittelet om analyse av kvalitativ data på hele 50 sider. I tillegg til at jeg kom meg gjennom en kortere tekst i IT. Det er altså den første dagen jeg virkelig har klart å holde meg sånn halvveis konsentrert om skolearbeid (kommer ikke unna dagdrømmene mine noe sted og tilbragte sikkert en time med å bare glo ut av vinduet). Uansett er det nettopp på lesesalen jeg skal benke meg med oppgave i IT og immateriell rett i morgen.

Mer på kveldstid var det å benke seg foran PC'en og TV'en. I dag var det nemlig semifinaler i curling. Først for kvinner, og nå snart for menn. Tror jeg er litt spesiell når curling er eneste sporten jeg følger med på i OL.
Så nå sitter jeg her med kakao, druer, fersk ananas og is, blir jo nesten ikke bedre da på en torsdagskveld. I tillegg har jeg endelig sendt jobbsøknaden etter at tre snille mennesker har sett gjennom både søknad og cv og sagt at det er godkjent, så da er det bare å vente på svar. Alle dere der ute: kryss fingrene for meg!