Free hugs!

Jeg har tidligere skrevet om bevegelsen rundt "free hugs", og møtte jo også på en mann som delte ut nettopp dette i Buenos Aires. Har SÅ lyst til å prøve meg på det selv, men føler at lille Skien er litt for lite sted med litt for mange kjente folk til at jeg ønsker å bli sett på som særingen som står og deler ut gratis klemmer. Derfor har jeg bestemt meg for at det blir minst en gang med dette når jeg kommer meg til Italia, sannsynligvis på en av de store piazza'ene i Firenze. Håper også på å få kommet meg en tur til Glasgow i løpet av høsten, så kan jeg forsøke det der. Eller kanskje på Køben-turen jeg skal ha i løpet av høsten den også. I morgen, på 1. mai, oppfordres det i hvert fall til at alle skal dele ut ekstra mange klemmer. For litt inspirasjon, sjekk ut videoen:

flink skolejente

Jeg hadde nok litt høye forhåpninger med tanke på spansk skriftlig. Spesielt når jeg fikk verbtidene inn i hodet i dag tidlig. De tidligere eksamnene var jo så lette, og så kom denne med noen teite oppgaver som jeg egentlig ikke hadde lest så mye på. Måtte dessuten slite meg gjennom spansk-norsk ordlista for å finne ordet for tåke, noe som tok litt ekstra tid. Kvart på elleve var jeg derimot ferdig og satte i gang med oppgaven i foretaksstrategi. Temaet mitt i den oppgava var Posten, og jeg tviler på at det er så mange postmenn som har så innsikt i sin egen bedrift og analysert hver minste lille ting så mye som det jeg har. Oppgava ble i hvert fall ferdig og endte på hele 13 sider. Rakk akkurat å levere den i skranka på skolen før damene der stengte. Alternativet var jo å dra opp igjen til Bø igjen i morgen bare for å levere oppgaven. Nå derimot har jeg muligheten til å slappe av og sette meg ut i sola med Dan Brown. Skal love dere at jeg har lengta etter det!

Er det forresten noen som har en god oppskrift på noe godt jeg kan teste ut i kveld?

Skole meg her og skole meg der...

Jeg tror aldri jeg har jobbet så intenst og sammenhengende med skole som det jeg har gjort disse to ukene. Jeg hadde en hel uke bare med spansk og likevel sitter jeg nå her med spansk... IGJEN! Det er skriftlig som står for tur i morgen, og jeg takler fint både infinitiv, presens og perfektum, men preteritum vil liksom ikke sitte i hodet mitt. Og det er ikke en form som passer for alle heller. Det finnes tre forskjellige typer regelmessige verb som hver har sin litt forskjellige bøyningsmåte. I tillegg kommer også de uregelmessige (som er noen av de mest brukte). Jeg VET at vi får preteritum, og derfor er det så frustrerende. Har ikke noe lyst til å lese mer heller, vil bare sløve noen dager nå, men det er jo eksamen i morgen. Jeg skal tidlig opp, både fra senga og på kjøretur opp til Bø. Dessuten er spanjolene teite som har to forskjellige verb som betyr det samme, men brukes om forskjellige ting. "Estar" brukes tydeligvis om å befinne seg et sted, en personlig tilstand, en forbigående tilstand eller beskrivelse av mat. "Ser" brukes til alt annet. Hvordan skal jeg klare å huske forskjellen?! Det samme gjelder med "poder" og "saber", der begge verbene betyr å kunne. Har hørt hint om at vi kanskje får noe om været, noe jeg ikke akkurat er dreven på. Noen som har lyst til å gi meg noen enkle husketips, eller i hvert fall et klapp på skuldra?

Hadde jeg bare hatt fri når jeg var ferdig med eksamen i morra hadde jeg kanskje ikke vært så stressa nå, men ettersom jeg prioriterte å sove i natt i stedet for å skrive på den store oppgaven i foretaksstrategi, har jeg den foran meg. Den har ikke frist før på fredag kl 14, men siden den må leveres inn fysisk på skolen frister det lite å måtte dra opp til Bø igjen på fredag, og planen er å bli ferdig med den innen kl 15 i morgen. Tror det skal være mulig siden spansk-eksamen er på fire timer og jeg tror det er fint mulig å gjøre den på max halvannen time. Alt går jo stort sett flytende (bortsett fra de nevnte verba). Når denne oppgaven er ferdig kan jeg ikke annet enn å benke meg fast ved et skrivebord og lese til neste eksamen som er tirsdag neste uke. Da er det endelig et regnefag som står for tur: driftsregnskap. Jeg er egentlig optimistisk til sånne fag, men har ikke fått gjort noe i det hele tatt i det faget dette semesteret og håper bare at gamle eksamensoppgaver kan hjelpe meg med et lite lynkurs, hvis ikke vanker det konte-eksamen til høsten. Og for dere som nå tenkte at det er jo bare til tirsdag og så har jeg fri igjen: sorry å skuffe dere, men allerede neste fredag har jeg enda en ny eksamen: IT. Ikke tro at jeg har fri mange dagene etter det heller: onsdagen etter det må jeg dessverre ha enda en eksamen. Etter det har jeg heldigvis litt fri igjen! Andre folk drømmer om å komme ut i sommerferie, jeg derimot drømmer om å komme ut i sommerjobben. Drømmer om fine dager der jeg begynner tidlig på jobb og slutter tidsnok til å få noe ut av dagen. Skal love dere at jeg har planer om tonnevis av hobbyer, selv om jeg vet det ikke blir tid til en liten brøkdel av dem engang. Nå skriker senga etter meg og jeg tviler ikke på at jeg sovner så fort vekkerklokka er satt på. Hasta luego!

Muntlig spansk

Nå sitter jeg utenfor det skumle grupperommet der spansk muntlig skal finne sted om en snau time. Jeg er tidlig ute for å få nilest litt ekstra før jeg skal inn. Vet at det er så mange ting jeg ikke kan som jeg bør ha kunnet, for eksempel blir det stort sett at alle verbene blir i presens. Jeg blander sammen kjønnene på substantiva, og har bare et lite ordforråd når det kommer til verb. Jeg kommer til å bestå, det føler jeg meg trygg på, men vil jo gjerne ha en så bra karakter som mulig. Jeg skal stå der og prate på et fremmed språk uten å få lov til å ha med så mye som en liten lapp med norske stikkord. Det er skremmende. Jeg sitter og skjelver her jeg skriver. Hvem er det jeg prøver å lure? Jeg kan jo ikke spansk! Vet ikke om jeg får karakteren med en gang heller, eller om jeg må gå og være nervøs for den i noen dager før den dukker opp. Men jaja, det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere :)

Edit: Det gikk bra, og jeg kom sterkere ut av det. En stor fordel for meg var det at sensor er for Sør-Amerika og har bodd tre år i Argentina.

Skilsmissen!

Som regel overlater jeg til Marthe å skrive om kongehusene rundt omkring i verden, men i dag følte jeg at jeg måtte skrive noe selv. Som dere sikkert har fått med dere når dere leser her nå, har Madeleine og hennes Jonas brutt forlovelsen. Ikke så veldig overraskende kanskje, men det er jo deres sak. Jeg skal ikke gå noe inn på om det er riktig eller ikke for det er jo noe bare de vet. Det jeg derimot skal uttale meg om, er det som alle nevner som årsaken: Toras lille eventyr med Jonas. Om det er sant eller ikke er igrunn meg helt likegyldig, jeg reagerer mer på Toras handlinger. Greit nok at hu ev hadde sex med han uten å vite hvem han var (eller selv om hu visste det, det var hennes valg), men at hu nå sier at alt hu ønsker med å fortelle denne historien er at Madeleine skal få vite sannheten. Så omtenksomt (ironi). I stedet for å forsøke å få fram et brev eller lignende med Posten eller rett og slett bare holde kjeft, har hu skapt uro i et forhold og latterliggjort Madeleine foran hele verden. Sett dere i Madeleine sine sko: kjæresten din er (kanskje) utro, og du vet sikkert noe selv også, go på toppen av det hele kommer det ei blond norsk jente og roper det ut for hele verden.. Det er jo ikke akkurat sånn at en ønsker å annonsere for alle at en er sammen med en som har vært utro heller. Og når Tora først har fått hele verdens oppmerksomhet, er det så synd på henne som må gå i skjul på grunn av pågang fra pressen. Har hun tenkt noe på den pågangen Madeleine har fra pressen nå? Ønsker man ikke pågang fra pressen unngår man rett og slett pressen og ferdig med det! Er du med på leken må du tåle steken mener nå jeg!

Ønsker prinsesse Madeleine og Jonas alt godt, om de forblir fra hverandre eller finner tilbake igjen til hverandre!

Olabuksemas

Jeg har en fantastisk nydelig lys jeans som jeg kjøpte i fjor sommer. Sånn typisk tights, med det unntaket at det ikke er stretch i den. Den var riktignok litt trang i fjor også, men fikk den jo fint på meg. Nå ser jeg hva Argentina har gjort med meg. Største problemet denne gangen var leggene! Jeg har fått de store feite Tonning-leggene som tanta mi alltid klager over. Dere skulle sett meg der jeg sto og vrei meg for å få på meg buksa, det var jo den jeg hadde planlagt i hele to dager at jeg skulle ha på meg akkurat i kveld. Skal love dere at "Bonus" lo fælt når hu fikk se puddingen (eller fleskesausen som den har blitt kalt etter et spill Alias i påska) min hengende over buksekanten. Hvilken bukse skal jeg bruke når denne ikke passer lengre? Det finnes jo ikke noen mer perfekt bukse. Jeg har en substitutt-bukse i mørk denim, men den har alltid vært trangere enn denne, så jeg vet ikke lengre om jeg tør å prøve den på.

Så hva sier dere? Skal jeg beholde disse buksene i håp om at litt trening får meg inn i dem igjen en eller annen gang, eller skal jeg ta et tårevått farvel med dem? Jeg mener det: det er det beste buksekjøpet jeg noengang har gjort! (Og rumpa mi ser perfekt og snerten ut i den...)

Når du smiler til verden..

smiler verden tilbake til deg.

I dag tidlig fikk jeg den beste telefonsamtalen! Det var ei dame fra et forsikringsselskap som kunne gi meg pris på forsikring hos dem. Den totale summen for reiseforsikring, bunadsaforsikring og bilforsikring er 2000 kr billigere der enn det KUN bilforsikringen min er hos nåværende forsikringsselskap. Dvs totalt 3500 kr billigere enn det totale forsikringsbehovet mitt ville kostet der jeg har forsikringene mine nå. Og bare vent, det blir bedre! Hold dere fast nå! Jeg får også i denne banken tilbakebetalt ungdomstillegget (såklart etter å ha kjørt skadefritt)!!!! Det føles for godt til å være sant. Der kan jeg sitte med totale forsikringer på snaue 6000 kr i forhold til en bilforsikring på 7900 kr. Hvor er haken ved dette? Helt ærlig så vil jeg ikke vite det, men jeg får vel bare vente og se til tilbudet med all informasjon kommer i posten (forhåpentligvis) i morgen. Kjenner at jeg får gode og herlige grøsninger på ryggen. Jeg kan ha en bilforsikring med delkasko for under 5000 kr i året!!

Men nå som dagen først har startet så bra og jeg har ekstremt mye ekstra energi i kroppen (jeg har faktisk hatt lyst til å jogge i dag, så det sier jo nok om dagens energi og humør) skal jeg sette i gang med å analysere Postens konkurransestrategier. For de av dere som nå tror at jeg er en hakkende gal person, så vil jeg bare klargjøre at dette er en skoleoppgave og ikke en av mine fritidsaktiviteter. Hasta luego!

skuffelser

Tross en uke med konstante skuffelser er jeg overraskende blid og glad denne uka. Første skuffelsen var at Jonas fikk kommet seg på et fly allerede på mandag. Når jeg tenker etter så er jo det bra fordi jeg nå har fått forberedt meg ganske mye i forhold til spanskeksamen. Planen for de neste to dagene er derimot å skrive ferdig innleveringen i foretaksstrategi. Forhåpentligvis finner jeg også motivasjonen til å gjøre dette.

Ukens andre skuffelse var at jeg i nettbanken min helt tilfeldig kom inn på bilforsikringa som nå snart skal fornyes, og så at i stedet for å gå ned til under 7000 kr, har den økt til nesten 8000 kr. Det er min "feil" som har kræsja tenker du kanskje. Nope! Det er alle andre rundt omkring i Norge med samme biltype som meg som har kræsja og dermed må JEG betale mer! Idiotisk spør du meg! Forstår enkelt og greit at dette påvirker, men synes dette bare burde påvirket når en tegner forsikring, og ikke når en allerede har tegnet forsikring. Det at andre kræsjer med Balenoene sine gjør jo ikke at jeg kjører noe dårligere enn jeg har gjort hittil. Skulle ønske det bare var så enkelt som å bytte selskap, men pga at jeg har valgt et av de selskapene som betaler tilbake ungdomstillegget dersom jeg kjører skadefritt fram til jeg fyller 23 år, har jeg mulig mer å tape på å bytte enn jeg har på å bli værende. Det til tross for at jeg får ganske gode tilbud hos et annet forsikringsselskap.

Den tredje skuffelsen denne uken er at jeg ble ringt opp og fikk tilbudet om å få være med på noe jeg i flere år har ønsket å få være med på. Dessverre måtte jeg takke nei fordi det er tirsdag neste uke. En dag jeg har to eksamner. Heldigvis ble jeg oppfordret til å søke om å få være med neste gang, og at det var stor sjanse for at jeg ville få samme muligheten da. Hva dette er velger jeg å holde hemmelig inntil videre, velger i hvert fall å ikke publisere det.

Nå er det å komme seg tilbake igjen til spanskboka og nipugge kjekke fraser å kunne til muntlig eksamen.

Egoistisk bønn

Kan dere som leser bloggen min hjelpe meg med et lite egoistisk ønske jeg har? Hvis vi alle intenst ønsker og ber om at flyplasser skal være stengt en stund, så kan det hende at jeg er så heldig og får ha godgutten min hjemme på perm noen få dager ekstra. Så kryss alt dere har av fingre og tær :)

Jubileum x 2

Verken Jonas eller jeg er så veldig til å skulle feire jubileene våre, men syntes det var riktig å i hvert fall finne på noe sammen på 2,5 årsdagen vår. Det er rart å tenke på at vi har vært sammen så lenge. Det var ikke noe noen av oss hadde sett for seg når vi ble sammen på en fest hos en kamerat 14 oktober 2007. Vi er halvveis til fem år, og det var det nok ikke mange rundt oss som trodde vi skulle komme til heller. I går var første gangen han kalte meg bestevennen sin, jeg ble like rørt og overrasket som den første gangen han sa at han elsker meg. Det skremmer meg ofte hvor godt jeg kjenner han, jeg vet jo ofte hva han egentlig sitter og tenker lenge før han selv blir klar over det, og ikke minst hvilke valg han kommer til å ta. Vi har begge lært mye og utviklet oss ene og alene på grunn av dette forholdet, og heldigvis for det! Er sjeleglad for at jeg ikke lengre er den sjalu, totalt usikre jenta jeg var for to og et halvt år siden. Glad i deg gutten min!

Så til det andre jubileet. Min kjære Morfar fyller i dag hele 90 år! Føles som en evighet siden jeg så han sist, selv om det bare er noen få dager. Gleder meg til å se han igjen i selskapet på lørdag. Morfar er verdens beste fyr! Finnes ikke noe vondt i ham og han er en mann som har opplevd mye og uten at han kanskje vet det selv har gitt meg noen verdier i livet. Det sies at man ser etter sin egen far i mulige kjærester, for meg gjelder ikke dette (ikke at det er noe galt med Pappa altså). Jeg har rett og slett tatt meg i det flere ganger å tenke om gutter/menn jeg møter at dette hadde vært en skikkelig fyr å ta med til Morfar og at Morfar virkelig ville likt dem. Gratulerer med dagen Morfar! Vi satser på at det blir 90 til!

Pakke med klær

I dag ble jeg overrasket av en pakke som kom med Posten. Jeg visste jo at den ville komme, men hadde glemt den bort litt. Er så fornøyd med noe av det i pakka at jeg bare må dele det med dere.

Hovedgrunnen til at jeg bestilte disse varene fra ellos er disse nydelige skoene:

De ble bestilt i str 36 og de passet perfekt, frykter at det blir noen i litt andre farger også. Gulfargen var sånn som jeg liker den, helt knall!

Jeg så egentlig etter en badedrakt, men falt heller for denne bikinien (så får jeg se mer etter badedrakt når sommeren er litt mer i gang):

Dessverre fulgte ikke kroppen med på kjøpet, og heller ikke brunfargen.

Det siste kjøpet denne gangen var mislykket rett og slett.

Denne er jo fin i seg selv. Ble overrasket over hvor tynt stoffet var. Knappene var litt harde å få opp, men det er vel noe som går seg litt bedre etterhvert. Problemet med denne var at den var en str for stor, og uansett ikke passer godt på ei som ikke har B eller C-cup. Tror nok denne går ganske kjapt i retur, men skal prøve den en siste gang før den blir sendt tilbake.

update

Da var legebesøket overstått, og legens svar på dette er at jeg har begynt å tenke på hvordan jeg puster og så har jeg endra pustesettet uten å være klar over det selv. Jeg må derfor sitte og konsentrere meg om å få endret det tilbake igjen. Så det var jo altså noe :P Var i hvert fall ikke noe ulyd fra lungene, og røntgen-bildene av lungene fra desember var jo bra, så da får jeg bare satse på at dette går over etterhvert og jeg kan bli mettet på luft igjen.

Nå har det vært stille på den fronten at det ikke har skjedd noe sosialt på en stund, og så kommer det en helg der alt plutselig skjer samtidig. Det er bloggtreff (som jeg dessverre fant ut at det absolutt ikke ble tid til), jeg har et tilbud om å dra på tiurleik (telttur uten telt for de som ikke henger helt med) og nå også en fest med gjengen. Denne helgen skal jeg jo også skrive ferdig oppgaven i foretaksstrategi. Tidspress er noe jeg aldri har likt, men fordelen er at oppgavene blir skrevet av det. Hvis noen vet om hvordan en best mulig kan være på to (eller tre) steder samtidig, så er jeg åpen for tips!

lenge siden sist

Jeg har ikke akkurat vært en fantastisk blogger siste tida, rett og slett fordi det ikke har vært noe jeg har ønsket å blogge om. I dag derimot må jeg fortelle om noe revolusjonerende! Jeg har fått legetime kun fem timer etter at jeg ringte legekontoret! Vanligvis tar det 5-6 uker før jeg får time, men nå så de tydeligvis på meg som alvorlig nok, og hvem vet: kanskje legen faktisk tror på meg denne gangen og ikke bare ber meg om å kontakte ham igjen neste gang det skjer. Nå venter dere kanskje i spenning på hva som feiler meg, så jeg ber dere om å sette dere inn i følgende scenario: du er ei stort sett frisk jente uten allergier eller astma. En dag våkner du opp og kjenner at pusten ikke er helt der den skal være. Jeg klarer å puste, men jeg blir liksom ikke mettet på luft, får ikke pustet inn nok i hvert åndedrag. Nå tenker sikkert mange at jada, det har vi jo alle opplevd. Og ja, dette var ikke noe nytt for meg heller. Det som derimot er nytt er at det nå er fjerde dagen jeg er sånn. Det gjør det vanskelig å orke å være fysisk aktiv (noe som passer bra med tanke på skolearbeid), men gjør at jeg blir sliten innvendig både fysisk og psykisk. Jeg blir alltid så frustrert når kroppen ikke vil samarbeide. Så for å lette på frustrasjonen endte jeg opp med å ringe legen min. Forsøkte meg først på et annet legesenter enn der fastlegen min er, men fikk streng beskjed om at jeg kun kan gå til fastlegen, så da hadde jeg ikke det helt store valget. Tenker stadig vekk at jeg bør bytte fastlege og finne en som er mer opptatt av helsa mi enn hva som har skjedd i familien siden sist (gammel familievenn og legen til alle i familien, og faren hans igjen var også legen til familien min), men valget om hvem den nye skal være er like vanskelig som valget om utdanning videre. Sukk. Forhåpentligvis er jeg kvitt problemet mitt eller vet i hvert fall hva som forårsaker dette lille helvetet jeg har nå neste gang jeg blogger.