Tante Nina

Nå er det snart en uke siden min kjære nevø fylte 1 år. Husker fremdeles da jeg fikk beskjeden fra broren min om at han skulle bli Pappa. Vi hadde begge akkurat kommet inn i huset og broren min er på vei inn i et annet rom samtidig som han sier at jeg skal bli tante. Jeg fryser til og står igjen i gangen for å samle tankene mine. Hvis jeg skal bli tante, hvem er det da som skal ha unge, husker jeg at jeg tenkte før det plutselig gikk opp for meg. Etter det har livet på en måte blitt litt forandret. Skal love at jeg følte meg som en gærning der jeg fløy rundt i Sør-Amerika med bilde av nevøen min som bakgrunn på mobilen og viste dette bildet til så godt som alt jeg møtte av mennesker. Og nevøen min er perfekt!

Jeg er så heldig at jeg får lov til å sitte barnevakt for han fast hver mandag ettersom jeg ikke har skole da, og i dag hadde jeg en ekstra lang dag med han. For tiden er det hysterisk morsomt å plassere ting oppå hodet mitt for å se om det blir værende der (selv om alt faller ned fordi det er satt på skjevt). Av min mor, hans farmor, lærte jeg bevegelsene til yndlingssangen hans: ro, ro til fiskeskjær, så vi kan sitte og synge i timesvis (eller i realiteten til tante går lei) uten at han som alle andre klager på sangstemmen min og alle de sure tonene innimellom.

Tror selv at jeg i hans øyne er verdens beste tante, for han er jo bare snill og grei når jeg passer han. Da jeg skulle legge han for formiddagsluren i dag lå han og "snakka" med seg selv i ti minutter før det plutselig ble stille. Det var altså ikke sånn sutring som det ofte kan være når de er trøtte. Maten spiste han opp, og ville til og med ha mer enn det jeg hadde lagd. Høydepunktet mitt i løpet av dagen var da han helt frivillig slipper tak i hendene mine og går noen skritt bortover golvet. Den store fordelen med tanteunger er uansett at når en etter noen timer med konstant barnelek, musikk fra allverdens av leker blir sliten, så kommer foreldrene hjem/henter han. Livet som tante er herlig, og spesielt med en liten gutt som Noah.

(Av respekt for foreldrenes ønsker er dette ikke bilde av nevøen min, men hentet herfra.)