For et år og tre og en halv måned siden møtte jeg mannen i mitt liv for første gang. Det er få som får meg til å smile slik han gjør bare ved å være i samme rom som meg. Sier aldri nei til en mulighet for å få vært noen ekstra timer med han, enten det dreier seg om en kafetur, gåtur eller å bare slappe av i leiligheten han bor i. Han har selvfølgelig sine feil og tråkker stadig over grensene jeg gir ham, i tillegg til at han kan være litt klåfingra til tider. Det som er så fantastisk er at uansett hvilke feil og mangler han skulle ha, så er han uansett perfekt i mine øyne. Han gir dessuten de beste klemmene en kan tenke seg. Om det var en person her i verden, og kun en person, som kunne holdt meg boende resten av livet i Norge, måtte det vært ham. Dessverre blir ikke det riktig for verken han eller meg om han skal være grunnen til at jeg ikke gjør det jeg drømmer om. Inntil jeg møtte ham trodde jeg ikke det var mulig å elske et annet menneske så høyt, og heller ikke at det var mulig å få disse følelsene fra første sekund.
Har alltid sett for meg at mannen i mitt liv skulle være eldre enn meg, men denne karen har klart å endre på dette. Med sitt drøye år og sine 80 cm på strømpelesten er han likevel alt jeg noengang kunne drømt om. Jeg er så glad i deg Noah! <3
torsdag 27. mai 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar