mandag 14. juni 2010

Nordmenn!

Her om dagen møtte jeg en gammel venninne av mora mi, og søsteren hennes. Vi ble stående å skravle (dvs de sto og skravle ettersom det er nærmest umulig å få inn et eneste lite ord med dem tilstede). Ettersom jeg ikke hadde snakket med dem siden før jeg reiste til Argentina, ble det jo selvfølgelig litt snakk om oppholdet mitt og at jeg gjerne vil flytte utenlands igjen, gjerne litt mer permanent. Søsteren har selv vært både mye ute og reist, men også bodd utenlands, og jeg likte mye av det hun sa: Når en først har vært utenlands på den måten, så er man forandra. De som ikke har hatt lignende opphold forstår ikke hvordan det er, og hvilket følelse det gir deg.

Det var så herlig å endelig føle seg forstått. Jeg sto der med en likesinnet. En som vet akkurat hva som går gjennom tankene mine nå. Plutselig hadde jeg også forklaringa på den manglende forståelsen fra mange andre i forhold til min eventyr- og reiselyst, ønske om kultursjokk, og ikke minst ønske om å gjøre noe annet ut av livet mitt.

For hver dag som går blir jeg bare mer og mer bestemt på at det er dette jeg vil. Jeg, Nina Aas Tonning, ønsker å oppleve verden! Ikke bare på ferier, nei, jeg ønsker å flytte rundt til alle verdenshjørner. Vet at det neste året kommer til å bli tøft for meg. Som singel kan jeg være temmelig guttegæren (ja, har endelig begynt å innrømme det og være stolt av det), og det å vite at jeg må holde meg unna dating neste året av frykt for å knytte meg til en person som hindrer meg i å oppnå drømmene mine er til tider vanskelig å tenke seg at er mulig. Tror derimot at det er noe jeg vil vokse svært mye på. Det neste året skal det være Nina som skal være i fokus! Nina skal dessuten bli tryggere på seg selv og lære seg til å virkelig mene at hvis noen ikke liker henne, altså meg (hvordan havna jeg i 3. person?!), så får det være deres problem.

Vil helt på tampen, før jeg sovner, få komme med en takk til en person fra fortida. Dette er en person som minnet meg på hvor trangsynte enkelte kan være, og hvor glad jeg er for at jeg får kommet meg ut i verden og sett det media skriver om slik at jeg kan danne meg min egen mening fremfor å bare ta noe for gitt fordi noen journalister skriver at det er sånn og sånn. Så takk, jeg er nå enda sikrere på at dette er det rette for meg!

1 kommentar:

Grete sa...

Men ikke glem å stoppe opp litt underveis og reflektere over hva DU vil nå og hva det koster, hvilke konsekvenser det vil få for din fremtid....hva det gjør med deg og hvordan det former deg som person.....