siste eksamen

Sitter her nå og venter spent på at min siste eksamen dette semesteret skal starte. Det er en eksamen jeg har tatt før, og strøket på (en av de jeg tok i høst og satsa på at jeg skulle bestå til tross for at jeg ikke leste). Lurer på hva som gjorde at jeg plutselig ikke var like opptatt av karakterer lengre (selv om det har kommet litt tilbake pga ambisjoner om master i Storbritannia). Nå har jeg den innstillinga at jeg er fornøyd bare jeg består. Har fått lest litt, men definitivt ikke nok. Satser på at vi får kontantstrøm, annuitet og rente, men tror dessverre det vil snike seg inn en oppgave som bygger på kapitalverdimodellen, for de av dere som forstår hva det vil si.

Etter eksamen i dag skal jeg gjøre mitt beste for å huske at jeg må en tur innom skolen for å be om begrunnelse på en eksamenskarakter, og eventuelt klage på den samme. Tror sensor var en grinebitter, og da kan det jo ikke skade å få en annen persons synspunkt. Får jeg derimot dårligere karakter ved en klage så er dette uansett en karakter jeg ønsker å ta opp så da er det ikke så farlig. Tror jeg fremdeles har en mulighet til å ha bachelorgraden i boks til jul, men tror jeg faktisk ønsker å bruke et fullt år til sånn at jeg kan forbedre de karakterene som ikke tar seg like bra ut som andre. Hittil har dette faget, investering og finansiering, vært det eneste jeg har strøket i, og det er ikke så galt med tanke på at det egentlig er først til høsten at jeg skulle ha dette. Da jeg dro til Argentina bytta jeg nemlig om på 3. og 5. semester.

Jeg ler hver gang jeg går inn og ser på studieplanen min. De har ennå ikke fått somlet seg til å registrere karakterer og lignende fra Argentina så det ser ut til at jeg ikke gjorde noe nyttig foregående høst, og studieplanen framover ser så tom ut som overhodet mulig. Sendte mail til den ansvarlige for studieplanen min med oppfordring om å rydde litt opp i det og hvilke fag jeg skal ha hvilket semester, men det ser ut til at enkelt mennesker har problemer med å ta slike oppfordringer (til tross for at hun først tilbød seg det). Men jaja. Hu har det vel travelt, og jeg bryr meg egentlig ikke så altfor mye så lenge jeg får bacheloren jeg har krav på om ca 40 studiepoeng.

Nå er det på tide å nipugge siste halvtimen. Blogges senere!

Mannen i mitt liv!

For et år og tre og en halv måned siden møtte jeg mannen i mitt liv for første gang. Det er få som får meg til å smile slik han gjør bare ved å være i samme rom som meg. Sier aldri nei til en mulighet for å få vært noen ekstra timer med han, enten det dreier seg om en kafetur, gåtur eller å bare slappe av i leiligheten han bor i. Han har selvfølgelig sine feil og tråkker stadig over grensene jeg gir ham, i tillegg til at han kan være litt klåfingra til tider. Det som er så fantastisk er at uansett hvilke feil og mangler han skulle ha, så er han uansett perfekt i mine øyne. Han gir dessuten de beste klemmene en kan tenke seg. Om det var en person her i verden, og kun en person, som kunne holdt meg boende resten av livet i Norge, måtte det vært ham. Dessverre blir ikke det riktig for verken han eller meg om han skal være grunnen til at jeg ikke gjør det jeg drømmer om. Inntil jeg møtte ham trodde jeg ikke det var mulig å elske et annet menneske så høyt, og heller ikke at det var mulig å få disse følelsene fra første sekund.

Har alltid sett for meg at mannen i mitt liv skulle være eldre enn meg, men denne karen har klart å endre på dette. Med sitt drøye år og sine 80 cm på strømpelesten er han likevel alt jeg noengang kunne drømt om. Jeg er så glad i deg Noah! <3

hjemme igjen..

Turen jeg var på har bragt mange gleder. Jeg føler fortsatt ikke det er riktig å blottlegge hva den handlet om eller hvorfor jeg dro. Det som derimot føles riktig er å si at det har kommet både triste og veldig gode ting ut av den. Av og til må en ta noen sjanser for å finne ut av hva som gjør en lykkelig her i livet. Noen ganger ender ikke disse sjansene opp med det en opprinnelig ønsket, men de gir noe annet som kan være like bra. Jeg føler jeg har vokst veldig på disse siste dagene (hvis det faktisk er mulig), og har takla situasjoner jeg aldri trodde jeg ville sette meg selv i. Jeg møtte noen fantastiske mennesker, og ble kjent med landet på en ny måte. Selv om det på noen måter ikke endte som jeg håpet på, er jeg glad jeg tok turen.

Yahoooo!

Jeg kommer til aa bli DEN MC-rypa... Finnes ikke noe bedre enn aa sitte bakpaa en stor motorsykkel akkurat naa. Selv ikke naar den gaar saa fort at jeg vet at jeg dor hvis noe skulle skje (Mamma, du faar bare overse dette og late som om du ikke vet noenting om det). Kommer til aa savne lyden av motorsykkelen som kommer kjorende i det fjerne. Neste gang jeg kommer hit har jeg dessuten blitt lovet at haggis skal staa paa bordet, saa det kan jo bli eeeh... interessant? skummelt? en opplevelse!

Dessverre ble det ikke noe av mye av det jeg hadde planer om aa gjore her pga vaer og at det er alt for lyst ute, men helt aerlig, saa kunne jeg vel nesten ikke hatt det bedre enn jeg hadde det i gaar! Italiensk mat, plutselig en del av en pub crawl, spokelseshistorier, eldgamle bygninger paa alle kanter.

I dag tidlig dro jeg ut til en by ved kysten for alle andre i landet engang hadde vurdert aa vaakne, og bare gikk tur langs stranda. Her ute paa landsbygda er jeg omgitt av hus akkurat slik som det huset til Iris i filmen the Holiday. Fantastisk! Bare maa faa meg et hus som dette naar/hvis jeg flytter hit for aa ta master.

Mer info kommer senere. Kommer hjem sent i kveld og faar forhaapentligvis sett Mamma paa flyplassen i akkurat 2 min foer hu drar dit jeg kommer fra.

Cheers!

skummelt :S

Jeg vil bare få sagt en ting til hele bloggverdenen der ute: det er mulig at jeg ikke kommer hjem fra min lille tur. Det ble nemlig akkurat avgjort at noe av opplegget der involverer å sitte bakpå en stor motorsykkel. Jeg er LIVREDD for motorsykler! Men det som ikke dreper meg gjør meg vel bare sterkere, altså dvs hvis vi ikke kræsjer eller tipper eller no og jeg dør der....

Sprø?

Er jeg sprø eller bare virker det sånn? I løpet av morgentimene har jeg i samsvar med en venn plutselig bestemt meg for en liten utenlandstur. Dårlig timing? Ja. Dyrere enn det kunne vært? Ja. Skummelt? Ja. Kort frist? Ja. Fantastisk? JA SELVFØLGELIG!!!

Allerede på søndag tar jeg turen over et lite vann for å ha noen fine dager avslappet på både et kjent og noen ukjente steder. Er alltid fint å komme tilbake til dette stedet, og nå får jeg forhåpentligvis sett det fra en litt annen side enn tidligere og gjort noen nye ting. Når er avreisen? Søndag kveld såklart! Tror dette er den mest impulsive turen jeg noengang har tatt, men ser på det som en svært positiv ting. Det er ingen lang tur jeg skal på, så jeg er tilbake igjen i Norge allerede på onsdag kveld. For å holde på mystikken velger jeg å ikke avsløre den hemmelige destinasjonen og det er bare noen ytterst få som vet om den. Får se hva jeg avslører når jeg kommer hjem, men tror egentlig at en skal kunne beholde noen hemmeligheter her i livet.

Kos der i helga alle sammen! Nå får jeg prøve å konsentrere meg om lesing til eksamen, selv om det kan bli vanskelig pga at jeg gleder meg så utrolig mye, og ikke minst trenger, denne turen.

Feil frosk

Etter å ha brukt litt over 2,5 år kyssende på en frosk, i forventning og håp om at den plutselig skulle bli en prins har jeg nå forstått at jeg har kysset på feil frosk. Er det feil frosk, så er det feil frosk. Frosken innså også at han kyssa på feil prinsesse. Jeg fortjener den frosken som i virkeligheten er en prins og som gjør meg til den prinsessa jeg har stort potensiale til å være. Det er selvfølgelig trist ettersom en blir vant til akkurat den frosken, og faktisk bryr seg om den også, men etter å ha behandla en frosk som en prins uten at det gjorde den til noe mer prins, er det nå på tide å gå videre!

Jeg vet at det der ute et sted finnes en frosk som snart vil hoppe i nærheten av meg og vise seg å være en prins allerede lenge før det første kysset. En som ser hva jeg er verdt, og er villig til å gå til verdens ende for meg. Viktigst av alt er det nå at jeg har vært sterk nok til å klare noe jeg har lengtet etter lenge, jeg er fri!

Vet at mange nå kommer til å undre seg over hva som egentlig skjedde mellom oss, og det er bare å lure i vei. Vet at det også er mange der ute som har lyst til å si "hva var det jeg sa", og da sier jeg bare: "si det i vei". Sannheten er at selv om det nå er slutt, både på godt og vondt, ville jeg tatt akkurat de samme valgene som jeg har tatt, selv om det likevel var disse valgene som gjorde at noen år av livet mitt ble brukt på feil frosk. Det har vært en fin tid jeg har hatt sammen med Jonas disse årene, men vi trenger begge å være litt alene.

De siste årene føler jeg at jeg selv har kommet en lang vei og oppnådd mye. Jeg har lært mye om meg selv og hva jeg selv kan håndtere. Hva fremtiden bringer for meg, aner jeg fremdeles ikke. Det ser nå ut til at jeg kommer til å starte på en master om et drøyt år, men jeg har fortsatt noen måneder på meg til å ta det endelige valget om hvor og hva. Sannsynligvis blir det enten England eller Skottland, men får se hva som skjer. Det som er så fantastisk er nettopp det at når jeg er ferdig med bachelorgraden min til jul står jeg fritt til å gjøre nettopp hva JEG vil! Det er jeg selv som skal leve mitt eget liv!

I forbindelse med starten på mitt nye liv blir bloggen flyttet til annen adresse. vinmonopolet er ikke lenger noen riktig adresse for meg, jeg verken bor på Polet (altså det hybelen min i Bø ble kalt) eller er stamkunde. Hva den nye adressa blir vil jeg ikke bestemme riktig ennå, men skal gi dere beskjed.

søndag

Dette har vært en fantastisk helg! Håper den avsluttes perfekt med blant annet seier over Tromsø!

Alt for Norge

Har dere noen gang sett på programmet Alt for Norge på TVNorge? Kort fortalt er det en gjeng amerikanere med norske røtter som konkurrerer om å få møte sin familie i Norge, samt en liten sum penger. En artig serie med noen ganske så forskjellige mennesker. De får hver uke forskjellige utfordringer. I forrige uke var det en duell mellom de to som hadde gjort det dårligst: hvem kunne fange og kappe av hodet på en høne på kortest mulig tid. Tror dere ikke nå at Dyrebeskyttelsen og NOAH har kommet på banen for å anmelde TVNorge på det grunnlag at hønene ble drept for å underholde. Det i seg selv er jeg jo på en måte enig i, man skal ikke gå rundt og kappe av hodene på dyr for å ha det gøy, men de spiste jo hønene etterpå, hva er problemet da? Hadde hønenes skjebne vært noe annerledes om det var en fagmann som hadde gjort akkurat det samme uten at kameraene filmet det hele? For det mener disse organisasjonene at er det som er feil med disse hønsedrapene. Det jeg da lurer på er om det finnes et slags kurs for å lære og slakte høner på korrekt vis. I så fall skulle jeg gjerne meldt meg på et, en vet jo aldri når en kan få bruk for noe sånt, og da vil jeg jo gjerne ikke bli anmeldt for det i ettertid.

Jeg leste saken først på seher.no, og bare for å konstantere nok en gang at dette er et surrete medium må jeg bare påpeke at de i denne saken har tatt med et sitat fra hu ene som måtte utføre dette oppdraget:
- Dette byr meg imot. Jeg har aldri drept en høne før, og dette er virkelig skremmende for meg. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å kappe hodet av med ett hugg. Jeg tror det kommer til å bli et blodig blodbad.

Dama som sa dette er en operasanger som i løpet av dette programmet så sin første ku. Kan det tekkes at det er hennes byjenteliv som gjør at det byr henne imot å halshugge en høne, i stedet for nettopp det at hu syns synd på høna. Skal også her nevnes at deltakerne i en tidligere episode skulle sove i et stabbur, og nettopp denne dama trodde de bare skulle være der en liten stund før de skulle fraktes til et fem-stjerners hotell.

Remember me

De to filmene jeg så i går var begge fine på hver sin måte. Den ene var forholdvis uforutsigbar, mens den andre kunne man tenke seg til ganske mye.

Her er traileren til remember me:


Dette er det jeg vil kalle en virkelig god film. Den hadde en sterk historie og føltes ikke helt som noe jeg hadde sett tidligere. At Robert Pattinson og Emilie de Ravin spiller hovedrollene skader heller ikke. Generelt handler filmen om Tyler, en gutt som ikke helt har funnet sin plass her i livet og sliter med brorens selvmord. Han møter den vakre Ally, som var vitne til at moren ble ranet og skutt, og nå lever sammen med faren som til tider kan være en smule overbeskyttende. Det er ikke uventet at det blir kjærlighet mellom disse, men både veien dit og veien derfra er etter min mening noe uventet. De er begge litt spesielle folk, noen vil kanskje kalle dem sære, men jeg skulle ønske at jeg selv hadde mot til å være litt som dem, eller håper at jeg en dag møter noen som er slik. Dette er en film det lønner seg å ha med lommetørkle, spesielt hvis du er som meg og ikke kobler helt hvilket år handlingen foregår i.

Har sett at filmen har fått dårlige terningkast av flere av landets store aviser, men det føler jeg ofte skjer med filmer som har potensiale for å bli store fordi de ofte skiller seg ut på en måte som gjør at hele filmen blir misforstått av anmelderen. Verdt å se, og denne kommer etterhvert til å få hedersplass i DVD-hylla mi. Den mangler et eller annet for å komme helt til topps hos meg, og får dermed kun terningkast 5.


Så videre til den mest jentete filmen av disse to - the last song:


Har man sett en jentefilm har man sett dem alle. Jente er trøblete, jente møter gutt, jente og gutt slår opp, jente og gutt blir sammen igjen. Denne filmen inneholdt også dette, men med en liten overraskelse og nesten bi-historie inni det hele. Skal love at det ble noen tårer av denne også, trodde med en gang at det bare var jeg som var litt overfølsom i går, men der satt Mamma ved siden av meg med ennå flere tårer. Men nå er ikke vi Aas-jentene kjent for å være de mest iskalde og følelsesløse jentene heller. En fin film, men ikke noe som skiller seg veldig ut fra alt annet. Ingen spesielle skuespillerprestasjoner heller. Veldig fin film å se hvis en trenger en skikkelig jentefilm, men langt fra noen virkelig god film. Terningkast 3.

Dobbelkino

Dagen startet som planlagt med en joggetur. Jeg kan også komme med en godnyhet til alle som har ventet på sommeren: det ble for varmt å jogge med treningsjakka mi! Kom meg rundt den lille runda mi på 20 min og fikk til og med blodsmak i munnen når jeg nærmet meg "målstreken". Etter det gikk jeg ut i hagen og tok like gjerne noen spensthopp. Hvorfor ikke liksom? Det ble også planken og noen sit-ups på Pappas lite brukte Ab King Pro. Og riktignok hadde jeg det gøy når jeg trente med å forsøke å slå til alle ninjaene som kom mot meg og skulle skade meg (ps2), så forventer virkelig at grevinnehenga mine skal forsvinne i løpet av sommeren.

Resten av dagen skulle gått med til å lese samfunnsvitenskapelig metode, men den gang ei. I stedet fikk jeg sett både Pocahontas 1 og 2, og brukt litt tid på å deppe og synes synd på meg selv (må jo få lov til det noen dager innimellom). Planen min om å lese mye til eksamen i kveld gikk også skeis da Mamma hinta om at hu ville på kino. Ser ut til at vi ender opp med å se to jentefilmer i kveld. Den første er Remember Me, med vampyrkjekkasen fra Twilight, og den andre er the Last Song med Miley Cyrus. Skulle tro jeg hadde vokst fra meg sånne klisje-filmer, men av og til trenger jeg nok dosen min med det. For hva er vel bedre enn en lykkelig slutt? Skal gi dere en liten anmeldelse av filmene senere.

Morgenfugl!

De siste dagene har jeg igjen våknet grytidlig hver morgen, noe som jeg nå setter pris på. Får fort litt mer ut av dagen føler jeg. Nå har jeg akkurat stått opp, rydda vekk etter grillinga her i går (blir MYE oppvask når det er grilling hos familien Tonning), og sitter kun og venter på at frokosten skal synke såpass langt ned at jeg kan jogge meg en liten tur. Ja for jeg prøver meg nemlig på å trene litt igjen. Ble ganske så støl etter joggeturen på onsdag, og overraskende nok var det litt herlig å være støl igjen. Planen er å avslutte med en times spilling med eye toy til playstation 2. Har funnet ut at hvis jeg skal trene, så må det være gøy, og det er jo eyetoy-spillene. Hvor god trening det er kan sikkert diskuteres, men det er i hvert fall bedre enn å sitte i sofaen.

For dere som ikke vet hva eyetoy er så kan det enkelt sies at det er et kamera som oppfatter bevegelser du gjør, slik at du selv er kontrollen som styrer spillet. (Var det forståelig?) Det vil i hvert fall si at du må bevege på deg for å drepe motstanderne og litt sånt no. Det spillet jeg har nå er et barnespill, men etterhvert tenkte jeg å kjøpe noe som går mer ut på kampsport. Gøy er det i hvert fall, og skal love at jeg blir god og varm av det også.

Ha en fin dag alle sammen, og benytt dere av det fine været!

Innlegg nr 200

Gratulerer til meg med innlegg nr 200! Og det på under et år!

Men nå var det ikke det jeg skulle blogge om. Jeg har herved bestemt meg for å gi blanke f.. i eksamen i morgen. Altså skal møte opp og gjøre mitt beste, men har vel like gjerne bestemt meg for at dette er en eksamen som på tas opp igjen. Den bittelille pausa jeg skulle ta meg i lesinga etter eksamen på torsdag endte med å vare til i går. Jeg har stort sett oversikt over hva det er jeg ikke kan enda. Har uansett oversikt nok til å få en ståkarakter (tror jeg i hvert fall), men dette er i bunn og grunn en grei eksamen som fortjener en god karakter, så denne tar jeg opp til jul. Når motivasjonen forsvant i løpet av helga fant jeg ut at det er nok bedre å gjøre det dårlig på en eksamen for å ha motivasjon til de andre (blant annet den i IT på fredag). Tross alt er det ikke dårlig av meg om jeg ikke gjør det bra i dette ene faget når det er åtte fag jeg tar totalt, og jeg ligger an til god karakter i flere av de andre. Fordelen med å ta en eksamen jeg vet det går dårlig på er jo også nettopp det at jeg nå får muligheten til å ta opp karakteren igjen til jul i stedet for å vente til faget går ordinært igjen neste vår. En bachelorgrad innen jul er dermed fremdeles innen rekkevidde.

Og før Mamma (eller noen andre) kommer med en pekefinger og sier at det er sånn det går når jeg flyr og fester til langt på natt, vil jeg bare si at jeg trengte den festen. Dessuten trengte jeg å bare være meg, Nina, i stedet for å være skolelyset Nina. På tirsdag er jeg forhåpentligvis opplagt igjen og gjør meg klar for ennå flere dager intens lesing. Foruten fredag er det eksamen også 12. mai, og siden Jonas kommer hjem på perm 10. mai satser jeg på å ha gjort unna mesteparten av lesinga i løpet av helga (uansett er det et "lett" tenke logisk fag).

Selv om det bare er mandag gleder jeg meg allerede til helga. Ingen jobbing på meg da heller (så sant sjefen ikke vil ha meg til å jobbe ekstra, sånt noe sier man ikke nei til) og dessuten har jeg hørt rykter om at min gode kamerat, Karsten, kommer på en liten tur hjem fra Polen.

Ha en fin uke alle sammen!

dagen derpå..

Hvor mange av dere har ikke våknet opp en "morgen" og med en gang tenkt tanken jeg skal aldri drikke igjen? I dag har jeg en sånn dag. Nå ble jeg riktignok vekket grytidlig av sola som sto inn vinduet, og meldinger som tikket inn på telefonen. Etter forrige fest som jeg drakk på i februar hadde jeg jo egentlig bestemt meg for å ikke drikke noe særlig igjen, men tenkte at jeg kunne jo sitte og kosedrikke litt. Problemet med å kosedrikke når en ikke har drukket jevnlig på nesten et helt år er at alkoholen har litt ekstra påvirkningskraft. Jeg kommer nok til å drikke igjen, men akkurat nå vil jeg bare sove meg gjennom resten av året, føles som om kroppen løp et skikkelig maraton i natt. Det positive oppi alt er at jeg har hatt en unnskyldning til å bare kunne slappe av på sofaen foran tv'en i dag. Sånn som jeg aldri har tid til lengre og som jeg knapt har gjort de siste tre årene. Nå er det derimot slutt på all avslapping og hele kvelden skal vies til eksamenslesing. Fikk gjort unna litt av det i går, og så har jeg jo både søndag og mandag på meg også.

Håper alle har en fin helg!