søndag 27. september 2009

oppgave, oppgave og atter oppgave

At det skal være så vanskelig å få ferdig en liten oppgave. Tror jeg må ha skalla en gang for mye i køyesenga her sånn at jeg har mista hele evnen til å kunne konsentrere meg. Nåja, jeg har i hvert fall hatt pensum innen nær rekkevidde hele dagen, så jeg har i hvert fall ikke nedprioritert oppgava fullstendig. Fikk en smule panikk da den relativt nye PC'en kræsja tidligere i dag, og jeg kom på at jeg ikke hadde backup av oppgava. Etter godt tips om å fjerne batteriet funka PC'en igjen, og backup ble tatt umiddelbart. Så nå har både psyken min og Pc'en det bra igjen.

I dag er det regnvær igjen, men langt ifra like kaldt som det har vært tidligere. Liker å våkne opp her og se at det hver eneste dag kommer nye grønne skudd på treet utenfor den lille verandaen vår. Gir meg et håp om en sommer.

Jeg er fortsatt frisk, tror jeg endelig kan begynne å skrike det ut nå uten å måtte banke i bordet. Har vært helt nydelig å få i seg litt mat igjen etter torturuka. Er fantastisk å kunne føle seg sulten igjen innimellom. I går var vi ute og spiste på en slags bar, nydelig pizza! Etter dette tok vi oss turen på kino for å se jentefilm deluxe: "the timetravellers wife". Passe grei film, som endte bedre enn den starta. Var en koselig kveld som endte rett i drømmeland da jeg kom hjem rundt halv to.

lørdag 26. september 2009

FRIHET!

I dag hadde jeg min forhåpentligvis siste sykedag. For å få til denne måtte jeg dessverre ofre en field trip til et program som kalles la Juanita og som tar vare på de fattige etter den økonomiske krisen i 2001 (dere kan lese mer om hva jeg gikk glipp av i "Tuna in South America" på venstre side).

På grunn av at det endelig var fred å få i huset fikk jeg skrevet halve oppgaven, og forhåpentligvis blir resten ferdig mens alle de andre sover ut rusen her i morgen tidlig. Ønsker å bli ferdig så fort som mulig slik at jeg kan få startet på både presentasjon av en "case study" til et seminar jeg har på torsdag, og komme i gang med research til gruppeoppgava.

I kveld spiste jeg mat igjen! Virkelig mat! Jeg måtte tygge maten for å få den ned! Prøvde å spise en liten porsjon ettersom jeg ble anbefalt dette av en av mine selvutnevnte helserådgivere, Gro, men er litt usikker på hvordan det gikk. Anna (svensk), Christina (dansk) og jeg gikk ut i nabolaget for å utforske hva som fantes av restauranter. Plutselig så vi et skilt som viste Parrilla (grillrestaurant). Der satte vi oss og bestilte hver vår rett. Jeg valgte grillspyd, uten at jeg egentlig forsto at det var det jeg bestilte, men det betydde i hvert fall at jeg ikke fikk så veldig mye kjøtt. For en gangs skyld kan jeg skryte av å ha spist opp alt kjøttet og all gresskarmosen (min store kjærlighet ved siden av empanadas og Jonas). Nå er det bare å vente i spenning på om kroppen godkjenner maten jeg har spist. Hvis ikke er det bare å komme seg til en lege og kreve noe annet enn en diett for å få meg frisk. Jeg vil heller bli lagt inn med intravenøst enn å starte på nytt igjen med dietten! Kommer til å bli en lang stund før jeg spiser pastarett igjen. Var uansett et nydelig måltid igjen, og jeg begynner å forstå hvorfor det argentinske kjøttet er godt: du skal lete lenge etter noe som er like saftig!

torsdag 24. september 2009

4 uker siden avreise

Alle har snakket om hvordan tiden kom til å gå så fort her nede, og at den faktisk har gjort det. For meg har det virkelig ikke føltes slik, før nå. Tenk at jeg allerede har vært her i fire hele uker, nærmere en mnd. En tredjedel av studietida mi her nede er allerede over. Er befriende å tenke på at etter hardkjøret de neste to ukene er jeg faktisk halvveis med semesteret. Vi vet allerede temaet for neste gruppeoppgave og mulighetene for å komme kjapt i gang med denne er dermed tilstede. Vet jo at den siste tida også kommer til å gå kjapt.

Jeg hadde noen klare mål for hva jeg skulle få opplevd, lært meg osv her nede. Så for meg at jeg ville snakke brukbart spansk, danse tango og ha vært på en hel drøss med fotballkamper. Av diverse grunner skjer ikke dette. Har innsett at jeg er her for å studere CSR. Spansk er et forholdsvis greit språk å lære seg, og noe plukker jeg jo opp, men hadde jeg dratt hit for å lære spansk hadde jeg valgt å studere spansk framfor CSR. Enkelte argentinsk-spanske særheter får jeg riktignok når jeg senere skal reise. Her uttaller de ordet pollo (kylling) som posho i stedet for pojo (slik det er i andre spansktalende land). Så noe lærer jeg meg jo, men blir minimalt. Dessuten er vi jo bare skandinavere som bor her og blir jo dermed ikke tvunget til å lære seg språket her på samme måte. Tango er ikke meg i det hele tatt og blir dermed strøket fra lista. Har enda ikke fått somla meg på fotballkamp med Boca Juniors, men der har jeg jo mange flere helger å ta av.

Gruppemøtet i går var visst i dag, så vi var tre av fire på gruppa som fikk en bomtur. Var helt utslitt etter gårsdagens lille tur dit og fikk dermed ikke gjort noe oppgave. I dag har jeg derimot lest enda mer stoff til nettopp denne oppgaven og venter bare på å klare å tvinge meg til å starte på denne.

onsdag 23. september 2009

snart en mnd i bs as

Var fantastisk å endelig få tatt seg en dusj i går, formen var så bra når jeg våknet at jeg tenkte det bare var å trosse frykten for kun kaldt vann. Skuffelsen var likevel stor da jeg skrudde varmtvannet på for fullt og det likevel bare var kaldt vann. Jaja, da får det vel bare bli en kort dusj da. Men så, midt i den korte dusjen kom alt varmtvannet jeg noengang har drømt om og jeg fikk en herlig start på dagen. Ga en liten oppkvikker på dagsformen.

Jeg er stadig ikke helt frisk, får ikke i meg like mye mat som jeg bør. Heldigvis sover jeg ikke lenger opp mot 20 timer i døgnet og mulighetene for å få gjort noe fornuftig er dermed til stede. Føler jeg har sløst bort alt for mye tid på å sove. Vet det er nyttig, men med en oppgave som skal leveres fredag (selv om jeg har fått tillatelse til å bruke lengre tid på denne), en stor gruppeoppgave som skal leveres om to uker (ennå ikke startet på) og et seminar jeg må forberede, blir de to neste ukene svært knappe. Belønningen til meg selv skal derimot bli en tur til Rio de Janeiro helgen om to uker. Da er det argentinsk helligdag på mandagen og vi har dermed en ekstra dag fri fra skolen. Helgen etter det igjen, er planen å dra med noen av jentene her til Iguazu-fallene. To helger som jeg endelig kan få litt feriefølelse og samtidig komme til enda varmere strøk.

Dagen i dag skal etter planen bestå av oppgaveskriving og forberedelse til seminar. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med oppgaven i dag, og har hele fridagen i morgen til å sove og konsentrere meg om seminaret. Er også snakk om å ha et gruppemøte på en kafe like ved skolen om noen få timer, etterfulgt av evalueringsmøte med studielederen vår. Sola skinner og temperaturen er så bra at vi har verandadøra vår på vidt gap.

tirsdag 22. september 2009

Pila peker oppover

Alt går nå riktige veien. Det tar riktignok litt tid, men dette skal vi få ordna. Har vært spørsmål om hva jeg gjør i forhold til anemien, om det blir tatt noen prøver av meg her. Etter å ha pratet litt med tolken min rådet hun meg til å ikke gå videre med det her, men å heller undersøke skikkelig når jeg kommer hjem igjen til Norge. Hun sa det at selv om jeg krever blodprøver tatt, så har nok legene bestemt seg allerede for at det er anemi og at årsaken er jernmangel, og vil si dette til meg uansett hva eventuelle prøver ville vist. Dermed pøser jeg på med multivitaminer og satser på at det blir bra.

Jeg får vann i munnen bare jeg tenker på mat! Fredag har jeg allerede planlagt at jeg skal på en restaurant der en betaler en sum og så kan spise alt en bare orker etterpå. Usikker på hvor mye jeg faktisk kommer til å orke, men jeg har lyst på all mulig forskjellig mat, så en slik restaurant kan passe ganske bra for meg.

Valgte å bli hjemme fra skolen og workshop i dag for å være på sikre siden, ikke bra å anstrenge seg for mye. Følte at det gikk litt for fort ut av senga i går, og hodet var ikke helt på plass på forelesninga. I dag skal jeg i stedet gjøre mitt beste for å være flink og jobbe med oppgave, kanskje jeg da kan få fri en annen dag.

Jonas ser ut til å være av den oppfatning av at Argentina ikke er et varmt land likevel, noe jeg nå vil avkrefte for alle sammen. Det er varmt her. Bare ikke like varmt som de to første dagene våre her. Selv om det regner utendørs kan jeg fremdeles sitte inne i senga mi i bare t-skjorte uten å fryse. I går hadde vi til og med over 20 grader og noen og enhver ble solbrente og fikk litt av noen skiller.

Har vært tungt å være syk i et fremmed land, og jeg har til tider vært demotivert til hele oppholdet, men føler nå igjen at jeg har et godt opphold foran meg. Til helga skal jeg gå i gang med planlegging av weekend-turer til både Rio de Janeiro og Iguazu-fallene på grensa mellom Argentina og Brasil. Det sistnevnte skal visstnok være helt sinnsykt, så da må jeg vel få med meg det.

Blir dessverre kortere rundreise på meg på slutten enn jeg hadde håp om. Skolen må dessverre gå først og av praktiske årsaker blir jeg i Buenos Aires noen ekstra dager for å skrive siste oppgaven. Har noen lyst til å ta seg litt fri fra jobben og reise med meg i perioden fra ca 26. nov - 9. des, er det bare og si ifra! Reisemålene for denne perioden er for det meste Peru og Ecuador, med muligheter for en tur innom Salt Lake i Bolivia. Jeg kommer selv til å ta fly nordover til Lima (evt La Paz, hvis det blir Saltørkenen-tur) og reise videre derfra med buss.

mandag 21. september 2009

på bedringens vei?

I går kveld la både jeg og andre til at jeg begynte å få litt farge i ansiktet igjen, noe som kan tyde på at det endelig finnes et lys i enden av tunnelen. Føler meg generelt kvikkere i dag enn i går, men det er jo sikkert fordi jeg klarte å få i meg mye mat i går. Fikk i meg en nuddelpakke og innmaten på en hel baguette. Er stolt av meg selv :) Det er mer enn jeg har klart å spise på dagevis. Og det ser ut som om kroppen min var fornøyd med dietten også.

Har bestemt meg for å være snill med de andre jeg bor med og kjempe meg til en dusj i dag, etter å ikke ha hatt energi til å dusje på flere dager nå. Skal uansett bli deilig å få et hår som ikke står av seg selv igjen. Satser bare på at det er noe varmtvann i en av dusjene, hvis ikke tror jeg det er nødvendig å utsette dusjen en dag til.

Mitt andre mål for dagen er å komme meg til vaskeriet slik at jeg har noen klær å velge mellom, samt å komme meg alle tre kvartalene til butikken for å kjøpe masse gele og gatorade! Trenger noe med smak på i en ellers ganske smakløs diett.

I dag, 21. september er det den første vårdagen. Da drar små og store argentinere ut i parker for å grille og virkelig feire at våren har kommet. Vi skal selv feire med grilling her i Pichincha-huset, noe som sikkert blir koselig. Nå er det snart forelesning, heldigvis her hjemme, så da skal jeg forsøke å delta men passe på å finne en plass nær trappa ned igjen. Er viktig for meg å få med denne og morgendagens forelesning pga at gruppeoppgavene til gruppa mi skal handle om nettopp emnet vi har med denne foreleseren. Men er jeg syk, så er jeg syk.

søndag 20. september 2009

formen i dag

Tja hva kan jeg. Har fått i meg halvannen nuddelpakke siden jeg var hos legen i går, ikke så mye, men er en start i hvert fall. Med tanke på at jeg sover nærmere 20 timer i døgnet er det vanskelig å rekke å få i meg noe særlig mer mat, så jeg fokuserer mest på å forsøke å opprettholde vanninntaket. Føler meg generelt bedre i dag, men er fremdeles trøtt og utslitt.

lørdag 19. september 2009

legebesøk

Nå har jeg da altså vært på legebesøk. Etter å ha hørt om plagene mine mener de bestemt at jeg har anemi, dvs blodmangel. Årsakene til at en person får anemi kan være mange, og jeg ble bedt om å undersøke nærmere om årsak når jeg kommer tilbake igjen til Norge. En uke framover nå skal jeg leve på en diett bestående av 3 liter vann daglig, 7 up, te med sukker, gatorade, gele (!), gratinerte epler, hvit ris, nudler, kokte gulrøtter og kjeks. Dette skal også konfereres med min norske lege da dette er en diett for argentinere og jeg jo er en barsk nordmann. Jeg får ikke lov til å spise verken krydra mat, saus eller noe kjøtt.

Dersom jeg ikke er frisk innen fredag neste uke, blir det et nytt legebesøk med blodprøver osv.

fredag 18. september 2009

oppdatering

Feber er borte, men null energi. Blir svimmel ekstremt fort og ganske mye så trodde jeg skulle falle om flere ganger tidligere i dag. Legetime er bestilt, kl 11 lokal tid i morgen. Legen vår prater ikke så veldig godt engelsk, så dette kan bli litt av en utfordring. Får håpe han finner ut av hva som feiler meg.

småredd for helsa

Når jeg først kommer med et innlegg, kommer det fort et til. Jeg tok nå taxi til der jeg skulle møte jentene, bare for å ta taxi hjem igjen. Mat er tydeligvis ikke tingen for meg nå, så fort vi nærmet oss en restaurant kjente jeg at jeg begynte å bli kvalm. Tror jeg kan sette diagnose på meg selv nå: influensa! Spørsmålet er bare hvilken type. Ryggen min tar knekken på meg nå, skulle tro det var ti elefanter som alle hopper inn i korsryggen min flere ganger i sekundet. Og jeg som aldri er syk! Hadde influensa i fjor for første gang på ti år (?), jeg blir jo bare forkjøla og slapp ellers. Nå står bøtta klar ved siden av senga og legetime ringer jeg og ordner i morgen tidlig. Joggedressen er tatt på utenpå pysjen sånn at jeg forhåpentligvis ikke skal fryse, i så fall har jeg også en nødløsning i pleddet til hu ene jeg bor med (hu er på spontantur til Iguazu-fallene, bare 20 timer unna). Nå er det på tide og ta vitaminene mine + omega 3 som Karin "farmacia" har "tvunget" på meg.

Hvis Mamma og Pappa (ev annen familie) leser dette vil jeg bare si at det er ingen grunn til bekymring, høres kanskje ut som om jeg er døden nær (noe det føles som også), men dere kjenner meg, jeg overlever alt og liker bare å syns veldig synd på meg selv når jeg først er syk. Skal oppdatere etter legetimen i morgen.

hverdagslivet i Bs As

Se for deg at du er i et fremmed eksotisk land langt vekk. Du har de siste nettene måttet kaste av deg lakenet du har over deg i senga fordi det har blitt for varmt. Morgnene våkner du av at sola glinser litt i rekkverket på den lille verandaen. Du tenker på hvor overlykkelig du er som befinner deg i dette varme landet med den spennende kulturen. Og så skjer det! Du får feber, og været har skiftet om til regn og kulde. Hva gjør du? Selvfølgelig legger du deg i den varme senga di og bare slapper av. I mitt tilfelle er dessverre ikke senga god og varm, til tross for to fleecepledd som omgir meg. Dyne må kjøpes! Selges det dyner her? Nope. Prøver å tulle meg inn i det jeg har av varme klær, men til ingen stor nytte. Det hjelper rett og slett ikke: senga er ikke min egen seng. Madrassen har gitt meg smerter i korsryggen, mangel på søvn i natt (pga noen som fant ut at de skulle ha nach i huset) har gitt meg vondt i hodet, puta kunne like gjerne vært en tykk bok. Nei, er nok sant i det at borte er bra, men hjemme er best, spesielt når en er syk. Og det største savnet etter varme er jo selvfølgelig å kunne holde rundt den store teddybjørnen min som sørger for at jeg har det best mulig når jeg er syk. Dessverre er det bare hjertet mitt han klarer å varme der han selv sliter med kulde oppe i nord. (Noen som tenker svineinfluensa? jeg også!)

Jeg trosser derimot kulden og sykdommen og begir meg ut på restaurant i dag. Hadde opprinnelig takket nei pga forrige avsnitt, men kom til å tenke på at jeg ikke orker lage mat selv (og mat trenger man jo), og det er garantert mye varmere på en hvilken som helst restaurant enn hjemme i Pichincha. Største motivasjonen er jo kanskje at de som har invitert meg ut er tre argentinske jenter fra skolen, Laura, Giselle "Gigi" og Valeria. Alle koselige jenter som har tatt imot oss norske med åpne armer.

Er en stund siden jeg har oppdatert nå, rett og slett fordi det er vanskelig å skrive om det som for oss er helt hverdagslig, derfor er det bare å stille spørsmål i kommentarfeltet dersom det er noe noen lurer på! Har derimot hatt en liten ekspedisjon ut for å finne kinamat, jeg hadde en take away meny med en adresse på og tenkte at dette skulle bli bra. Restauranten var tja, ikke akkurat en restaurant da den bare drev med take away. Vi gikk dermed til en annen der de trodde at jeg kom til å spise for minst tre personer da jeg fikk en stor tallerken toppet med pommes frites, en innbakt kylling på str med en hest, et eget sausenebb og det beste av alt med hele måltidet: fritert innbakt banan. Pga menyen min fikk de svenske jentene avslørt deres "rykter" om hva nordmenn kaller forskjellige ting, eneste jeg husker nå er at de mente nordmenn kalte banan for "gulebøy". De lurte på om vi har noen slike tanker om svensker? Alt jeg kunne komme på var at svensker er dumme. Noen som kommer på noe annet?

Skriver mer senere for nå venter en episode av nye sesongen av gossip girl!

torsdag 10. september 2009

adr, tlf og dagene som flyr

Nå blir det først litt praktisk info:

Hvis noen ønsker å sende meg noe som helst post av noe slag sendes dette til
Nina Aas Tonning
Pichincha 1035
1219 San Cristobal
Buenos Aires
Argentina

Jeg har med min norske tlf hit, den fungerer fint, men ligger som regel på rommet. Det er kun norsk pris for å sende mld til denne. Ser at det er en del som har ringt meg siste dagene uten at jeg har sett dette, men pga et teit system får jeg bare opp at et skjult nummer har ringt meg. Har hørt fra de andre at en ikke får opp hvem som har ringt, selv om personen ikke har skjult nummer. Derfor: har du ringt meg og venter at jeg skal ta kontakt tilbake, send en mld og si ifra hvem du er!

I går hadde jeg min første fridag utenom helgene, det var nydelig å kunne slappe av. Eller slappe av gjorde jeg ikke, var først shopping for å finne treningsbukse da jeg hadde levert nesten alt av klær på "lavanderia" for vask, så var det bort på et treningssenter ved skolen. Skulle være med på en time med "latinos", tok meg to min før jeg fant ut at dette ikke var helt min greie og snek meg ut. Trente likevel 20 min på mølla og 30 min på diverse for magemusklene. Etter treningen var det ut på shopping igjen. Det som skulle være bare innom noen få butikker, endte opp med å bli en fire timers shoppingtur. Fikk handlet litt gaver og litt klær osv. Dagen i går var planlagt å bruke på lesing, men det ble droppet. I dag hadde vi forelesning med Christian Tiscornio, "sjefen" vår her, han sa ganske mye som fikk meg til og tenke annerledes på bedrifters veldedighet og lignende.

Karin og jeg prøvde oss på en liten rundtur på universitetsområdet, men endte opp med å gå oss litt vill og kom for sent til timen. Etter skolen i dag, var det et kafebesøk på vei hjem og mathandling. Ellers skyping (fikk sett både Mamma, Lisbeth, Jonas og Magnus).

I dag har lillegutten min bursdag! Han er 7 mnd i dag! Feliz felicitaciones!

søndag 6. september 2009

fotballkamp og tlf nr

II går var jeg blant de heldige 29 som fikk være med og se Argentina - Brasil på fotballstadioen i Rosario, Argentina. De andre som var med tok masse bilder jeg får etterhvert, men det kan ta tid. Begynner allerede å bli lei av å fortelle alle hvordan det var, så spør meg når jeg har kommet hjem igjen til Norge! Generelt sett var det fantastisk, sett bort fra at det endte med hjemmetap.

Har akkurat funnet ut via

http://en.wikipedia.org/wiki/Telephone_numbers_in_Argentina#Mobile_phone_calls_within_Argentina

at det er litt mer hokus pokus ang nr mitt enn jeg trodde. Du må ifølge denne siden taste +549 15 6219 0371 for å ringe meg. Hvordan det er for å sende mld har jeg helt ærlig ingen anelse om, men det er bare å utforske det for meg ved å sende meg en mld!

lørdag 5. september 2009

Mi casa es su casa

Nå er det på tide med litt bilder av kåken jeg bor i, ganske få bilder, men gir likevel et lite bilde av hvordan jeg lever.



Nå er det på tide med litt bilder av kåken jeg bor i, ganske få bilder, men gir likevel et lite bilde av hvordan jeg lever.

Oppholdsrommet vårt, med takterrassen på utsiden. Ganske kaldt her når det er dårlig vær. Er vorspiel på gang når bildet ble tatt.




Her er kjøkkenet vårt som henger sammen med oppholdsrommet.




Og dette er den lille kroken jeg har til privatliv på rommet mitt, ikke store kroken, men nå er det heller ikke her jeg tilbringer dagene.



Også har jeg gjennomgått en liten makeover igjen. Ble rett og slett lei av å skille meg ut av mengden og alle ropene fra mannfolk rundt forbi. Håper dette skal hjelpe meg litt med å gli inn i mengden. Dyrt var det heller ikke, litt i overkant av 500 NOK for klipp, farge, striper og farging av øyenbryn, og dette var i en dyr salong!

Er noen dager jeg ikke har skrevet nå, har stort sett skjedd så mye at jeg ikke har tatt meg tid. Bursdagen ble feiret først med en flaske rødvin, og deretter med ut på en italiensk restaurant med fire koselige jenter. På slutten av kvelden var det noen hyggelige eldre menn som spanderte på oss en flaske champagne som vi fikk med hjem.

I går var dagen for shopping og jeg fikk kjøpt både fleecepledd, gaver og en god varm kåpe. Nå slipper jeg endelig å gå rundt og fryse. Dagen i dag har bestått av skole og frisørbesøk. Synes jeg var tøff som gikk til frisøren uten å kunne spansk, og med viten om at de ikke kunne noe mer enn barneskole-engelsk, men det funka visst. Pekefingeren min er nemlig en kløpper i spansk og forklarte med fine bevegelser hvordan jeg ville se ut. Tror jeg gjorde alle damene i restauranten rimelig irriterte da de strevde for å få den fargen jeg har naturlig og jeg ønsket fargen de har på håret. Alle damene og noen av menna var borte og så og tok på håret mitt liksom for å ta et farvel med fargen. Resultatet ble uansett vellykket, og det var de andre i salongen enig om. Videre utover kvelden skal det være en velkomstfest, inkludert enkel matservering og vår første tangotime. Det skal bli koselig, og da får vi også sjansen til å bli bedre kjent med våre tre argentinske medstudenter.

Har endelig fått min argentinske telefon, nr er: +541562190371. Det er kun denne telefonen jeg vil ha med meg rundt, og dermed lettest å få kontakt med meg på dette nr.

tirsdag 1. september 2009

innlegg

Har hørt av flere at det er vanskelig med innlegg på bloggen min nå, men tror jeg har fått fiksa det, er bare koselig å få litt respons på det jeg skriver. Fullstendig album med bilder ligger på facebook, og det vil også etterhvert komme bilder av stedet jeg bor.

bursdag!

Jeg tror jeg har blitt litt målløs jeg. Fikk som nevnt noen gratulasjoner her i går, våknet også i dag opp til noen meldinger på mobilen, men alle gratulasjonene på facebook hadde jeg virkelig ikke forventa. Virker som om jeg kanskje har litt flere venner enn jeg selv hadde trodd. Har vært innom facebook tre ganger i dag, og alle gangene har det vært et tosifret antall nye gratulasjoner. For første gang i løpet av dagene her i Buenos Aires har jeg dermed hatt en liten følelse av hjemlengsel. Det er liksom ikke bursdagen min her. Når folk her har spurt om hva jeg vil gjøre i dag, så tenker jeg at det blir vel bare å slappe av hjemme. Etter noen ekstra sekunder går det derimot opp for meg at jeg faktisk har bursdag og burde ut og feire. Dermed blir det tur til en italiensk restaurant i dag, med gjengen min her: Ingvil, LW, Anna, Karin, Tone og Mina + alle andre som ellers ønsker å være med. Blir ikke full fest og rulle midt i uka, men blir nok litt mer feiring på Velkomstfest her på fredag og forhåpentligvis med seier på lørdag. ”Seier?” tenker du kanskje. Det er en aldri så liten fotballkamp her på lørdag, ikke vanlig seriekamp akkurat, men landskamp der Argentina må vinne for å få være med i VM (?). Motstanderlaget: Brasil. Hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve en så stor kamp, men via vår kjære kulturelle guide Tòmas (med et artig hobbit-aktig krøllete hode) og et stort svartemarked får jeg med meg denne. Som Christian sa: ”this will either be a massive party or a giant funeral”.

Noen ønsker sikkert å få litt bilder av oppholdet mitt her, og da vil jeg bare si at det kommer. Har lagt noe inn på data nå og legger noen flere inn senere i uke. Pga litt ustabilt nett tar det litt tid å laste opp osv, men det kommer i løpet av uka.

Det er ikke vanskelig å legge merke til forskjeller mellom Norge og Argentina. Noe av det første som gjorde at jeg forsto jeg ikke var i Norge lenger var at jeg satt og så på bilene som kjørte ved siden av oss på motorveien og sa inni meg hva slags bil det var. Gang på gang tok jeg feil mellom Opel og Chevrolet helt til jeg la merke til at det jeg tenkte var en Astra, faktisk var en Astra, men her heter det Chevrolet Astra og ikke Opel Astra. Tidsforskjellen var jo også ganske merkbar, sliter fortsatt litt med jetlag. Når vi går gatelangs her snur ALLE seg etter oss, som om vi var et slags vandrende freakshow. Vi klager over dårlig luft på skolene hjemme i Norge, men hva da med et universitet med 60 000 studenter uten et eneste klimaanlegg? Var en forskjell til, men den har helt forsvunnet fra hodet mitt nå.

Andre skoledag hadde vi en ny foreleser fra England. Han var svært dyktig, og brukte mye humor. De to timene skolen varer daglig forsvant ganske fort. Tror jeg kommer til å trives hvis alle forelesere er som ham.

sult

I dag har den årlige vårstormen meldt sin ankomst hit til Buenos Aires, våknet opp til grått vær og ganske lav temperatur. Ifølge værmeldingen skal den vare i rundt to uker. Ble taxi til skolen i dag, men skal gå i morgen hvis det er opphold, hvis ikke får jeg vurdere å ta "subte" som er det spanske ordet for undergrunn.

Gårsdagen besto for det meste av infomøte. Tror det ble pratet om kriminaliteten her i byen i nærmere en time. Vi fikk høre hvor vi ikke skulle gå og hvordan vi generelt skulle oppføre oss. Tror alle var ganske redd for å bevege oss utenfor bygningen etter dette. Fordelen med å bli ranet her i forhold til i Norge, er at vi ikke blir gjenstand for vold i tillegg (forutsatt at vi bare smiler pent og gir fra oss det de ber om). 40 % av byens innbyggere lever under fattigdomsgrensa, og da er det ikke noe rart det blir mye kriminalitet, spesielt ikke når de fattigste blir behandlet som dyr. De fattigste finner vi i såkalte shantytowns, nesten rett ved siden av der leilighetene i 1 million dollar-klassen ligger (og da snakker vi amerikanske dollar). Foreleseren vår, Christian, har tilbudt oss å ta oss med dit hvis vi vil, men vi får absolutt ikke gå dit aleine.

Første skoledag i dag. Vi ble vist litt rundt på universitetsområdet, fikk en del informasjon om studiet og fikk vite at skoledagen vår varer fra kl 10 til kl 12. Ganske greit egentlig. I starten av timen i dag skulle hver og en presentere seg med navn, land, tidligere studier/jobb og hva en ønsket å få ut av studiet. En skulle tro at dette var en ganske enkel og alminnelig oppgave, vi har jo alle utvekslet samme informasjon første gangen vi har snakket sammen, men det å måtte si det på engelsk foran 30 andre viste seg å være en skummel oppgave for mange, inkludert meg. Og jeg som egentlig har tenkt at jeg ikke har noe imot å prate foran mange andre.

Buenos Aires prøver å sulte meg! Tidligere i dag var planen å varme opp middagen fra i går i den fine nye microen vi har på kjøkkenet vårt, men neida. Stikkontakten var for stor for støpselet! Så da ga jeg opp den maten. I dag hadde jeg kjøpt frossenpizza på butikken. Var litt nervøs for å bruke stekeovnen fordi den går på gass, så jeg spurte ei jente jeg visste var vant til det om hjelp. Hun forsøkte uten hell, ingen sjanse for at gassen ville tenne. Etter å ha spurt vår vaktmester/nattvakt/altmuligmann, El Tucu, om hjelp (Merk! Hans snakker ikke et ord engelsk), kom vi til konklusjonen at det var noe feil som gjorde at koblingen av gass til stekeovnen måtte fikses. Dermed ble det ikke frossenpizza på meg heller. Heldigvis var El Tucu der og bestilte pizza til meg.

Nå ble jeg akkurat overrasket av to jenter, Tone og Karin, som hadde fått med seg at je har bursdag og kjøpt meg en såkalt Orgasmatron, en hodemassasjeting. Koselig!