Copacabana

Naa er jeg svaert glad jeg ikke tok halen mellom bena og dro fra Bolivia. La Paz i seg selv er en nydelig by! Paa taxi-turen fra flyplassen til bussterminalen fikk jeg tatt mange fine bilder. Copacabana er enda finere og er saann typisk kystby. I morgen venter Isla del Sol, og deretter gaar turen til Uyuni tirsdag morgen.

La Paz igjen

Tydelig at kveldene er verst for meg, og sannsynligvis ikke beste tiden aa blogge paa. Gjor jo bare min kjaere mor bekymret av slikt. I dag er jeg derimot klar for aa legge verden for mine fotter igjen. Skal dra til den bolivianske delen av Lake Titicaca, naermere bestemt byen Copacabana. Planen er aa dra videre enten til Jujuy, Salta eller Asuncion (Paraguay) paa tirsdag.

Foler meg omtrent kriminell hver gang jeg skal ut og fly her! Blir forhort om hvor jeg skal og hvor lenge jeg skal bli, de vil vite transportmidler og rett og slett alt. Alle blir ogsaa sjokkert naar de finner ut at jeg reiser alene, og faar alltid sporsmaal om alderen min, noe som bare gjor de enda mer sjokkert fordi den ikke passer helt med utseendet mitt. Men jaja. Naa er jeg ikke paa tur for aa sitte og skrive blogg, saa det er nok dermed paa tide aa komme seg ut av flyplassen og oppleve verden!

the sacred valley

I dag var det duket for tur til the sacred valley. Jeg var lys vaaken kl seks i dag tidlig og tenkte at det var jo kjekt aa vaakne av seg selv da, resten av dagen derimot var odelagt. Var ganske lange strekninger med buss for aa komme til de forskjellige stedene, og den som laa og sov, det var denne jenta. Heldigvis hadde jeg hjelp av enda en snill og hyggelig australier som satt ved siden av meg og ga meg de viktigste beskjedene, til gjengjeld fungerte jeg litt som tolk der vi ikke hadde faatt med oss beskjedene paa engelsk og de ble gjentatt paa spansk (tre mnd i sor-amerika har tydeligvis gitt meg litt spraakkunnskaper). Inkakulturen i seg selv er spennende! Laerer mye nytt for hver eneste tur jeg er paa, og tar haugevis med bilder. Dessverre blir nok resultatene som naar jeg tok bilder i Egypt: alt er bare stein. Uansett, ikke undervurder dem og se paa dem som simple mennesker! De var flinke astronomer, matematikere, ingeniorer osv osv. Kan fortelle mye naar jeg bare har bilder jeg kan forklare til.

Siden jeg smakte paa lama forste kvelden, var det naa klart for den andre peruvianske spesialiteten: marsvin (beklager til dere som har dette som kjaeledyr). Smaken var en blanding av ribbe, pinnekjott og laks (!). Synet var vel ikke akkurat saa veldig behagelig. Vet ikke helt hvordan jeg hadde sett for meg at det skulle bli servert, men fikk meg et lite sjokk da jeg plutselig hadde et svidd marsvin med hode, tenner, klor og det hele liggende foran meg. Har tatt bilde, men det faar dere nok ikke se for jeg er tilbake igjen i Buenos Aires.

Angaaende Buenos Aires, blir nok hjemkomsten dit framskyndet litt. Jeg har hjemlengsel til Argentina! Der vet jeg hvordan samfunnet fungerer (har i hvert fall en liten anelse) og jeg vet hva all maten betyr. I morgen naar jeg kommer til La Paz blir det dermed bestemt hvor raskt jeg skal komme meg til Salta. Om jeg skal til Uyuni og faa med meg saltorkenen eller ikke. For aa blottlegge meg helt, saa er jeg nervos for aa reise alene i Bolivia. Ikke pga raning eller voldtekt, dop eller bortforing, men rett og slett fordi kollektivtrafikken er kjent for aa vaere lite paalitelig. Naar jeg setter meg paa en buss vil jeg vite at jeg kommer fram dit jeg skal innen rimelig tid og uten hyppige pauser naar sjaaforen selv vil ha det. Hvis jeg derimot skal til Uyuni, er planen aa ta buss til Oruro, og tog videre derfra. Tog videre til Villazon (grensebyen til Argentina), og buss til Salta. Alt er egentlig litt opp til folkene paa flyplassen i morgen, om de krever en returbillett ut av Bolivia (og da kjoper jeg like gjerne en direkte til Salta) eller om de lar meg komme inn i landet uten det. En annen ting som ogsaa plager meg litt med Bolivia er hoyden over havet. Cusco er 3500 moh, Machu Picchu er 2500 (hvis jeg ikke husker helt feil), i dag var vi paa tur opp til 4800 moh. Disse hoydene er noe jeg fremdeles kjenner paa kroppen. Koka-te har ikke fungert saa veldig bra, og jeg liker ikke helt tanken paa aa drikke det etter at jeg fant ut at en blodprove om noen faa uker kan vise at jeg fremdeles har kokain-stoffer i meg. For blant annet mamma friker ut av ordet kokain, er det vel paa sin rette plass aa forklare at koka-te lages av samme plante som kokain, men i koka-te brukes det kanskje 7-8 blader, mens det brukes betydelig mer til aa lage en liten mengde kokain. Jeg gaar dermed ikke runtd og doper meg saann at det er sagt, teen er ikke konsentrert nok til aa gi slik effekt. Men for aa komme tilbake igjen til selve poenget: hoydesyke = sliten kropp = vondt i hodet = jeg vil ned paa havnivaa!

Borte bra (ville ikke vaert denne turen foruten), men hjemme (Buenos Aires/Skien) er best!

Machu Picchu

Tja, hva kan man si? Det klassiske oversiktsbildet viser i hvert fall ikke alt Machu Picchu har aa tilby. Dette er en av de tingene alle bor oppleve i lopet av livet sitt! Det er regntid her, men det kunne jeg ikke brydd meg mindre om, i dag oppfylte jeg en drom jeg har hatt i aaresvis! Kan troste folk med at jeg ikke provde meg paa Wayna Picchu, fjelltoppen i bakgrunnen. Noe av grunnen var for liten tid, og andre grunnen var at jeg var 6 timer for sen til de siste som fikk komme opp av dagskvota paa 400 stk (kl 7 paa morgenen). Dessuten gjor baade den milde hoydesyken (som for tiden kureres med "overdoser" av Koka-te) og den mulige anemien at jeg blir anpusten og utslitt etter mer enn 15 trappetrinn, noe som gjorde Machu Picchu til stor nok utfordring for meg. Kjoreturen fra Aguas Calientes til Machu Picchu var en historie i seg selv der en kunne se noen hundre meter rett end og bussene kjorte paa solete daarlige veier, ikke noe for de med svakt hjerte med andre ord. Kan ikke beskrive folelsen av aa vaere i machu picchu, saa dere faar vente paa bilder en gang i desember.

I gaar etter byrundturen var jeg gjennomvaat og kald. Selv ikke ullundertoy, nyinnkjopte sokker av babylamaull, to fleecepledd og det naermeste man kommer en dyne paa dette kontinentet hjalp meg. Da jeg i tillegg saa en skummel film paa tv, skal jeg innromme at jeg hatet meg selv for aa reise alene, og vurderte aa romme tilbake til Buenos Aires etter oppholdet her. I dag har jeg derimot satt svaert stor pris paa at jeg har vaert alene. Jeg har jo blitt kjent med flere nye mennesker:
1. En australsk mann i 60-70-aarene som var paa sin fjerde av seks maaneder backpacking i Sor-Amerika (et levende bevis paa at det aldri er for sent). Han hadde faktisk mindre bagasje enn meg med seg paa hele turen, og jeg har jo forsaavidt ganske lite selv. Vi pratet hele den tre timer lange togturen fra Cuzco til Aguas Calientes.
2. I guidegruppen min var det en mann, Ravi, som jeg stadig vekslet paa aa ta bilder med/av, slik at vi begge kunne vise at vi faktisk var i Machu Picchu og ikke bare lasta ned bildene fra nettet. Endte opp med aa gaa og prate mye med denne fascinerende mannen som opprinnelig var indisk, men naa jobbet med IT i England (litt vel stereotypt).
3. Paa togturen hjem igjen ble jeg sittende med to damer fra Los Angeles. Vi snakket generelt om forskjeller fra land til land og steder vi selv hadde besokt. Det heel endte med utveksling av mailadresser og en invitasjon til Los Angeles.

Det jeg liker saa godt med disse tre motene/fire menneskene er at vi til sammen blir bevis paa en av to ting: enten at jeg er voksen for alderen, eller at interesse for reise ikke kjenner noen grenser. Den yngste av disse menneskene var nemlig inderen som var 36 aar gammel. Merkelig paa en svaert fin maate at en kan ha det saa fint med en som er nesten dobbelt saa gammel som en selv, uten aa legge merke til alderen i det hele tatt.

Naa venter senga og TV'en igjen, forhaapentligvis en litt hyggeligere film i dag. Forresten saa er jeg naa fram til returen til La Paz paa sondag, seks timer etter norsk tid. Fra og med sondag er det fem timer.

Cuzco

Naa har jeg endelig komet meg til Cuzco. Paa flyplassen ble jeg angrepet av ei dame som ville ha meg emd paa utflukter, og fordi det rett og slett ikke fristet aa lete etter reisebyraa selv er naa baade hostell og aktiviteter for de neste dagene fikset. I dag blir det rundtur i byen, Machu Picchu i morgen og the Sacred Valley paa lordag. Det koster, men tror det er verdt pengene :) Baade argentinske og norske tlf funker. Naa skal jeg paa en egen liten sightseeing for aa finne minibank. Blir litt fovirret naar lommeboka mi naa inneholder baade argentinske pesos, bolivianos, amerikanske dollar og soles. Litt av en utfordring aa holde styr paa alle kursene.

endring i reiseplaner

Da jeg skulle sjekke inn i dag tidlig fikk jeg beskjed om at de ikke kunne slippe meg inn i Peru uten at jeg hadde en returbillett ut av landet. Reiseplanen ble dermed litt endret og Lake Titicaca/Puno maa derfor tas paa neste tur. Tar fly fra Cuzco tilbake til La Paz paa sondag, og deretter direkte ot Uyuni (hvis jeg faar lov til det da). Mye styr og greier dette her. Hjalp ikke akkurat med litt hoydesyke paa gang heller der jeg sto i en halvtime og snakket med mannen bak disken, mens jeg konstant hadde feber og kaldsvettet i tillegg til en smule med kvalme. Naa skal jeg derimot se positivt paa det! Jeg har sannsynligvis spart penger paa aa ta fly tilbake, og jeg faar i tillegg bedre tid til resten av ruta mi! Hoydesyken gir seg forhaapentligvis etterhvert.

la paz

Har naa ankommet La Paz. Viste seg at det var en mellomlanding i Santa Cruz som ingen hadde fortalt meg om. Der fikk jeg ogsaa en liten utfordring i og med at jeg skulle levere inn et skjema alle andre enn meg hadde faatt paa flyet, men det ordner seg alltid for snille jenter. Er relativt varm her, og det er noe jeg haaper fortsetter utover natten. Skrevet 300 nye ord paa oppgaven og er igrunn svaert fornoyd med det. Sitter naa og forsoker aa finne ut hvordan man kommer seg fra Cuzco til Aguas Calientes. Til min store overraskelse finnes det kun tog paa denne strekningen, og kun en operator, noe som gjor prisene skyhoye.

Time will show what I will do!

Ezeiza

Naa sitter jeg altsaa paa flyplassen, Ezeiza, og skal bruke en times ventetid paa aa gjore noe saa fornuftig som oppgave. Har nemlig 1000 ord igjen aa skrive, og for aa vaere aerlig frister det ikke aa sitte halve turen paa internettkafe. Utrolig hva man plutselig finner ut paa en flyplass! Bl a sto det en annen destinasjon enn La Paz ved siden av flight nummeret mitt, men viste seg at det var La Paz jeg skulle komme fram til likevel. Heldigvis! Vil naa i alle fall bare si til alle bekymra mennesker at jeg lever! Jeg er ikke lengre nervos og tenker at dette skal jo gaa bra, jeg er jo selveste Nina Aas Tonning, og denne jenta klarer alt hun vil!

snart reiseklar + enkel reiserute

Nå sitter jeg med den følelsen igjen. Den jeg hadde da jeg skulle dra til Buenos Aires for første gang og noe i meg egentlig ønsket at jeg bare hadde droppet hele turen. Nå er jeg derimot overlykkelig for at jeg valgte å ta et semester her. Hvis jeg sier at jeg bare gleder meg til å reise rundt alene, lyver jeg. Det kommer til å bli skummelt, og kanskje til tider ensomt. Satser på å finne noen som skal deler av samme ruta når jeg overnatter på hostell her og der, men likevel blir det rart å ikke ha noen en skal dele hele opplevelsen med. Føler meg absolutt ikke klar til å reise riktig ennå! Godt det ikke er før i morgen kl 16 (kl 20 etter norsk tid) jeg skal dra. Det gir meg forhåpentligvis nok tid til å gjøre ferdig oppgaven som fremdeles ikke er noe betydelig nærmere en konklusjon. Derimot er den første av tre (!) kofferter jeg skal ha med hjem til Norge om to uker ferdig pakket. Antallet jeg kunne ha med var opprinnelig bare 2, men etter å ha undersøkt priser fant jeg ut at det kanskje var like greit å betale usle 300 kr for å få lov til å bringe med meg en koffert ekstra.

Har enda ikke klart å pakke til backpackingen min. Hva skal man egentlig ha med på en slik tur der man skal være alt fra 4000 moh til et strandliv? Fram til nå er det kun fjellsko og regnjakke som er helt endelig pakket. Bør strengt tatt ta med en pensumbok også, men er svært fristende å legge den igjen hjemme. Alt annet jeg vurderer å ta med ligger nå strødd utover den tomme senga til LW som har flyttet til egen leilighet. De siste skype-samtalene før hjemkomsten min er tatt med Mamma og Pappa. Ut fra samtalen skulle en nesten tro at vi aldri ville ses igjen. Det er ikke mangel på lyst til å reise rundt, det er vel heller frykten for savnet etter Buenos Aires, og tanken på at jeg nå kunne vært hjemme i Norge. Men dette skal jeg komme meg gjennom! Velger å tro på at det er de tingene man er mest nervøs for, som gir høyest uttelling.

Her er min nåværende reiserute etter hvor jeg er hvilken dag.
25. nov: La Paz (Bolivia)
26. nov: Aguas Calientes (Peru)
27. nov: Cuzco (Peru)
28. nov: Cuzco (Peru)
29. nov: Puno (Peru)
30. nov: Puno (Peru)
1. des: La Paz (Bolivia)
2. des: Uyuni (Bolivia)
3. des: Villazón (Bolivia)
4. des: Salta (Argentina)
5. des: Salta (Argentina)
6. des: Asuncion (Paraguay)
7. des: Colonia del Sacramento (Uruguay)
8. des: Buenos Aires (Argentina)
9. des: London (Storbritannia)
10. des: Oslo/Skien (Norge)

Jeg var ikke der!

Leser nå på vg at det har vært litt problemer med slagsmål på noen kamper her i Buenos Aires. Vil bare betrygge alle kjente og kjære om at jeg selv ikke har vært på fotballkamp nå, og uansett er vel ikke Boys - Rosario Central og Huracan - San Lorenzo akkurat kampene en vil se, når det er helt tydelig at River er laget!

I stedet for å være på fotballkamp har jeg i kveld fått med meg en stor kulturell begivenhet, et trommeshow! Ikke et hvilket som helst, men selveste La Bomba del Tiempo. Skal visstnok være helt fantastisk, men må innrømme at til tross for at det hørtes bra ut, var det ikke helt min ting. Måtte uansett dra tidlig derfra for å rekke avskjedsmiddag med 13 jenter. Dere kan tenke dere at vi sannsynligvis var litt av en plage for de andre i restauranten der vi sitter og gapskratter av gode minner, dårlig hårklipp og velting av glass. Kommer til å savne denne jentegjengen, men satser på at vi vil ses igjen :) Det må man bare! Fant også ut at det er svært begrenset med mennesker i huset her når jeg kommer tilbake, noe som blir rart og merkelig ettersom jeg da skal bo i Pichincha de siste nettene. Jeg vil ikke at folkene her skal dra, men vet at det er bedre for meg om dem drar først enn om jeg skal dra tidlig og tenke på alt det de gjør uten meg.

new moon

Har noen av dere noen gang dratt i bursdagsmiddag uten selve bursdagsbarnet til stede? I kveld var første gangen jeg opplevde det, men sånn går det nok når bursdagsbarnet tar feiringa en dag for tidlig. Vi andre nøt fantastisk middag på Hard Rock Cafe. Etterfulgt av en film jeg har gledet meg til å se en stund: new moon!

Hva kan jeg si? Må vel bare innrømme at jeg er bitt av basillen. Likte den første filmen i twilight-serien, men hadde ikke troa på at den andre skulle leve opp til mine forventninger. Uten å røpe noe for de som ennå ikke har sett filmen må jeg bare si, for en avslutning! Har lest litt anmeldelser, og er det en ting jeg har fått med meg er det hvor opptatt alle har vært av overkroppen til han som heter Jacob i filmen. Har til i kveld aldri opplevd å være interessert i muskuløse gutter, men da Jacob dro av seg skjorta skal jeg love dere at jeg ikke var den eneste jenta i salen som måtte gispe etter litt luft. Har vært en trofast Edward-fan, men nå har han virkelig fått hard konkurranse. Jacob kan få lov til å komme og redde meg fra vampyrer når som helst! *stjerner i øynene* Jeg er derimot så heldig å ha en egen personlig muskelbunt som blir plukket opp i Oslo 18. desember. Skypet med ham i går, og må innrømme at det er utrolig hvordan en fyr kan forandre seg i militæret, og det bare i løpet av et snaut år. Klarer ikke å si helt hva som er forandret, men noe er det riktignok.

Nå blir det oppgaveskriving utover natta! Belønningen for å være flittig student skal bli å legge meg inn i senga og drømme om muskelbunten (enten det er Jacob eller Jonas).

Flytting, pakking og oppgave

I går hadde vi den siste festen her i Pichincha. En kunne legge merke til hvordan stemninga var litt mer melankolsk enn den tidligere har vært. Folk satt rundt et langbord og syntes ikke å egentlig ville dra ut noen gang fordi det lå i lufta at ikke alle ville kunne si farvel til alle andre. Noen tok runder rundt blant alle menneskene og tok et skikkelig farvel. Kjenner at jeg distanserer meg så mye jeg kan fra alt sammen, tar farvel, men slipper ikke følelsene til. Som en argentinsk venn sa: det er merkelig å tenke på at vi nå sitter og spiser frokost sammen og prater om alt og ingenting, mens Andreas i morgen er 5000 mil fra oss.

I forbindelse med at folk flytter ut, har jeg nå flyttet til et nytt rom i huset. Det er betydelig større og jeg har faktisk min egen pult! Nå gjenstår det bare å få gjort denne siste oppgaven. Skal ha litt brainstorming med Tine, og forhåpentligvis gir det meg mye iver til å komme i gang for fullt. Har riktignok kommet godt i gang allerede med disposisjon og research, nå trenger jeg bare litt andre perspektiver på det enn mitt eget. Største utfordringa er derimot å skulle skrive de første 4-5 setningene. Alltid like vanskelig å vite hvor en skal starte og hvordan.

I min lille flytting oppdaget jeg at det ikke er vekta hjem som blir problemet, men heller det at jeg har jo en koffert stappet med gaver og klær jeg har kjøpt her. Hvor skal jeg da ha alle de andre tingene jeg hittil ikke har fått plass til i kofferten? Har riktignok en ryggsekk, men etter 11 dagers backpacking har jeg en følelse av at den kommer til å være ganske full. Jaja, slike problemer får man vel kanskje bare utsette i det lengste.

Forresten: gratulerer masse med dagen til Maren!

mer enn 1000 ord

Siden et bilde sier mer enn 1000 ord bør jeg vel servere dere en hel del bilder hele tiden. Dessverre er ikke kameraet fast inventar på mine vandringer rundt her. Dere kan derimot ta dere en tur inn på denne linken og se bilder tatt av andre og satt sammen til en video. En fantastisk oppsummering av oppholdet mitt!

Høflig til en viss grense

Dagen i går besto av semesterets siste forelesning. Jeg fikk riktignok ikke med meg denne fordi søvn sto høyere som prioritering ettersom jeg hadde sittet med oppgave til langt på natt. Og uansett, siste forelesning er vel til for å skulkes? Fikk endelig levert siste gruppeoppgave og nå gjenstår kun 3500 ord på min hjemmeeksamen før jeg kan tillate meg selv å backpacke litt.

De neste dagene vil mange reise hjem og av den grunn hadde vi avskjedsfest på en bar i går kveld. Det ble ikke mye avskjed, men alkohol ble det! Jeg tror jeg har blitt oppdratt for godt :S Når jeg begynner å kjenne at jeg begynner å bli brisen etter to øl, pleier jeg å stoppe opp. Her ville jeg derimot være noen timer til og syntes det ble stusselig å skulle gå rundt uten noe å drikke på de neste timene, dermed ble det en siste øl. Noe som egentlig ville gå greit nok normalt sett. Problemet var vel heller at jeg satte meg ved samme bord som min gode venn Christoffer. Han hadde kjøpt Vodka med Speed. Bare for å ha det klart så er Speed en drikk på samme måte som red bull, og altså ikke dopet speed. Dette smakte overraskende godt og dessverre for ham endte drinken opp hos meg i stedet for hos ham. Til nå burde jeg vel blitt vant til at folk ønsker å skjenke meg fordi de aldri ser meg riktig full, og Christoffer var intet unntak. Det er her jeg er oppdratt for godt. Når en fyr spanderer drink på meg så tar jeg den imot med et takk, og føler meg forpliktet til å drikke den opp. Heldigvis hadde jeg vett nok til å si stopp etterhvert, da var de fleste uansett dratt videre.

Tror nok jeg hadde godt av litt alkohol. Til den oppgaven vi skal skrive fikk vi 10 forskjellige problemstillinger og skulle velge en. Jeg har slitt med å ta dette valget og stått mellom to forskjellig. Tydeligvis har jeg drømt om selve oppgaven for når jeg våknet opp i dag var svaret svært klart, jeg skal jo selvfgølgelig skrive om statens, medias og samfunnets rolle for å få bedrifter mer samfunnsbevisste! Derfor har jeg allerede nå satt i gang med å finne info og sette opp disposisjon. Dette går riktig vei!

mine ønsker oppfylles

Siden jeg var på Nordic Music Awards for noen år siden begynte jeg å sette opp noen ønsker over hvem jeg vil oppleve konsert med før de ikke er mer. Den første artisten jeg tenkte meg var Tina Turner. Hvem var det ikke som kom til Oslo i vår?! Jo nettopp den tøffe dama. Å få se Elton John var heller ikke langt nede på lista, og han fikk jeg jo også opplevd. Har de siste årene hørt mer og mer på musikken til Michael Jackson, og sa til meg selv at hvis han bare skulle ha konsert igjen, så skulle jeg få med meg den/de. Og før jeg visste ordet av det skulle han ha 50 konserter. Nå vet vi jo alle hvordan akkurat det gikk. Hørte for ikke mange månedene siden at A1 skulle ha noen konserter i Oslo, men da passet ikke datoene i forhold til hjemreisen min. Nå derimot er konsertantallet økt, og jeg befinner meg derfor i Oslo på konsert 18. desember sammen med min gode barndomsvenninne Rikke. Vi var begge like gærne etter A1 og har mange gode minner knyttet til nettopp dette. Er det en annen verdensartist jeg trodde jeg ikke ville få oppleve, og som playlista skriker etter mer musikk fra så er det Whitney Houston. Den dama er genial! Og vet dere hva? Hun kommer til Stavanger til sommeren som en del av sitt comeback. Ingen tvil om at jeg skal dit!

Alle mine musikalske drømmer har dermed blitt oppfylt, så derfor tar jeg meg selv i å lure på om Elvis står opp fra graven/blir satt ned på jorda igjen av de grønne marsboerne/andre teorier hvis jeg bare ønsker meg på konsert med ham? Uansett har jeg to (forhåpentligvis) fantastiske konserter å se fram til! A1 var det ene store boybandet for meg, og sangtekstene sitter fremdeles som støpt! Koselig fin musikk, og Ben har ikke akkurat blitt styggere med åra, bare se på dette klippet. Whitney Houston er allerede en legende, trenger knapt si mer om hvordan det blir å høre henne live.

håret mitt

Er det en ting jeg aldri finner ut av her i livet så er det hvordan håret mitt skal være. Trodde jeg fant min ultimate geniale frisør i Bø, men på andre klippen følte jeg det ikke som like vellykket. Som mine trofaste lesere har fått med seg så har jeg blitt brunette etter at jeg kom hit. Fargen var permanent, noe man nå ser i form av kommunegrått hår på toppen, og fint brunt hår lengre nede. Jeg innså i går når jeg studerte speilbildet mitt i en heis med veldig sjenerende lys at noe må gjøre før jul. Men hva??

Skal jeg prøve å bli blond igjen? Dvs risikere å få et skikkelig gulskjær i håret.
Skal jeg vente til jeg kommer hjem og ta midlertidig farge på etterveksten?
Skal jeg farge håret brunt på nytt igjen her nede, dvs med permanent farge?

Når det kommer til luggen min er den like vrang å bestemme utseendet på, som fargen på håret. Skal jeg ha lugg? Altså skikkelig lugg, slik jeg har på det nederste bildet? Eller skal jeg dytte luggen til siden slik jeg har gjort det siste året?

FØR


ETTER


Noe må gjøres med håret uansett, så er det opp til dere hva som skal bli gjort!

free hugs til 1000

Først vil jeg gratulere meg selv med over 1000 som har vært innom her. Dvs, det er ikke 1000 unike brukere, men heller at noen har vært inne på bloggen min 1000 ganger. Rundt 200 av disse er garantert meg selv som har skullet se på listen over andres blogger om noen har kommet med nytt innlegg. Må også gratulere meg selv med å ha skrevet 1000 ord til oppgaven i går. Utrolig hva en Starbucks uten fungerende internett kan gjøre med folk.

Forrige søndag var jeg på markedet i San Telmo. Der opplevde jeg noe som jeg tidligere bare har sett på youtube. Konseptet går ut på at man stiller seg ute på gata med en plakat der det står "free hugs". Mennesker har i stor grad blitt ganske nervøse for kroppskontakt med andre mennesker, og jeg er overbevist om at mange glemmer gleden ved å gi/få en klem. Har alltid beundret disse menneskene som våger å skille seg ut ved å gjøre dette, og der gikk jeg midt i en av San Telmos gater og fikk øye på nettopp en slik mann. Skal si han fikk mange rare blikk av folk som gikk forbi, og ingen så ut til å egentlig vurdere å benytte seg av tilbudet. I et lite sekund var jeg i tvil om jeg torte dette, men dette var heldigvis kun et lite sekund før jeg tok til fornuft. Er generelt ikke glad i å skille meg ut, men for en god sak som dette måtte jeg bare finne meg i det. Jeg gikk bort til mannen, som lyste opp fordi jeg ble et symbol på at det finnes håp i verden (ja, kanskje litt høye tanker om mine egene handlinger). Det var ikke snakk om en liten klem heller, han klamret seg fast til meg og ga meg en skikkelig lang god bamseklem. Folk stirret som bare det, men det gjorde meg virkelig ingenting. Dette skal gjentas en annen gang, og da er det jeg som skal stå der med plakaten. Noen som er med meg?

sol og sommer

Nå kan jeg vel offisielt påstå at sommeren har kommet til Buenos Aires, selv om det fremdeles er to uker til den første offisielle sommermåneden. Vi hadde en liten storm her en natt, som endte i en litt kjølig dag i går. I dag derimot kan vi friste våre norske venner og familie med fint fungerende gradestokker som viser rundt 30 grader.

I dag har jeg faktisk fått gjort noe på gruppeoppgaven vår. Var dermed svært stolt av meg selv en liten periode. Nå derimot har sola kommet og produktiviteten er dermed betydelig lavere, faktisk nærmest ikke-eksisterende. Dessverre. Likevel må jeg nå presse meg til å skrive minst 500 ord til.

Bilder!

Fant ut at det nå var på tide å legge ut litt bilder fra helgen som var ++

Først kommer det en del bilder fra Marcha del Orgullo, også kjent som gay parade. En helt fantastisk opplevelse, med en enda mer utrolig stemning. Følte virkelig at det var samhold, var en sånn dag der alle var glade og pratet med fremmede. Artig å se hvordan mange vakre kvinner etterhvert som en så på dem viste seg å virkelig være menn.











I dag oppdaget jeg noe da jeg var og handlet mat på lokale supermarkedet, Coto. Nemlig en hel del av lignende som dette:

Selve godteriet er rosiner med sjokolade utenpå, så det er ikke så spesielt i seg selv. Det som var fint å se var at det var julegodteri! Nå er julen på vei inn i butikkene, og til en mer passelig tid enn i Norge der den kommer i begynnelsen av Oktober. Hadde ikke med meg kameraet på butikken så derfor "måtte" jeg kjøpe med en (eller to eller tre) poser av disse for å kunne dokumentere funnet for mine trofaste lesere.

Andre kjøp jeg har foretatt meg de siste dagene, og er svært stolt over:


Skoene er forøvrig kjøpt for den fantastiske prisen av 30 NOK! Da var de ikke engang på salg. Flørter nå litt med tanken på å kjøpe ennå et par i hvitt.

Når en går langs Buenos Aires' gater finner man ofte fin gatekunst slik som dette:

Det som står skrevet betyr: "ikke tro at du er alene" eller noe i den duren. Er forøvrig skrevet på bygget til en fabrikk som er sterkt knyttet til lokalsamfunnet og tidlig i dette tiåret okkuperte arbeiderne denne fabrikken da eierne begjærte konkurs. Teksten får dermed litt mer betydning da arbeiderne bodde her inne i 10 måneder i forbindelse med dette og lokalsamfunnet måtte støtte opp for å hjelpe dem med å brødfø familien. I dag gir fabrikken svært mye tilbake igjen til samfunnet i form av lokaler, radio, og kulturelle begivenheter.

valgets kvaler

Sitter nå og skal til å bestille flybillett til Peru. Etter mye om og men har jeg bestemt meg for å dra direkte til Cuzco fremfor å "sløse" bort noen ekstra dager i Lima som var det andre alternativet mitt. Jeg reiser kl 16.00 fra Buenos Aires 25. november, og ankommer Cuzco kl 08.25 dagen etter. Riktignok etter 18,5 timer reisetid og en mellomlanding i La Paz. Planen er å være tilbake i Buenos Aires 7. desember, noe som gir meg ca 11 dager på reisefot. Ved å lande i Cuzco tar jeg en stor risiko når det gjelder høydesyke, men har planer om å sikre meg med alt bibelen min (lonely planet) anbefaler for å forebygge dette, og dermed bli en real pilletygger for noen dager. (Minner meg forresten på at jeg allerede om en uke må begynne å tygge litt på malaria også.) Her er min foreløpige reiseplan:

26. november: ankomst Cuzco. Finne hostellet som skal være booket på forhånd og dermed finne reiseoperatør fortest mulig. Resten av dagen går til sightseeing og shopping i denne visstnok svært fine gamle byen. Kan vel kanskje være en ide å finne bussbillett for videre reise denne dagen også.

27. november: står opp tidlig for å få med meg Machu Picchu før alle turistene invaderer stedet (jada, er turist selv, liker bare ikke å innrømme det helt). Satser på at været kommer til å være på min side, og da blir det også en tur opp på den høye toppen Huayna Picchu for å se ruinene ovenfra. Regner med at hele dagen går med til denne utflukten. Forhåpentligvis tar jeg nattbuss videre til Puno etter dette, en tur på rundt 6-7 timer.

28. november: Ankomst Puno. Finne hostell (ikke booket før bussbillett hit er kjøpt). Dagen brukes på å dra rundt og se på Titicacasjøen, verdens høyestliggende innsjø, med et rikt dyreliv og flytende øyer med små landsbyer på.

29. november: Sightseeing Puno / avreise til La Paz. Avhenger mye av hvordan det er med nattbuss over landegrensa, den er nemlig ikke åpen døgnet rundt.

30. november: La Paz. Sightseeing. Slik jeg har fått beskrevet denne byen er det rett og slett bare en stor bakke. Som danske Tine sa: "står det ei jente og pisser på toppen av byen kan du stå og se på at det renner helt ned til deg nederst i byen". Godt illustrert synes jeg :) Om det blir overnatting her til neste dag avhenger av om det var overnatting her forrige natt. Pga behov for oppbevaring av bagasje er jeg avhengig av å ha et hostell som kan yte slik tjeneste. Forutsetter at jeg allerede har hatt en overnatting her for resten av turen, og reiser dermed til Uyuni på nattestid, en busstur på 13 timer.

1. desember: Ankomst til Uyuni. Herfra vil jeg raskest mulig forsøke å få til en jeep tur inn i Salar de Uyuni, dvs saltørkenen. Tror jeg også her vil se meg nødt til å finne et hostell. Regner med at det ikke er muligheter for tur denne dagen pga at det ikke blir forhåndsbooket, blir det i stedet litt etterlengtet avslapping på dette stedet, en by med 14000 innbyggere.

2. desember: Besøk til Salar de Uyuni. Reiser dermed videre med forhåpentligvis nattbuss til Potosi, en tur på ca 6 timer. Potosi har jeg virkelig ikke noen anelse om hva er for en by, men har forstått det slik at jeg må hit for å bytte buss hvis jeg skal videre til Villazon og grenseovergangen til Argentina.

3. desember: Ankomst Villazón. Med en populasjon på 28000 innbyggere, kan jeg se for meg at dette blir nok en hyggelig liten by å slappe av i. Før grensen til Argentina stenger, begir jeg meg over den til La Quiaca, og tar herfra en nattbuss til Salta, nord i Argentina.

Fra dette punktet er jeg svært usikker på mine valg videre. Det er muligheter for å ta buss inn til Chile, besøke badebyen Valparaiso, og deretter dra like til Buenos Aires. (Snakk om noen timer på buss både til og fra her, noe som ikke gjør noe ettersom bussene er svært behagelige i Argentina). Eller jeg kan dra til Rosario (som jeg tidligere har besøkt og vært fornøyd med), og derfra den korte turen til Buenos Aires. De dumme valgene jeg hele tiden må ta :S

Har nå i hvert fall det jeg synes er en god plan fra start av i hvert fall. Så får vi se hvordan det går i forhold til nattbusser osv, ønsker ikke å booke hostell med tanke på at det faktisk kan skje store endringer. Jeg har gått fra å ønske og reise hovedsaklig i Peru til å utvide mine reiseplaner til å dekke både Bolivia, Argentina og mulig Chile. Nå kom jeg plutselig på at det finnes jo enda et land det er mulig å besøke, nemlig Paraguay, som forøvrig er mye billigere enn Chile. De valgene, de valgene. Noen som har noen gode forslag til meg?

Lurer dere på hvor noen av disse stedene er, eller ønsker mer info, foreslår jeg å ta en titt hos Lonely Planet.
Legger inn et lite bilde hentet fra den viktigste destinasjonen jeg har, et sted jeg har drømt om å reise til så lenge jeg kan huske:

Bildet er lånt herfra og viser Machu Picchu fra sin beste siden, inkludert fjelltoppen jeg vil opp på.

The day zero project

Dette går ut på at jeg setter opp en liste over 101 ting jeg ønsker å gjøre de neste 1001 dagene, enten på regelmessig basis, eller bare noen få ganger. Ble inspirert til å skrive en slik liste etter å ha studert den til Monica Christine, hos henne finner du også link til mer hva det går ut på. For å si det helt basic er dette en liste jeg ønsker å ha for å motivere meg selv til å gjøre alt det jeg tenker at jeg skal gjøre, men aldri tar meg tid til. Og i tillegg bli et enda bedre menneske (selv om jeg synes jeg er et godt menneske allerede nå, og der var punkt nr 89 startet på). Har inntrykk av at det er noen hektiske 1001 dager jeg har foran meg, men tviler ikke et sekund på at jeg får mye ut av det. Har dere noen spm ang hele opplegget, eller noen av punktene er det bare å spørre!

Generell startdato: 10. november 2009
Sluttdato: 7. August 2012

Har også satt noen "regler" for meg selv:
Hvis jeg ikke får utført det som skal gjøres ukentlig/månedlig, må dette tas igjen på senere tidspunkt.
* Begynner først med fra etter nyttår da det er så lite igjen av året og jeg ikke har et eneste ledig sekund etter at jeg har kommet hjem og uansett er i en litt spesiell situasjon her i Argentina som gjør at ikke alt er bare lett
# Avhenger av om Jonas har perm, og selvfølgelig om vi fremdeles er sammen (noe jeg setter som en forutsetning at vi er, ettersom han er den mest fantastiske kjæresten noen kan tenke seg)
Noe av det som skal gjøres flere ganger årlig, regnes bare som å skulle gjøres halvt det siste året pga at det avsluttes i August

Klar for å se listen?



Lange og korte turer
1. Reise til Asia
2. Returnere til Sør-Amerika
3. Reise til et fransktalende land
4. Reise til Øst-Europa
5. Dra på en ferie i Norge
6. Dra til Prekestolen
7. Reise på en spontan tur (enten innenlands eller utenlands)
8. Besøke Karin (venninne fra studiet her i Argentina) og Per-Henrik i Trondheim
9. Besøke Anna og Tommy, Miriam og Erik i Oslo
10. Besøke Randi og Cathrine, og Katrine i Bergen
11. Besøke Kamilla på Hamar (eller var det Lillehammer hun bodde nå?)
12. Besøke Tine og Christina i København (og ha med smash til dem)
13. Dra på minst en hyttetur alene
14. Sove minst en gang under åpen himmel
15. Være oppe hele natten, og se soloppgangen før jeg legger meg
16. Dra på fisketur minst en gang årlig *
17. Plukke molter


Mat, helse sminke og alt annet som kan knyttes opp mot dette
18. Begynne å trene minst en gang i uken *
19. Spise poteter minst tre ganger i uken *
20. Lage fisk minst en gang i uken *
21. Unne meg spa-behandling minst en gang
22. Invitere noen på middag minst en gang i måneden *
23. Ikke drikke meg full
24. Gjøre det som må gjøres for å få en fin og ren hud
25. Bake minst en gang i måneden * (0/31)
26. Spise noe jeg aldri har spist før
27. Bake minst to slag julekaker hvert år * (0/2)
28. Lage minst 50 nye matretter (0/50)
29. Gå på ski minst fem ganger per sesong (0/10)
30. Drikke halvannen liter vann pr dag (0/1001)
31. Servere Jonas frokost på senga minst en gang i halvåret *# (0/5)
32. Lage en kokebok med mine favoritter (inkl bilder), og gi bort
33. Gå på fest uten noe sminke, minst fem ganger (0/5)
34. Gå med kjole på hver fest
35. Bruke tanntråd minst en gang i uken (0/143)


Skole og lesing osv
36. Sitte minst 15 timer på lesesal/skole utenom forelesninger i løpet av hver
av skoleukene * (0/? Usikker på hvor mange skoleuker jeg har i et år)
37. Lese minst 6 ikke-faglige bøker i året * (0/18)
38. Abonnere på minst et magasin årlig * (0/3)
39. Fullføre bachelorgraden min innen normert tid
40. Ta minst et fag fordi jeg vil, og ikke fordi det er kjekt å ha
41. Lese minst en biografi


Sosialt
42. Ta opp igjen kontakten – og holde den – med en gammel bekjent
43. Si at jeg er glad i noen for første gang, og uten annen grunn enn at jeg er
glad i denne personen
44. Være med min nevø, Noah, minst en gang i uka * (0/135)
45. Arrangere årlig juleverksted med gode venner (0/2)
46. Holde grillfest minst en gang årlig * (0/3)
47. Besøke minst et familiemedlem i uka * (0/135)
48. Ha minst fire jentekvelder med mamma i året * (0/10)
49. Ha minst en kveld med brettspill årlig * (0/3)


Kultur
50. Kjøpe sesongkort til alle sesongene på Odd Stadion/Skagerak Arena (dersom jeg ikke fremdeles jobber der, og ikke flytter) * (0/3)
51. Dra på minst en bortekamp med Odd Grenland pr sesong (0/3)
52. Dra på teater minst en gang årlig (0/4)
53. Se 29 filmer (som ikke tidligere er sett), en for hver bokstav i alfabetet
54. Dra på minst en musikal
55. Se Gudfaren-filmene
56. Feire Argentinas nasjonaldag 25. Mai hvert år, med argentinsk mat og
tangomusikk, samt å se på bilder fra oppholdet mitt og sende gratulasjon til
mine argentinske venner. (0/3)
57. Ha filmmaraton med minst fem filmer
58. Dra og se innspillingen av et TV-program (f eks Nytt på nytt)


Hobby
59. Få meg en ny hobby
60. Lage håndlagde kort hver gang noen har bursdag *
61. Fullføre minst to broderier i året * (0/5)
62. Minst en gang i måneden, oppdatere om hvordan det går med fullføring av denne listen (0/33)
63. Lære å ta bedre bilder
64. Lage et ”En dag i livet til Nina” – innlegg på bloggen, med bilder og tekst.
65. Lage en bok med mine favorittsitater
66. Lage en collage med bilder av alle vennene mine
67. Strikke et helt skjerf og gi det bort til noen
68. Pusle et puslespill med minst 1000 brikker


Personlig utvikling og diverse annet
69. Arbeide frivillig for en god sak
70. Melde meg som organdonor
71. Gi 100 kr til en gatemusikant hver gang jeg er i Oslo
72. Skrive brev til minst tre personer i året * (0/3)
73. Skrive julekort til venninner og sende det innen 13. Desember hvert år (0/3)
74. Kjøpe et skrapelodd i måneden som gis til en jeg føler fortjener det * (0/31)
75. Kjøpe hus
76. Bli gravid
77. Være fullstendig ærlig når noen ber om min mening i en sak
78. Bruke handlenett i stedet for plastpose når jeg handler mat
79. Gjøre noe jeg egentlig ikke tør
80. Kjøpe blomster til noen minst 10 ganger uten grunn (0/10)
81. Le til jeg gråter
82. Gråte til jeg ler
83. Hjelpe en ukjent person
84. Sitte alene på en kafé og lese i en bok i over en time
85. Gjøre noe jeg burde angret, uten å angre
86. Få med meg Jonas på fotballkamp #
87. La være å se på TV en uke i strekk, minst fem ganger etter hjemkomsten (0/5)
88. Sette 50 kr inn på sparekonto for hvert mål som ikke oppnås
89. Gi meg selv et kompliment hver dag (1/1001)
90. Gi noen andre minst et kompliment daglig (0/1001)
91. La noen andre gå foran meg i køen på matbutikken minst fem ganger (0/5)
92. Stå opp klokken sju (eller tidligere) hver dag en hel måned
93. Skaffe meg en sparebøsse, og samle alle mynter der
94. Ha alenekveld med Jonas minst en gang i måneden *# (0/31)
95. Lage en ”100 ting som gjør meg lykkelig”-liste
96. Gi bort 5 av skoparene mine til Frelsesarmeen * (0/5)
97. Skrive et brev til meg selv om hva som er viktig for meg nå, og gjemme det
vekk fram til det blir lest siste dagen av dette prosjektet
98. Legge meg før kl elleve hver søndag-torsdag en hel måned
99. Være ferdig med julegaver innen 13. desember, hvert av årene (0/3)
100. Klare meg uten mobil en hel uke
101. Være lykkelig


That's it!

:S

Enkelte dager er man bare full av følelser. Er akkurat som en full innvendig diskusjon. I går og i dag har vært slike dager for meg. Der jeg føler at jeg sitter med store følelsesmessige kvaler jeg bare må finne ut av. Til og med nå som det ikke er noe dilemma annet enn det jeg selv lager. Jeg vil hjem og møte familie! Jeg vil være her resten av livet, akkurat slik det er nå! Jeg savner folk fra Skien! Jeg vil komme til å savne folk herfra! Dermed ser det ut til at det blir mye reising neste år. Kan bli fint å utforske både Stockholm, København og Bærum. Har også fått meg ideen om å ta en kjøretur over til Bergen for å besøke kjente der. Savnet etter Sør-Amerika kommer til å ta overhånd innen de neste få årene, og jeg har full intensjon om å følge disse følelsene og returnere som ren backpacker.

Det som er irriterende med følelser er at de ikke vil forsvinne. Det som er enda mer irriterende er at en ikke vil at de skal forsvinne selv om det virker helt håpløst å ha dem der. Er det en ting jeg aldri har likt, er det mennesker som forsvinner ut av livet mitt. Enten det er ved en krangel, dødsfall, flytting, at en gradvis vokser fra hverandre eller at en rett og slett ikke ønsker kontakt lengre. Har aldri vært noe jeg har forstått meg på, selv om jeg ser at det hender hver eneste dag. Også med meg og menneskene rundt meg. Kanskje det er derfor følelsene dukker opp for tida, fordi jeg er klar over at dette vil skje i hopetall. Jeg har blitt klar over at når noen utenfor huset jeg bor i, nå sier hade til meg. Kan det faktisk være for godt. Det høres svært pessimistisk ut, men hva har vel vi som binder oss sammen der hjemme, annet en en hel del gode minner?

Hjem?

Vurderer ikke å dra hjem, hvis noen fikk forhåpninger om det. Er vel heller motsatt. Etter å ha slitt med delvis hjemlengsel i snaue to måneder har jeg plutselig funnet ut at det bare er denne uke og neste uke før kurset er over. Jeg har blitt glad i menneskene jeg bor med. Jeg har blitt glad i byen. Jeg har blitt glad i menneskene jeg ikke bor med. Dette har blitt hjemme mitt. I skrivende øyeblikk får vi til og med en skikkelig oppvaskbenk på plass. Noen får jeg se en liten stund til etter kurset, mens andre må jeg si farvel til med en gang. Det er visst en del av livet, men å vite at man sannsynligvis kommer til å se noen for siste gang legger en stor demper på det å skulle hjem. Det er faktisk så stor demper på det at jeg ikke vil hjem. Jeg er jo hjemme! Savner folk hjemme også, men de føler jeg at jeg vil få se igjen. Buenos Aires og Sør-Amerika generelt har så mye mer å by på en lille Norge. Jeg elsker hele mentaliteten her nede! Hadde bare de folkene jeg bryr meg mest om her nede blitt værende, og jeg kunne hatt det samme her som jeg har hatt de siste månedene, ville jeg sterkt vurdere å utsette utdanningen min en stund. Eneste jeg ser at jeg kan gjøre framover er å dra hjem til planlagt tid, holde kontakten med de viktigste personene for meg her nede, og få til å treffe dem igjen. Sparepengene mine vil heretter gå med til å besøke Sør-Amerika igjen. For å komme med en skikkelig klisje: jeg vil jo alltid ha minnene..

bestått

Jada, da ble den første gruppeoppgave bestått :) Herlig å få den ute av verden sånn at vi kan virkelig konsentrere oss om den neste, i tillegg til å vite at min nattlige arbeidsøkt har gitt resultater.

Føles som en evighet siden jeg har oppdatert nå, men har faktisk gått i ett her hele helga. Og det jeg har hatt av ledig tid har blitt brukt til tenking, en av mine beste tidsfordriv. Jeg elsker å dagdrømme, om alt mulig. Om noe i livet mitt ikke har gått helt slik jeg har trodd det ville, om jeg har handlet annerledes enn jeg noen sinne trodde lå i min natur, eller om noen plutselig har vendt helt om i meninger liker jeg å virkelig tenke gjennom hva som var grunnen til det eller i beste fall gjennomskue denne personens forsøk på å komme med en hvit løgn. Derfor skal dagen i dag bestå av besøk i japansk hage. Et sted jeg kan sitte for meg selv og tenke over alt det jeg har opplevd den siste tiden.

Lørdag/søndag har vært beste tiden her nede på mange måter. Lørdagen gjorde jeg ingenting før jeg ble kontaktet av Lovisa og hun hørte om vi ikke skulle dra snart. I all hast stelte jeg meg og dro av gårde med Lovisa, Hedda og Christina for å få med oss selveste Gay Parade. Det var en eneste stor fest! En kunne føle et spesielt samhold mellom folk. Var spesielt å se nesten nakne damer som ved et nærmere syn viste seg å virkelig være menn. Paraden gikk fra Plaza de Mayo, og endte opp ved Plaza del Congreso etter rundt halvannen time. Var uvant å se to menn stå på åpen gate og kysse uten å bry seg om alle andre, men det var et nydelig syn med så mange frigjorte mennesker. Planen var å møte noen venner ved Plaza del Congreso, men i stedet støtte vi på tyske Steffi og hennes nye argentinske (med innslag fra Chile, Uruguay/Paraguay osv) venner. Disse ble vårt selskap fram til vi returnerte hjem rundt kl 1.30.

Hjemme var det vorspiel på gang. De andre klarte utmerket fint å overtale meg til å være med ut (gruppepress og tidspress ettersom jeg faktisk ikke har vært skikkelig ute på byen her). Kvelden endte opp (eller skal vi si morgenen ettersom kl var rundt 6) i en park. Der hadde jeg med meg det jeg vil kalle en god bekjent, ettersom jeg ikke vet hva annet en kan kalle en slik person, og de neste timene besto i å gå rundt og snakke om alt og ingenting, klatre i trær, bli bitt av en and (ikke jeg da) og til slutt sove ca to timer midt på bakken. Det sistnevnte var ikke nødvendigvis så trygt, bare å kjefte på meg! Men ville gjort det om igjen, fordi det var en del av hele stemninga rundt hele natta. Jeg kan med sikkerhet si at med så godt selskap, var dette en av de opplevelsene som ikke kommer til å gå i glemmeboka med det første, og som jeg vil sitte å tenke tilbake på med et smil om munnen.

Når jeg kom tumlende hjem halv ti på morgenen var det ikke noen kjære mor for meg, jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle på marked i San Telmo og tid til søvn var det dermed ikke snakk om. Etter litt havregryn er helten så god som ny igjen. Skal innrømme at jeg ikke hadde helt fullt med energi i løpet av gårsdagen, men endte opp med noen kjøp og noen opplevelser mer enn det jeg kom med. Fikk også med meg This is it! Michael Jackson-filmen for de som ikke har fått med seg det. Filmen var etter min mening svært klønete lagt opp, følte at jeg ikke fikk noe sammenheng i det hele, showet derimot ville blitt helt fantastisk! Selv om filmen er klippet til i MJs favør, velger jeg å tro at han var den omtenksomme, ydmyke perfeksjonisten som filmen ga inntrykk av. Verden har uansett mistet en fantastisk entertainer, et musikalsk geni.

Helgens ord: novia = kjæreste
Helgens kulturelle forskjell: når vi tok bussen hjem fra Gay Parade med våre nye "venner" ble både Lovisa og jeg sjokkert da de sitter og åpenlyst snakker om hva de tar av narkotiske stoffer, bl a LSD. For oss er dette uvant, og hadde vi vært i Norge ville vi skygga banen med en gang. Her derimot er slikt legalisert, mye pga at det hjelper for å få kriminalitetstatistikken ned. Vi har fått høre helt fra starten at så godt som alle røyker hasj, og ganske mange driver med sterkere stoffer enn det også. Likevel på en annen måte enn de som bruker det hjemme i Norge og blir sett på som narkomane. Møter man folk her som bruker narkotiske stoffer blir de ikke sett på som narkomane, og du ville aldri gjettet at de var brukere. Uansett bestemte vi oss for å henge litt mer med dem og heller bare takke nei hvis vi ble tilbudt noe.

Just my luck!

Så herlig det er med en dag man kan sove så lenge en vil, og en dag man ikke har noen planer. Som vanlig tok jeg fram PC'en min før jeg sto opp, for å lese nyhetene. Da fikk jeg øye på dette. Obama kommer til Norge samme dagen som meg selv, noe som kan føre til store forsinkelser i flytrafikken. Trodde jeg hadde fått nok forsinkelser på vei ned hit, men ser ut til at jeg må forberede meg på det hjem igjen også. Jaja, så lenge jeg kommer meg hjem til slutt skal jeg smile og være fornøyd :)

sliten, men stolt

Ei jente gjør det ei jente må gjøre. Klokken ble både 1, 2, 3, 4 og til slutt halv 5 i natt før jeg la meg. Da var jeg mer enn klar for litt søvn, med ekstra trykk på litt. Halv åtte ringte nemlig vekkerklokka mi, etter å ha slumret i 20 min fant jeg ut at det virkelig var på tide å komme seg opp. Det var klart for et halvveis gruppemøte. Christina og jeg skulle se om det jeg hadde skrevet i løpet av natten var brukbart, og kom fram til at det meste var bra. Skriver ikke om min mangel på søvn for å få medlidenhet, men heller fordi jeg er stolt over innsatsen min i forhold til skole de siste dagene og ønsker å dele dette med mine kjære lesere. Trodde gnisten min til slike skippertak hadde forsvunnet, men overrasket kan man visst bli.

Etter det lille "gruppemøtet" i dag tidlig dro jeg for å hente en kopi jeg hadde tatt av en filosofisk bok skrevet av Amartya Sen, og videre til Jardín Zoologicó. Med unntak av Pumba, fant vi hele ensemblet fra løvenes konge. Var til og med to forskjellige løvetyper på plass (trodde det bare fantes en jeg). Rafiki var også tilstede. For kun 6 ekstra pesos (9NOK) fikk vi til og med se et lite show med sel og sjøløve. Slenger inn noen bilder fra dagen.






Dette er forresten det som skiller oss mennesker fra apene. Vi driver ikke med sånt som dette:

en litt annerledes kveld

Kvelden ble ikke slik jeg hadde sett for meg, langt ifra. Klokken 18 skulle vi jobbe med oppgaven, Tone, Christina og jeg, noe vi forsåvidt også gjorde et realt forsøk på. Kl 19 skulle Laura komme og hjelpe til, men hun ble forsinket og kunne ikke komme før hun skulle holde selve presentasjonen på Argentina-workshopen vi hadde i kveld. Neivel, men da ble det vel tid til oppgave senere tenkte vi. Hadde tidligere på dagen avtalt å ha vårt første møte angående den neste oppgaven med studielederen vår Christian, etter workshopen. Den som dro fra huset vårt uten å ha hatt møtet med oss, jo det var Christian. Derfor sitter vi nå og er litt irriterte på ham, han hadde nemlig tidligere glemt å svare på forespørsel fra oss ang et møte denne uken, og dette tidspunktet var dermed noe vi bare hadde måttet ta oss til takke med. Angående nåværende oppgave, ble det til at vi gjorde et tappert forsøk på å få den ferdig i løpet av en halvtime. Ifølge Christina og meg mangler oppgaven fremdeles viktige deler, selv om den av gruppen generelt er sett på som ferdig. Som et tappert forsøk i å bestå sitter jeg nå her, alene på et studierom i huset vårt. Fra verandaen ovenfor meg hører jeg at alle "samboerne" og vennene mine sitter og spiller gitar og har allsang. Skulle gitt nesten alt for å få sitte der oppe og nyte den stunden med dem, men pliktoppfyllende som jeg er ofrer jeg min egen midlertidige lykke for å få ferdig oppgaven (til et fullverdig godt resultat) i løpet av nattetimene som er igjen. Min andre natt med lite søvn :S Jaja, får bare håpe det viser seg å ha et godt resultat.

I dag har jeg bannet i kirka!

Jada, du leste riktig! Riktignok var det ikke i en kirke, men heller i klasserommet vårt, og banneordet var vel ikke noe folk bruker som banneord. På kurset vårt finner man folk som generelt bryr seg om verden, og ønsker at den skal forbedres. Det er jo det CSR handler om. Som nevnt skulle jeg prate om "green marketing", og det gikk strålende. Da jeg fikk spørsmål om min mening i forhold til dette, endte det med at jeg bannet i kirka. Jeg måtte rett og slett si at jeg ikke tror på global oppvarming, og tror at temperaturendringene er naturlige fordi vi nærmer oss en istid. Følte meg litt alene om teorien min, men fikk litt støtte fra Stina som fortalte litt om research hun hadde gjort til en essay om nettopp disse, og at temperaturendringene ikke kunne settes i sammenheng med CO2-utslippene. Likevel var jeg stolt når jeg sto der. Jeg hadde en mening, og den var min egen! Herlig følelse :)

Kjenner at jeg kunne trengt en liten blund på øyet nå, men hvem har vel tid til søvn, når det er kun en dag igjen til deadline av oppgave, og jeg fremdeles har min del igjen. I kveld skal vi dessuten ha asado her (grillfest), med workshop om Argentina. Det blir gøy! Arrangørene for kvelden er våre gode klassekamerater: Laura, Giselle (and Valeria?). Skal få til noen bilder fra denne kvelden, slik at dere kan få en liten smakebit av opplevelsen.

badevekt!

Nesten ferdig med presentasjon nå, bare litt igjen. Nesten synd vi har internett her, for da blir det jo til at jeg belønner hver slide som blir gjort ferdig i power point med å gå inn og lese på en ny blogg, eller i et forum.

Et innlegg i et forum som handler om å legge på seg i jula fikk meg til å tenke på at jeg var i nærheten av en badevekt i dag! Ikke at jeg normalt sett er så opptatt av vekt og sånt no, så sant jeg vet at jeg selv er sunn. Likevel hører jeg fra min danske venninne, Tine, at de gangene hun bor her i Buenos Aires, legger hun alltid på seg. Har jo merket at det har skjedd noe med kroppen min også, og advart Jonas om at feite Doris kommer hjem igjen. Etter at jeg var syk, tok kroppen min til seg alt den kunne av mat, noe som har begynt å stabilisere seg først nå, nesten to måneder etterpå. Gleden var dermed stor da jeg snek meg til å låne badevekta til gruppemedlemmet, den argentinske jenta Laura, tidligere i dag, og det viste seg at jeg ikke hadde gått opp så mye som jeg fryktet. Da kan nok jeg også se fram til å kunne kose meg litt ekstra med både god mat og litt godteri i jula :) Håper morgennissen (han som legger godteri i strømpa mi) gir meg smash i år, og kanskje litt sunne innslag i tillegg, slik at samvittigheten min også får noe godt. (Hint hint til morgennissen, som jeg har en mistanke om at sitter og leser). En blir aldri for stor for julestrømpe!

Vi er riktignok bare i november, men likevel begynner jeg å glede meg til jul. Da er vel alt som normalt, selv om jeg befinner meg på andre siden av kloden. Dette fører meg til dagens lille kulturelle forskjell (som ikke er like daglig som planlagt). Etter hva jeg har hørt har julegodteriet allerede kommet i butikkene i Norge. Skulle ikke forundre meg om juleutstillingene allerede begynte å finne plassen sin i butikkvinduene heller. Her i Argentina har de såvidt begynt å finne fram julepynt i butikkene, og grossistene på vei til skolen har også begynt med julevarer. Det som faktisk er litt herlig er at jeg føler jula ikke blir sløst bort og drøyet ut til å vare halve året slik som i Norge. Jeg er svært glad i jula, men juleutstillinger skal ikke være i andre måneder enn desember, det samme gjelder også julebrus og julegodteri. En del av gleden med jul er jo nettopp å nyte disse tingene akkurat denne måneden, og få i seg mest mulig da av både snop og fine syn. Argentina har forstått det (i alle fall hvis det kommer juleutstillinger etterhvert), Norge er dessverre blitt for kommersielt.
Dagens ord: bife de costillo (middagen min i dag)

Den garantert store fordelen med å tilbringe desember i to forskjellige land er at jeg må jo starte med en julekalender her nede (de selger jo sikkert sjokoladekalendere her også), men så er det jo bare sløsing med bagasjeplass å ta med denne hjem, så da må jeg jo spise den opp før jeg drar herfra, og kjøpe en ny en hjemme som jeg må spise halve av de første dagene for å komme ajour. Hehe. Er det noe rart jeg legger på meg noen få gram!

Er det noen som forresten kan si meg hvilke julekalendere (både for barn og voksne) som sendes på de forskjellige kanalene i år?

flittig student

I dag har jeg jobbet med skole fra ca kl10, til tja.. sitter igrunn nå kl 21.15 og er enda ikke ferdig med arbeid. Når det bare nærmer seg deadline på ting, da er Nina i skuddet. Som dere forstår, kanskje ikke en av de mest innholdsrike dagene. Har fram til nå jobbet med gruppearbeid, for å rekke deadline på fredag. Utover kvelden nå må jeg sitte så lenge det tar for å bli ferdig med en presentasjon jeg har av en tekst på seminar i morgen. Teksten dreier seg kort fortalt om "green marketing", og mange teorier rundt dette, prøvd å finne passende eksempler til disse teoriene, men uten noe nevneverdig resultat.

Tror mange skulle likt å være flue på veggen når vi hadde gruppearbeid tidligere i dag. Samtlige er lei av temaet oppg handler om, og oppgaven generelt. Tomme (og dumme) i hodet forsøkte vi å skrive noen setninger. Problemene oppstår kjapt da vi alle er ganske språkforvirret når vi daglig går rundt og veksler mellom norsk/dansk, engelsk og spansk, og det ikke gjør ting lettere at det ordet vi leter etter ikke dukker opp i hodene våre på noen av disse språkene. Et skritt nærmere et fullverdig produkt kom vi likevel :)

Magen rumler litt selv etter at jeg har kost meg med en biff jeg tok med meg fra kafe i nærheten, til den nette sum av 25 kr. En skal ikke klage på prisene her i hvert fall. Har riktignok smakt bedre (og definitivt større) biff her, men som hverdagsmat og til den prisen er jeg rimelig fornøyd. En annen ting som også gir meg litt ekstra glede av å være nettopp her er at jeg slipper alt det kjaset og maset om svineinfluensa, ønsker jeg å komme vekk fra svineriet, er det jo bare å ikke nærme meg nyhetskilder på internett.

Gratulerer med den første snø der hjemme i Skien! Kjør forsiktig på glatta!

Bloggurat

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

den beste medisin!

I to-tre dager har jeg vært småsyk, som dere trofaste lesere vet. Nå vet jeg at jeg ganske kjapt blir helt frisk igjen. Etter å ha sitter på studierommet her i huset og gjort alt annet enn å studere, kom jeg inn igjen på rommet mitt til et fantastisk møte. På senga mi lå det en brun liten konvolutt og ventet på meg. Med norsk frimerke og det hele. Fikk både hjem- og jobblengsel. Ivrig åpnet jeg brevet og så en skrift jeg først forbandt med min mor, men samtidig var litt ulik hennes. Det var min kjære Tante Inger som hadde sendt meg et brev på flere sider. Innholdet i brevet skal jeg holde for meg selv, ønsker bare å dele gleden over å ha fått et livstegn hjemmefra. Da jeg satte meg ned og leste det i senga mi var det med gledestårer rennende nedover kinnende og jeg satt og smålo litt høyt for meg selv. Jeg ønsker ikke meg selv hjem igjen, jeg ønsker bare alle mine kjære hit til meg.

Vil påstå at nesten alle de som blogger blir litt hektet på å følge med på andres blogger, både kjente og ukjente. Snublet over bloggen til Monica, og denne jenta kan virkelig skrive. Etter å ha bladd gjennom bloggen hennes har jeg fått noen ideer til hva jeg skal gjøre med min egen etterhvert. Grunnen til at jeg skriver dette er at hun henviste til en annen blogg med ei jente som skrev om en samtale med en tidligere narkoman som solgte blad i Oslos (?) gater. Det inspirerte meg til å støtte mer opp mot dem som selger noe for å tjene penger, uansett om det er noe de har laget selv eller et magasin. Som studielederen vår sa: "det er bedre at de jobber med å selge noe på gata, enn at de bare sitter og tigger." (litt fritt oversatt og omskrevet) Derfor kjøpte jeg til en forandring det som ble tilbudt meg på metroen i dag, dagens store kjøp viste seg dermed å være en pakke med hårstrikk der det står "i love you". Slett ikke verst for kun 3 kr, og da har jeg i tillegg gjort en god gjerning. Oppfordrer andre til å gjøre det samme rundt de som faktisk gjør noe fremfor å tigge penger.

senga i dag også

Planen var å dra på marked i San Telmo, en barrio her i byen, men ettersom det høljer like mye ned i dag som i går og formen men ikke akkurat er bedre, ser det ut til at jeg holder senga enda en dag. Våknet opp med en hals som ikke kan bestå av annet enn sandpapir, og hodet mitt er fortsatt som en stor tom dott. På toppen av det hele våknet jeg med strekk i ene leggen, får det hele tiden her. Noen som har et godt tips til hvordan en ikke får strekk?

På den positive siden slipper jeg å ligge inne i senga og se ut på en strålende vakker solfylt dag, er bra timet at jeg blir syk samtidig som været er ubrukelig. Nå har jeg ikke dårlig samvittighet når jeg tar meg tid til å se den nyeste episoden av gossip girl heller.