grilling og avskjed med vennen

Var godt å se Jonas igjen. Det var jo bare en uke han var borte, men skal ikke så mye til før savnet er der merker jeg. Det ble ikke mye aleinetid på oss i helga, men det får vi ta igjen i juleferien. Jeg klarte selvfølgelig ikke å gjøre meg ferdig med oppgava på fredag, så da ble det i stedet litt jobbing nå på natta. Er nesten lys våken og da er det jo kanskje like greit å gjøre noe konstruktivt. Har 800 ord igjen etter litt redigering som var nødvendig.

Lørdagen starta med jobb på Posten. Hadde dobbel rute (som jeg har de lørdagene jeg jobber). Har fått opplæring i kun en dag på den ene av rutene og det la jeg merke til at egentlig er litt lite. Tror jeg brukte dobbelt så lang tid som den "nye" ruta i forhold til den jeg har hatt i to år. Ryggen begynte også å verke, noe som ikke var helt uventa ettersom det har blitt litt for mye ståing og tunge løft i jobben hele sommer. Men jeg bet tenna sammen og kom meg gjennom rutene, riktignok med 45 min overtid.

Lørdag kl seks begynte det sakte men sikkert å strømme på med folk jeg ønsket å treffe en siste gang før jeg drar. Det var Siri, Aleksander, Jonas, Heidi, Magnus, Katarina, Skåsheim, Linn Therese, Trine, Adrian, Karsten og meg. En gjeng sammensatt av litt nye venner og litt "gamle" venner. Koselig var det i hvert fall! Jonas hadde vært snill og hjulpet meg med å stelle i stand et langbord. Utover kvelden ble det god dessert av forskjellige slag, musikk og til og med litt pyro-underholdning som Skåsheim sto for. De aller fleste gikk rundt kl tolv, etter det satt vi tre par igjen inne. Tror de siste dro av gårde mest fordi de så at jeg var på vei inn porten til drømmeland (det er en vert å ha det!)

Vekkerklokka ringte kl 11 søndag morgen. Da var det på tide at jeg fikk sendt Jonas av gårde på paintball i Siljan. Jeg tusla for det meste rundt og smårydda litt her og der, fikk til og med planta to av avleggerne mine, i tillegg til å gi Knerten (bilen min) en skikkelig vask :) Fikk to timer med Jonas før han mått komme seg tilbake til Sessvollmoen. Sannsynligvis siste gangen jeg ser han før til jul, men krysser alt jeg har av kroppsdeler for at han får fri fra noe trening på torsdag sånn at jeg kan kjøre til han først og få et farvelkyss, sånn rett før jeg må fly langt vekk. Jeg kommer til å savne han innmari mye, men jeg vet at vi klarer denne avstanden.

Om dagen flyr jeg forresten rundt på en eneste stor rosa sky. Jeg har en av de få periodene i livet mitt der jeg føler at alt bare er perfekt og uansett hva som skjer skal jeg klare å takle det. Jeg er akkurat der jeg skal være i livet og fra og med torsdag er jeg av gårde for å oppfylle en av mine store drømmer i livet. Kan det bli bedre enn det?

I morgen skal jeg sove leeeeenge. Siste fridagen før jeg er på reisefot, kjenner at det skal bli herlig nå. Fram til senga kaller på meg får jeg prøve å bli ferdig med oppg mi :)