søndag 21. februar 2010

"Uteliv"

Jeg skal aldri påstå at jeg er noe villmarksmenneske, selv om jeg på mange måter skulle ønske at jeg var nettopp dette. Ble fascinert av boka "Into the wild" som jeg leste rundt nyttårsskiftet, og hvordan Christopher McCandless gjorde opprør mot det materialistiske samfunnet og skulle leve i Alaskas villmark for en periode. Nå leste jeg nettopp på VGs nettsider om en kar her i Norge som gjør nettopp dette (bare at han gjør det i Norge). Dere kan lese artikkelen her. I 30 år har han bodd i snøhuler og jordgrotter. Jeg er fascinert, imponert og begeistret når jeg hører at det finnes dem som har gjort dette frivillig og får det til å fungere. Han lever på minimalt av penger, også når det gjelder forbruksvarer. Jeg beundrer denne mannen! Han må være utrolig sterk psykisk og er i tillegg ikke redd for å gi uttrykk for sine meninger og holdninger. Kan nesten ikke vente på at filmen skal komme på kino/ut på DVD. Gleder meg til å finne ut mer om hvordan mannen ordner sitt daglige liv, og samtidig hvordan han klarte å ta det endelige skrittet fra bare tanken, til det å faktisk leve livet sitt slik som man gjør.

Selv om jeg liker tanken bak et samfunn mindre materialistisk og gjerne liker å tenke at jeg er lite materialistisk selv, skal jeg ærlig innrømme at det krever mye styrke for å klare og leve så lite materialistisk som det han gjør. Jeg har et ønske om å ikke være materialistisk (bare spør Mamma om hvordan jeg reagerer hvis jeg blir kalt en materialistisk), men må nok også innrømme at jeg aldri kunne klart å gjøre som denne mannen gjorde.

1 kommentar:

Grete sa...

Jeg må jo le når jeg leser dette, ikke fordi innholdet ikke var bra, men fordi dattera mi er så utrolig lik meg på mange måter og fordi dere bare kan spørre meg hvordan Nina reagerer om noen sier at hun er materalistisk. Men jeg må få kommentere at jeg ville savnet en ting veldig om jeg skulle bodd ute i villmarka...og det er alle de spennende møtene man stadig har med andre mennesker....det gir så utrolig mye.....og livet er for kort til at man skal leve bare sånn eller sånn, carpe diam heter det, grip dagen og det den kan gi oss....de dagene jeg klarer det, DA LEVER JEG!