et (nesten) evig mørke

Jeg er ikke av de mest interesserte når det gjelder bevaring av miljøet vårt. Dvs, jeg resirkulerer og panter flasker, og ikke minst passer jeg på å ikke kaste søppel noe annet sted enn søppelkassene. Hadde for lenge siden bestemt meg for at jeg likevel skulle støtte opp om "Earth Hour". For de som ikke kjenner til dette, er det en time på en bestemt dato der de oppfordrer hele verden til å slukke lysene. Hele uka har jeg tenkt at dette skulle jeg gjøre, og for å unngå at det skulle gå i glemmeboka skulle jeg også sette alarm på mobilen, men det å sette alarm gikk selv i glemmeboka. Nå sitter jeg her, kl viser 21.43. Lysene ble slått av for et kvarter siden. Jeg er fullstendig klar over at dette er en time for sent, men kommer man på det en time for sent så kommer man på det en time for sent. Poenget med dette er jo ikke at det skal være mørkt overalt på samme tid, men heller at en skal slukke lyse for en time. Bonus (pappas kjæreste) og jeg fant dermed ut at vi skulle kjøre vårt eget løp i timen etter alle de andre. Har en mistanke om at noen lys har blitt slått på i underetasjen likevel (selv om jeg tok med meg fjernkontrollene til lampettene) ettersom Pappa bare syns dette er en hel masse sprøyt. Selv liker jeg å vite at jeg er en del av et fellesskap som gjør noe verden over. Det er heller ikke så verst å se kubbelyset stå ene og alene på bordet. Kjenner nå at jeg får litt dårlig samvittighet over å sitte med dataen som suger til seg strøm, så jeg må nok leve på batteriet.

Har noen av dere deltatt på earth hour i dag? Hva gjorde dere i så fall den timen det var mørkt? Jeg gikk nemlig litt tom for ideer og endte opp med å få med meg de nyeste episodene av noen serier jeg følger med på.

post, bil og godt

Jeg har sagt det før og sier det igjen: hvordan skal jeg noen gang klare å slutte i jobben min? Vi satt og hadde et møte i dag, alle lørdagsbudene og våre to sjefer. Snakka om alt og ingenting, lo, fikk mat og drikke, og ikke minst: PÅSKEEGG! Hvor mange får et fint lite påskeegg stappet med godteri fra sjefene sine? Fram til i morgen kveld ligger dette godt bevart i den ene veska mi og venter på å bli spist opp i morgen. Må forøvrig innrømme at jeg sprakk i dag. På møtet endte jeg opp med å drikke en halvliter cola fordi det ikke fantes vann på møterommet. Det kom derimot noe godt ut av dette. Jeg fant ut at cola ikke er noe godt, og bare å finne ut det har jo gjort at dietten min har en viss virkning. Håper bare jeg føler det samme når det kommer til godteriet (selv om jeg har mine tvil og helst vil spise opp alt det jeg har kjøpt inn). Nå har jeg derimot ikke råd til å kjøpe inn mer ettersom jeg har gått til innkjøp av min sjuende disney-film på en uke og i tillegg kjøpt alt mulig tenkelig til bilen, alt fra bilvask til bokstaver som skal erstatte stedet der Baleno en gang har stått. Bilder kommer nok når bilen først er renovert. Forhåpentligvis får jeg i løpet av påska også bestilt ny motor til både visker og spyler på bakluka også, og begynt med pussing av spoileren min. Kanskje jeg nå kan bli den biljenta jeg leeeenge har drømt om å bli. Gleder meg i hvert fall til å leke meg litt med lakken til spoileren når den tida kommer.

Jeg er flink!

I dag har jeg svømt hele 1500 meter! Det er ikke dårlig til å ikke ha svømt på leeenge. Litt ekstra motivasjon var det at jeg jo ikke kunne være dårligere enn mora mi, for ikke å snakke om at det var en utrolig kjekk fyr som svømte der.

Studenter er for rike!

Det er det jeg har sagt hele tida: Studenter har for mye penger! Her tilbyr Kulturstudier og jeg gratis pizza og drikke til alle som ville komme og høre på hva Kulturstudier har å tilby. Så sto jeg der da.. Og Siri dukka opp. Og enda ei jente dukka opp. Vi tre hadde det ganske hyggelig vi. Ingen flere hadde blitt frista av verken presentasjon, pizza eller drikke. Dermed kommer konklusjonen at studenter nå til dags har altfor god råd!

Infomøte!

I dag holder jeg et infomøte om Kulturstudier og studiene de tilbyr utenlands. Stedet er restauranten Pizzafjoset i Bø, og det starter kl 16.00. Det tilbys gratis pizza og drikke for de som ønsker dette. Møt opp!

Verdens farligste kake!

I all kjedsomhet ble jeg sittende foran tv'en her en dag, og fikk med meg min absolutte favoritt blant kokkeprogram: rachael ray show. Der var det en dame på besøk som har gitt ut en bok med 101 kaffekopp-kaker. Det som er så farlig med kakene man finner der er at ved hjelp av en micro har man en porsjon kake ferdig på mindre enn 10 minutter. Bare gå inn på youtube og så finner dere en hel haug med oppskrifter ved å søke på "mug cake". Lykke til med å holde dere vekk fra søtsaker heretter!

UPDATE! Jeg har nå prøvd en selv. Fulgte denne oppskrifta, og det slo meg når koppen sto i microen at dette blir jo nesten som sjokoladefondant. Et lite tips: fordel denne porsjonen på to kopper. Jeg måtte avbryte tida da jeg holdt på å få seriøse vaskeoppdrag inne i microen, tror jeg dermed ødela litt ettersom den datt sammen når jeg satte den inn igjen. Jeg hadde også mikset og trikset litt ekstra og hakket opp litt mørk sjokolade som ble blandet inn. Resultatet smakte... tja... sjokolade.. Noe jeg hadde sett for meg skulle bli himmelen, men som endte opp med å bli litt kvalmende og halve koppen står nå uspist på kjøkkenbenken og venter på å kjøle seg ned. Hadde aldri trodd jeg kunne være en person som sier slikt som dette, men det kan faktisk bli for mye sjokolade. Om årsaken er at jeg har vært for lenge uten sjokolade, eller om det rett og slett blir litt for mye av det gode, oppfordrer jeg dere lesere til å finne ut av ved å teste ut oppskriften selv. Et lite tips: ikke bland sammen alt i koppen, er vanskelig å blande hele smørja sammen da.

Hvem er anonym?

Tror ikke det er noen ting som irriterer en blogger mer enn anonyme kommentarer. For all del, er koselig å få kommentarer, men har ikke vedkommende en bruker: vær så snill skriv på slutten hvem du er!

Har nå fått inn to identiske kommentarer på innleggene min om eksamnene her i Norge nå i desember. Det er altså en som har lest seg tilbake i innleggene mine, og kommentarene er som følger: "det jeg var ute etter, takk". Jeg forstår ikke mye av det. Hva var det denne personen var ute etter? Hvorfor var personen ute etter dette? Hvem er personen? Hvorfor kom personen inn på min blogg for å finne ut dette? Jeg føler meg som Hercule Poirot her jeg sitter og funderer over dette. Dessverre er nok ikke dette et mysterium jeg kan finne ut av med min mangel på PC-kunnskaper. Kanskje det ikke er mulig å finne ut av det for alt jeg vet. Hvis den personen som har lagt igjen disse kommentarene vil være så vennlig å gi et lite hint om svarene på spørsmålene ovenfor ville det gjort kvelden min mye lettere i forhold til å fokusere på oppgave i stedet for å leke detektiv. Om "anonym" ikke ønsker å gjøre dette offentlig er det bare å sende en mail til afeios@gmail.com.

Barnevakt, bedriftsbesøk, venninnebesøk og filmkveld

Dette var dagen min ganske greit oppsummert. Når man våkner opp trøtt og haster av gårde for å sitte barnevakt for sin vanligvis så skjønne nevø, er det ikke like gøy å oppdage at det er en jeksel på vei fram i tannkjøttet hans som fører til småfeber, mangel på matlyst og generell klenging og sutring. Spesielt ikke når jeg har planer om å få gjort noe oppgave samtidig. Det fant jeg fort ut at jeg bare kunne glemme. Heldigvis kom brodern tidlig hjem fra skolen og jeg kunne haste videre til dagens gjøremål.

Plukket opp amerikanerne Josie og Cara, og porsgrunnsjenta Stine, som alle kom med buss fra Bø til Porsgrunn. Sammen med sustainability management-klassen (som jeg har sluttet i), skulle vi besøke Hydrogenstasjonen og Rec Wafer på Herøya. To middels interessante besøk. Hadde håpet de skulle være mer interessante, og dette var også grunnen til at jeg opprinnelig ble med på denne utflukten, fordi jeg trodde det ville være noe jeg ville føle en eller annen slags interesse for.

Videre kom høydepunktet på dagen: jeg fikk endelig sett Trine Marie igjen, og Oda-Marie også (den skjønne lille dattera hennes). Det ble mye babysnakk, skolesnakk og venninnesnakk og jeg vil påstå at vi begge storkoste oss. Ble jo tross alt sittende og skravle i et par timer. Tusen takk for at jeg fikk komme på besøk :) Kommer gjerne igjen!

I går kveld satt Mamma og jeg og så på Goal 1 og Goal 2. For de som ikke ønsker å vite handlingen i disse filmene (eller treeren): IKKE LES VIDERE! I eneren møter vi Santiago, en fattig meksikansk ulovlig innvandrer i usa, han blir oppdaget av en talentspeider i fotball. For å gjøre en lang historie kort får han kontrakt med Newcastle, og litt kjærlighet med på kjøpet. I toeren blir det turbulens i forholdet, og dama hans slår opp fordi hu trodde han var utro (noe han forsåvidt også var én gang). På slutten av filmen ringer han til henne og legger igjen en beskjed på svareren der han sier hvor mye han elsker henne og tenker på henne da før hans livs viktigste fotballkamp. Hun sitter i trappa og hører på, før hun reiser seg for å gå et annet sted. Det er da vi ser det! Dama er jo gravid!!!! Dermed hadde Mamma og jeg sett fram til treeren, for å finne ut av hva som skjedde videre mellom de to. Tror dere dama hans er med i filmen? Neida. Tror dere vi får vite noe av hva som skjedde? Neida. Tror dere Santiago fortsatt er like kjekk? Neida. Tror dere han i det hele tatt er hovedpersonen lengre? Neida. Filmen var en total skuffelse! Det eneste vi fant ut av var at han fremdeles elsket henne, men det visste vi jo egentlig fra før av. Filmen kom i stedet med historiene til to av fotballkollegaene hans, noe som for oss var totalt uinteressant. For min del ble dermed filmen brukt til å forsøke og finne mulige måter dama hans kunne komme inn i handlingen på, men neida, til ingen nytte. Jeg levde i håpet om at det skulle være en bok bak filmene, men etter å ha undersøkt, må jeg skuffe meg selv. Skulle nok holdt meg til å bare se eneren, det kommer nemlig ikke noen flere filmer som kan gi oss noen svar.

Advarsel!

Noen bør feste et stort skilt på meg der det står at jeg er gretten, og at en viss avstand bør holdes. Ikke nok med at søvnen, som nevnt, ikke har vært min beste venn i det siste, men jeg fikk også en svært dårlig start på uken. Våknet opp i går med full iver til å pakke ut og sette inn i skapet det fine kaffeserviset jeg kjøpte på Porsgrunn Porselen på torsdag. For det første var to av kaffekoppene knust, for det andre manglet det tre tallerkner. Sier bare: det er siste gangen jeg overlater til andre å ta ansvar for mine ting! (jeg pakket selv bare inn halvparten og antallet var riktig i kassa). Det førte til en unødvendig utgift på 300 kr for å gjøre serviset, som opprinnelig var komplett, komplett atter en gang. Ikke at 300 kr er så mye, men det er bare en kjedelig og unødvendig utgift. Så tenkte jeg at jeg skulle glede meg selv litt med å sjekke mailen min. Der lå det to mailer jeg hadde ventet på i noe som føltes som en evighet. Den ene var fra jobben jeg søkte på: noen andre var ansatt. Den andre var fra et revisjonsfirma som tidligere søkte studenter til å være med på en workshop i Frankrike, noe jeg hadde søkt på. Også dette var et avslag. Var ikke vanskelig å legge merke til at denne uka allerede føles litt ødelagt for min del og at jeg er til tider svært gretten, så hold deres avstand denne uka! (Bortsett fra deg, Luna. Skal samle opp alt jeg har av godt humør til jeg skal besøke deg og lille-jenta).

Underlig

Denne uka har vært merkelig, uten at jeg egentlig kan svare på hvorfor. Masse blandede følelser igjen, spesielt knyttet til noe så bagatellmessig som været og årstidene. Jeg har alltid hørt historiene fra barndommen min da jeg sto ute i snøen på hytta og skrek ut, med tårer og det hele, hvor mye jeg hater snøen. Tross tunge dager på jobb der bilen har satt seg fast og jeg bruker laaaang tid på å bli ferdig med ruta, har ikke snøen ødelagt noen av dagene. Kulda vi hadde i januar syntes jeg det bare var stas at var der. Dette var den første vinteren som jeg virkelig satte pris på vinteren, og nå er den også i ferd med å forsvinne vekk fra meg. Jeg liker ikke å ta farvel, har aldri likt det, og føler at jeg har gjort det litt mer enn jeg burde de siste månedene. For tenk om det er et farvel for alltid? Slik var det med Lisa, som døde fra oss, og slik er det nok best jeg innser at det er med personer som jeg møtte i Sør-Amerika. Det er stusselig å tenke på at det var en selvfølge når vi sa farvel at vi slang på et "have a nice life", liksom på spøk. Av og til forstår jeg ikke at jeg ønsker å reise verden rundt for å møte nye mennesker, ja for det er mye av grunnen til at jeg elsker å reise, men jeg blir jo glad i mennesker så altfor fort. Når jeg satt på flyet hjem fra Buenos Aires tenkte jeg på alle menneskene jeg var blitt så glad i, som jeg sa farvel til for godt. Jeg går rundt med et stort savn i meg daglig, både etter menneskene og etter livet jeg hadde der. Problemet er bare at en reise tilbake ikke ville endret noenting: det var jo menneskene som gjorde hele opplevelsen og de er jo spredd rundt hele kloden nå. Noen passer det seg å kunne besøke, slik som jentene i København og inderen, Ravi, i London, mens andre er det av forskjellige grunner bare best å innse at man ikke møter igjen. Dessuten, hvordan inviterer man seg selv på besøk til noen man ikke har fått et godt vennskap til pga mangel på tid til "bonding"? Pippi Langstrømpe sa det så greit at en må ta farvel for å kunne møtes igjen, men hva om man likevel ikke møtes igjen, ville det ikke da vært bedre å aldri ta farvel? Hadde møter med mennesker bare vært som årstidene og man var sikre på å møte folk igjen ville det gjort relasjoner med mennesker lettere. Det er også derfor jeg nå klarer å begynne å glede meg litt over at våren kommer, vinteren kommer jo igjen om noen måneder.

Med våren hører også tippeligastart hjemme. I dag møter Odd Grenland, Stabæk på Fort Falkum, og for de som lurer på hvordan det ender: hjemmeseier! Det blir nok en kald dag på jobb, men det skal ikke ødelegge humøret mitt. Gleder meg til å komme meg inn på stadioen igjen og se gutta løpe rundt på banen, høre jubel rundt meg og være hjemme igjen (et av mine mange hjem).Med våren kommer også påska. Riktignok noen uker for tidlig ettersom det er altfor mange ting jeg skal rekke å bli ferdig med på skolen før påska er her. Foreberedelsene har imidlertid starta: godteri begynner litt etter litt å bli kjøpt inn (kan jo spise godteri i påska og jula), snart etterfulgt av kryssordblad, og middagen jeg skal stå for. Det er minst tre år siden jeg var på hytta i påska, og det skal bli herlig å gå på ski (i min nye rosa skidress), ake, ha snøballkrig, nyte sola, grille ostesmørbrød og pølser på bål, spise masse appelsiner og kunne slappe av litt (med unntak av oppgava jeg skal skrive i påska).

Denne uka har kroppen min overraska meg selv. Halv ti hver eneste kveld er jeg stuptrøtt! Jeg trodde nesten ikke jeg var kjørbar når jeg skulle kjøre dama til Pappa hjem her en kveld og sa at det nesten var sånn at jeg burde tatt noen sovepauser på den 3 min lange veien. 8 timer har alltid vært det jeg har trengt av søvn, og nå tvinger kroppen min meg faktisk til å sove alle de timene også, men den tvinger meg ikke til mer ettersom jeg kommer meg opp kl 6-7 hver morgen. Merkelig er det uansett, men ganske fornuftig. Endelig har jeg en døgnrytme og ser ut til å være det a-mennesket jeg ønsker å være, det har ført til at jeg nå er på god vei til å fullføre i gang med oppgaven jeg hadde planer om å være ferdig med før jobb i billettluka kl 14 i dag.

Til alle dere der ute som skal på Odd-kamp i dag: kjøp billettene tidlig så slipper dere køen blant alle andre som tenker de skal møte opp i den laaaaange køen som alltid er der 10-15 minutter før kamp. Heia Odd!

Konsertsommer!

Jeg syntes jeg var på mange konserter i fjor sommer, men tror dere ikke det er konsert på konsert i år også?

Det starter allerede 6. juni med Whitney Houston i Stavanger (kan noen minne meg på å snart få ut fingeren og kjøpe billettene!). Videre fortsetter det i Langesund allerede 15. juni (før dette skal jeg forøvrig også ha rukket å komme meg opp på Galdhøpiggen) med selveste Willie Nelson. Sommeren toppes med Jahn Teigen, også dette i Langesund, 22. juli. Har også hørt at det kommer en stor countryartist til Stevneplassen 13. august og skal innrømme at jeg er ganske så spent. Dessverre tror jeg at jeg på de tider lever livet noen uker i Italia og Kroatia. Hadde det ikke vært for et bryllup 26. juni ville jeg også fått med meg Martina McBride (countrystjerne for de som ikke visste det).

Kan noen forresten forklare meg hvordan jeg setter inn en video i et innlegg?

Kvinnedagen!

Ettersom bloggverdenen består av for det meste jenter, kommer jeg nå til å kaste stein i glasshuset (var det ikke sånn det uttrykket var?). For noe nonsens denne dagen er! Har mottatt flere gratulasjoner i dag, men ikke besvart noen av dem. Denne dagen har aldri vært noe for meg. Hører masse snakk om ulik lønn innenfor samme yrke, og kan jo forsåvidt forstå at det er kjedelig at en som gjør akkurat den samme jobben, får høyere lønn. Men det er da jeg stiller meg selv spørsmålet: er det viktigst for forkjemperne for lik lønn innen likt yrke/utdannelse at de kommer opp på mennenes lønnsnivå, eller at lønna blir lik? Sagt med andre ord, slutter de å gnåle om lik lønn dersom lønna til menna går ned og lønna til damene forblir på samme stadie? Min teori er at det kun er idealistene som er fornøyd dersom menna går ned i lønn, mens resten av forkjemperne bare bruker likestilling som en begrunnelse for å få en lønnsforhøyelse. Dersom poenget er å få lik lønn, hva er det da som skal gjøres med mennenes lønn? Skal staten bare gå inn og si at alle bedrifter innen helsevesenet må kutte mennenes lønn med 20 % ?

Jeg har jo selvfølgelig et svært økonomisk perspektiv på dette, og ser at det er en grunn til at det heter arbeidsmarkedet. Alt har med etterspørsel og tilbud å gjøre. Det er en grunn til at omsorgsbedrifter stadig oppfordrer menn til å søke på arbeid: for å få utjevna fordelinga mellom kjønnene på arbeidsplassen. Ettersom mennene får mer lønn, er det jo ikke akkurat fordi det er mer gunstig. Hvorfor ikke bare gi mennene samme lønn som kvinnene? Nei, det går ikke, for da går jo bare mennene til en annen bedrift som har høyere lønn enn denne bedriften. Økonomisk sett blir det for denne bedriften også å stadig måtte sette opp lønningen til alle ansatte for å kunne konkurrere med andre bedrifter. Med fare for å fornærme noen vil jeg også påstå at menn generelt er i bedre fysisk stand i forhold til tunge løft osv i en sånn jobb. Jeg lengter forøvrig etter statistikker som viser forskjellene i menn og kvinners fravær fra arbeidet i forbindelse med sykdom ettersom mitt generelle syn på dette er at kvinner har mye lavere terskel for å sykemelde seg og lignende (sier derimot ikke at de ikke har grunn til å sykemelde seg). Kan det ikke da hende at bedriften faktisk ønsker å lønne de som statistisk sett (hvis statistikken underbygger teorien min vel og merke) er mindre syke mer enn de som ofte er borte fra arbeidet. Jeg er klar over at jeg kanskje generaliserer her, og vil bare si at jeg beklager hvis noen føler seg støtt av dette, og bør vel også legge merke til at jeg til tider kan passe ganske godt inn i generaliseringen av kvinners sykefravær. Samtidig som jeg mener at mange jenter er sytehøner, mener jeg også at det ofte er bedre å vise at man kan være svak enn å være for stolt til det, slik som mange menn er. Er derfor ikke noe galt i å ta fri for å ta vare på kroppen sin, evt også psyken. Mener bare at for en arbeidsgiver er dette lite økonomisk.

Lokalavisene Varden og TA trakk i dag fram et tvillingpar, der hun var ansatt innenfor helsevesenet og han innenfor IT-bransjen. Hvordan går det an å så amatørmessig trekke fram denne sammenligningen? For det første: den ene er i offentlig sektor, den andre i privat. For det andre: det er to totalt forskjellige bransjer! For det tredje: Hvorfor har de ikke trukket fram et tvillingpar av likt kjønn? (For å vise at forskjellene ikke bare er kjønnsmessige). For det fjerde: Hvis det er lik lønn for likt antall år med utdanning, vil jeg anta at det blir problemer med å rekruttere folk til lederstillinger, legeyrket, jus-bransjen osv ettersom det ofte er lønna som frister her og denne fungerer som en form for motivasjon (riktignok i en del sammen henger og ikke alle). Lønnsforskjellene mellom yrkene er uansett noe vi alle er klar over fra starten av, og om noen dermed velger å bli sykepleier i stedet for advokat, så er de jo da også klar over at de ofrer muligheten til en millionlønn. Folk i lavtlønnede yrker har dermed tatt et bevisst valg og valgt etter trivsel fremfor lønn, og da skal de ikke komme og klage. Et godt eksempel fra min egen barndom: broren min og jeg fikk lov til å få en pose med smågodt hver, med kun ti ting i hver vår pose. Jeg valgte skumputer ettersom det var min favoritt, og broren min valgte tyngre ting som sjokolade. Når vi kom til kassa la jo jeg selvfølgelig merke til at min kostet bare halvparten av hans og sutret fordi det var urettferdig at han fikk for mer enn meg. Prisen på posen symboliserer lønn i kr, innholdet i posen representerer interesse og antall arbeidstimer.

Jeg er absolutt for likestilling, men mener at den snart er i ferd med å gå for langt. Når skal norske kvinner innse at vi har likestilling? Jeg blir nesten flau hver gang jeg sier at jeg er postmann og folk retter på meg og sier at det er postkvinne jeg er. Som om det er en talefeil jeg kommer med, og ikke en yrkestittel. Jeg håper jeg slipper å føle at jeg nedverdiger med selv ved å kalle meg postmann. Det er vi kvinner som skaper ulikhetene, ikke mennene. Det er vi kvinner som må jobbe med vårt eget behov for å føle oss overlegne mannen, ikke mennene. Som Mr. Martin sa: er det viktigst å ha kvinner i lederroller, eller er det viktigst å ha ledere som er dyktige? Tror det ligger mye i dette, at en skal ha kvinner inn overalt for enhver pris. (Er altså dermed ikke sagt at kvinner ikke kan være dyktige ledere).

For de som ennå ikke har skjønt det: ikke ta dere bryet med å gratulere meg med kvinnedagen ;)
Nå er det bare å manne meg opp til å lese eventuelle sinte kommentarer som dukker opp :S

Jobben min!

Det er på dager som dette da jeg virkelig forstår hvor godt jeg liker postjobben min. Føler at alt nå er så rutine at jeg omtrent ikke tenker over at jeg går med post der jeg tusler/kjører rundt. For to uker siden møtte jeg en hyggelig mann som bor på ruta mi. Han syntes at jeg var så flink og flittig. Dessuten ville han gjerne vite navnet mitt, og gratulerte meg med et fint navn. En uvanlig ting å si, men absolutt hyggelig. I dag møtte jeg han igjen, og vet dere hva! Han huska navnet mitt! Det er sånt som får deg til å ikke lengre føle deg ubetydelig. Her har vi møttes en gang tidligere i sånn ca to minutter, og så sitter det fast i hukommelsen hans allerede.

Arbeidsdagen avsluttet med at en kar fra postruta mi, som også er trailerkollega i posten, stoppet innom arbeidsplassen min for å se om det var noe post til han og for å slå av en liten prat. Jeg vet at når den dagen kommer som jeg ikke lenger er postbud, er en sørgelig dag.

KICK OFF!!!

Det jeg innbilte meg var et vanlig møte som oppvarming til sesongstart viste seg å egentlig være Odd Grenlands kick off. Jeg visste jo at det var i kveld, men tenkte møtet skulle være før det starta, men det gjorde ikke noe. Ble servert god gryte og var generøs og ga videre alt jeg fikk av drikkebonger (og det var en del) i løpet av kvelden. Ga til slutt etter for gruppepresset og drakk en liten sup med cider, men det var alt for nå er jeg inne i en edru periode igjen (tror jeg i hvert fall). Føler at jeg er den fylliken her jeg sitter og skriver sånt, men hadde folk sett meg sånn jeg var på 70/80-tallsfesten så hadde de nok forstått det.

Der jeg satt på kick off med noen halvkjente og mange ukjente mennesker tenkte jeg for meg selv at dette er jo rett og slett stedet jeg hører hjemme. Det er min andre familie. Det er bedriften jeg ønsker å jobbe i. Miljøet jeg ønsker å komme mer inn i og bli en naturlig del av. Dette var meg! Derfor: neste gang jeg engang vurderer å slutte som billettselger, så få meg på litt bedre tanker!

For dere som har fulgt bloggen en stund vet dere at jeg har fått med meg to store kamper i Argentina: Argentina - Brasil i VM-kvalifiseringa og lokaloppgjøret River - Boca Juniors. Fantastisk stemning på begge kampene, noe jeg aldri tror jeg vil få oppleve igjen. Derimot er det noe begge de kampene mangla, som Odd Grenland kan gi meg: en følelse av tilhørighet. Jeg er en følsom person og det skal ikke mye til for at jeg blir rørt, og denne kvelden var intet unntak. Spillerne kom opp på scenen i tur og orden, det var taler fra noen og enhver, ordføreren var fin i farta og helt med, som vanlig. Kvelden kunne nesten ikke vært bedre!

Den ble toppet da coverbandet, Love Shack, dukket opp. Jeg hadde gleda meg til disse gutta ettersom 80-tallet er saken for meg når det kommer til musikk. Da jeg hørte den første strofa i den første sangen: "I am the one and only", kunne jeg ikke annet enn å stråle som en sol! Dette var min kveld! Dessverre ble den avbrutt tidlig da de jeg var med plutselig forsvant fra bordet, og jeg hadde for lite alkohol i blodet til å manne meg opp til å bli kjent med nye mennesker, valgte jeg å like gjerne dra hjem og få litt søvn før jeg er klar for jobb i morgen.

Kveldens "store" vits: Menn skal være høflige overfor kvinner, men samtidig ikke undertrykke kvinnen nå som kvinnefrigjøringen har hatt sitt inntog. Problemet kommer da når en dør skal åpnes. Hvis mannen åpner, insinuerer han at kvinnen ikke kan dette selv. Dersom kvinnen åpner, er ikke mannen høflig nok. Løsning: ikke vær i nærheten av døra når den skal åpnes.

Forøvrig søker klubben etter frivillige til diverse oppgaver som må gjøres. En fin måte til å få med seg deler av kampen på, få en gratis bortetur årlig, noen fantastiske fester og ikke minst en ekstra familie! Gå inn på oddgrenland.no og meld dere!

Feil frosk

Etter å ha brukt litt over 2,5 år kyssende på en frosk, i forventning og håp om at den plutselig skulle bli en prins har jeg nå forstått at jeg har kysset på feil frosk. Er det feil frosk, så er det feil frosk. Frosken innså også at han kyssa på feil prinsesse. Jeg fortjener den frosken som i virkeligheten er en prins og som gjør meg til den prinsessa jeg har stort potensiale til å være. Det er selvfølgelig trist ettersom en blir vant til akkurat den frosken, og faktisk bryr seg om den også, men etter å ha behandla en frosk som en prins uten at det gjorde den til noe mer prins, er det nå på tide å gå videre!

Jeg vet at det der ute et sted finnes en frosk som snart vil hoppe i nærheten av meg og vise seg å være en prins allerede lenge før det første kysset. En som ser hva jeg er verdt, og er villig til å gå til verdens ende for meg. Viktigst av alt er det nå at jeg har vært sterk nok til å klare noe jeg har lengtet etter lenge, jeg er fri!

Vet at mange nå kommer til å undre seg over hva som egentlig skjedde mellom oss, og det er bare å lure i vei. Vet at det også er mange der ute som har lyst til å si "hva var det jeg sa", og da sier jeg bare: "si det i vei". Sannheten er at selv om det nå er slutt, både på godt og vondt, ville jeg tatt akkurat de samme valgene som jeg har tatt, selv om det likevel var disse valgene som gjorde at noen år av livet mitt ble brukt på feil frosk. Det har vært en fin tid jeg har hatt sammen med Jonas disse årene, men vi trenger begge å være litt alene.

De siste årene føler jeg at jeg selv har kommet en lang vei og oppnådd mye. Jeg har lært mye om meg selv og hva jeg selv kan håndtere. Hva fremtiden bringer for meg, aner jeg fremdeles ikke. Det ser nå ut til at jeg kommer til å starte på en master om et drøyt år, men jeg har fortsatt noen måneder på meg til å ta det endelige valget om hvor og hva. Sannsynligvis blir det enten England eller Skottland, men får se hva som skjer. Det som er så fantastisk er nettopp det at når jeg er ferdig med bachelorgraden min til jul står jeg fritt til å gjøre nettopp hva JEG vil! Det er jeg selv som skal leve mitt eget liv!

I forbindelse med starten på mitt nye liv blir bloggen flyttet til annen adresse. vinmonopolet er ikke lenger noen riktig adresse for meg, jeg verken bor på Polet (altså det hybelen min i Bø ble kalt) eller er stamkunde. Hva den nye adressa blir vil jeg ikke bestemme riktig ennå, men skal gi dere beskjed.

31,7 millioner!

Gjett om jeg skal begynne å spille lotto igjen! I hvert fall vikinglotto. Tenk å være så heldig og vinne 31,7 millioner. Da er det mange ting jeg skulle fått gjort da! Mamma og Pappa hadde blitt gjeldfrie, broren min også, for ikke å snakke om meg selv. Det hadde i tillegg fort havna en ny bil i garasjen, selvfølgelig i min egen garasje på mitt eget hus. Og før Mamma (og evt andre) rekker å kalle meg materialistisk skal jeg legge til at resten av pengene (hvis jeg hadde klart å bruke de opp) hadde gått til å reise land og strand rundt i verden. Besøkt alle nære og fjerne steder. Vært lenge nok på noen av stedene til å lære nye språk. Og må jo ikke glemme min evige drøm (og backup-plan hvis alt går skeis i livet mitt) om å pusse opp et gammelt hus/vingård i Italia, det hadde vært livet det! Dessuten ville jeg tatt mot til meg og satt meg på skolebenken på vgs igjen og lært meg hvordan man mekker på en bil. Sukk ja.. Det blir nok bare med drømmene, men tenk hvis! Men tross alt har jeg jo et ganske godt liv akkurat sånn som det er, og jeg gleder meg faktisk til å sitte der med lån når jeg om ikke så altfor mange månedene kjøper min første leilighet, tror det er en nyttig erfaring å ha trang økonomi. Når jeg tenker meg om er det bare noen ytterst få justeringer som må til for at livet mitt skal være perfekt, riktignok ikke det livet jeg alltid hadde sett for meg at jeg skulle ende opp med, men et liv der jeg kan våkne hver dag og tenke at jeg er et fantastisk menneske, at jeg er god nok og at jeg ikke har nøyd meg med noe annet enn akkurat det jeg har gjort meg fortjent til. Det overrasker kanskje noen der ute at jeg skriver nettopp dette i dag: LIVET ER FANTASTISK!

Who says

Who says I can't get stoned
Turn off the lights and the telephone
Me in my house alone
Who says I can't get stoned

Who says I can't be free
From all of the things that I used to be
Rewrite my history
Who says I can't be free

It's been a long night in New York City
It's been a long night in Baton Rouge
I don't remember you looking any better
But then again I don't remember you

Who says I can't get stoned
Call up a girl that I used to know
Fake love for an hour or so
Who says I can't get stoned

Who says I can't take time
Meet all the girls in the county line
Wait on fate to send a sign
Who says I can't take time

It's been a long night in New York City
It's been a long night in Austin too
I don't remember you looking any better
But then again I don't remember you

Who says I can't get stoned
Plan a trip to Japan alone
Doesn't matter if I even go
Who says I can't get stoned

It's been a long night in New York City
It's been a long time since 22
I don't remember you looking any better

But then again I don't remember you

polet

Må be alle dere der ute om en liten ting: når jeg til høsten sier at jeg tror jeg like gjerne skal bo på polet igjen, ikke la meg flytte dit enda en gang. For det første så har jeg de siste ukene, og kommer de neste ukene knapt til å være i Bø. Det er for kjedelig her og altfor mye jeg kan gjøre hjemme. For det andre må jeg innrømme at jeg friker litt ut av at folk glemmer(!) å skru av vasken, eller at det er for mye forlangt at de skal ta ut av oppvaskmaskinen. Når jeg kom opp hit i går var nemlig oppvaskmaskinen ferdig for lengst og det sto et helt lass med skitten oppvask på benken oppå. Ettersom jeg har vaskeuke tenkte jeg å tømme oppvaskmaskinen og fylle i den (er jo tross alt en fordel med noen rene glass i skapet). Det starta helt fint, fram til jeg la merke til en liten grønn levende koloni oppi en skål, og en gaffel som satt helt fast oppi en kopp. Er stygt redd denne vaskeuka blir boikotta for min del! I hvert fall ekle uhygeniske saker på kjøkkenbenken. Sikkert lett for alle der ute å tenke at jeg er ei jente med støv på hjernen, men sannheten er langt ifra det, jeg takler bare ikke at det lever grønne ting der vi skal lage maten vår. Selv ikke superbillig leie med internett og strøm lokalt i Bø kan veie opp for de grønne "dverghybelkaninene".

Gratulerer med dagen!

I dag har min kjære mor bursdag! Hun blir hele 47 år, noe som verken synes på utseendet eller merkes på personligheten selv om hu har en livsvisdom som overgår de fleste. Hun er verdens beste Mamma og fortjener all honnør og ros på denne dagen! Hvis dere vil legge inn en liten hilsen til henne kan dette skje på bloggen hennes.

70/80-tallet!

På lørdag var det 70/80-tallsparty og 18-årsbursdag for 22-åringen Kristian. Nevnte jo at jeg hadde kjøpt det perfekte antrekket, og det funka det. Kjolen var ikke på langt nær så stygg når den satt på som det den var på hengeren og jeg har et lite håp om å være tøff nok til å bruke den igjen senere.

Skulle gjerne vist dere noen bilder av hvordan jeg så ut, men etter at en vinflaske gikk ned litt for fort glemte jeg helt bort denne lille oppgaven jeg hadde gitt meg selv og bildene som finnes av meg er enten svært lite flatterende eller viser bare halve meg.

SKulle også gjerne fortalt om alt det artige som skjedde og hvor koselig det var, men ettersom jeg tilbragte fem timer på kjøkkengolvet i en svært interessant og nyttig samtale var det vel kanskje ikke så veldig mye jeg fikk med meg av selve festen. Hvis dere ønsker å høre noe så er vel Siri mer riktig person å prate med. Vertskapet har i hvert fall fått en unnskyldning for min asosiale kjøkken-oppførsel, og en påminnelse om hvorfor jeg egentlig hadde slutta å drikke.

Som curlingentusiasten jeg er hadde jeg også blitt nesten litt småirritert for å gå glipp av selve finalen pga festen, men tror dere ikke hele gjengen satt og så på den på festen da? Fikk jeg den med meg av den grunn? Neida, fikk bare høre resultatet, til tross for at jeg og selskapet mitt flere ganger hadde forsøkt å løsrive oss fra både samtalen og kjøkkenet.

Var sterkt redusert i går, ikke så mye på grunn av alkoholen, men mer på grunn av manglende søvn. Jeg var jo klar over at vi var barnevakt og hvor tidlig han våkner, men var kanskje ikke klar over hvor sent jeg kom til å legge meg eller hvor dårlig jeg sov. Omtrent før han rakk å komme med et knyst var jeg ute av senga mi og inne hos han med en flaske med melk. Han sovna heldigvis igjen, noe jeg ikke gjorde, og morgenen begynte dermed så tidlig som klokka ni (etter å ha ligget våken i to timer).

Uansett, hadde en svært koselig kveld med en gjeng jeg ikke har sett på lenge og innså hvor mye jeg egentlig har savnet dem.