mandag 7. juni 2010

ferie!

Jeg skal ikke beklage for lite blogging, det er for meg rett og slett et tegn på at det er mye som skjer. Noen er kanskje nysgjerrige på alt hemmelighetskremmeriet mitt, og jeg kan nå avsløre at jeg ikke kommer til å avsløre hva det handler om. De som jeg føler har grunn til å vite noe, har allerede fått vite hva det gjelder.

Var på Whitney Houston konsert i Stavanger i går. Kom dit med lave forventninger, og det er vel kanskje derfor jeg er fornøyd og kritikerne ikke er det. Nei, det var ingen kjempekonsert, men det var herlig å se en legende som henne, og det var fantastisk å føle på stemninga. Jeg mener at enhver konsert har sitt spesielle øyeblikk som gjør at du tenker pengene var vel anvendt. For meg var dette øyeblikket i løpet av I will always love you. Hun startet litt tregt og alle var spent på om hun skulle takle det, spesielt etter at det ikke gikk fullt så bra med denne sangen i København. Da hun derimot satte for fullt igang med refrenget og slo skikkelig til med den kraften i stemmen som vi alltid vil ønske å huske henne for, begynte en etter en å reise seg fra sitteplassene sine. Det spredte seg bakover akkurat som "bølgen" og det var rett og slett en fantastisk opplevelse.

Dama har slitt en del med stemmen sin, noe som vi også kunne høre til tider. Hun hostet stadig og tok ofte pauser midt i setninger selv når hun snakket fordi stemmen ikke var helt i orden, slik hun også har sagt tidligere at har vært problemet. Det at dama har lagt på seg et betydelig antall kilo vil jeg også påstå at kan ha påvirket til at stemmeprakten hennes simpelthen ikke er like praktfull lengre. Sangene var derimot mixet og trikset med slik at kordamene og -mannen fylte inn særdeles godt der Whitney selv ikke kunne. Hadde dette vært en konsert i hennes storhetstid på 80-tallet skal jeg innrømme at jeg hadde vært direkte skuffet, men ettersom dette er et comeback og dama har blitt noen år eldre OG i tillegg sliter med en stemme og hals som ikke vil samarbeide helt, er dette helt godkjent. For meg var det også nydelig å se hvordan hun hadde en "tribute" til hennes gode venn, Michael Jackson, både ved å spille hans musikk før og etter konserten, og ved å snakke varmt om ham i noen minutter. Skal jeg gi et terningkast vil det være en firer! I løpet av konserten var det én mann som buet, og jeg skal love dere at han fikk hele salens stygge blikk rettet mot seg.

Er stolt av meg selv om klarte å få både min kommende svigerinne og meg selv helskinnet hjem innen klokka slo seks i dag tidlig. 6,5 timers kjøring inkl fire pauser er ikke så dårlig synes nå jeg. Fikk tvunget i meg litt kaffe som hjalp meg med å holde meg våken. Om det var koffeinen selv som gjorde det, eller det faktum at det sikkert har en psykisk innvirkning på meg i og med at jeg aldri har drukket kaffe er noe å fundere over. Våken var jeg i hvert fall hele veien. Er mildt sagt redusert i dag ettersom det bare ble fire timers søvn før jeg måtte sitte litt barnevakt. Med en gullunge som nevøen min var det derimot ikke noe problem å være litt redusert, han sov så greit mesteparten av tida jeg var der. NÅ er det på tide å komme seg ut i finværet og bli solbrent på magen også!

1 kommentar:

Tone sa...

Det hadde vært stas å være på den konserten ja:)