Jubileum x 2

Verken Jonas eller jeg er så veldig til å skulle feire jubileene våre, men syntes det var riktig å i hvert fall finne på noe sammen på 2,5 årsdagen vår. Det er rart å tenke på at vi har vært sammen så lenge. Det var ikke noe noen av oss hadde sett for seg når vi ble sammen på en fest hos en kamerat 14 oktober 2007. Vi er halvveis til fem år, og det var det nok ikke mange rundt oss som trodde vi skulle komme til heller. I går var første gangen han kalte meg bestevennen sin, jeg ble like rørt og overrasket som den første gangen han sa at han elsker meg. Det skremmer meg ofte hvor godt jeg kjenner han, jeg vet jo ofte hva han egentlig sitter og tenker lenge før han selv blir klar over det, og ikke minst hvilke valg han kommer til å ta. Vi har begge lært mye og utviklet oss ene og alene på grunn av dette forholdet, og heldigvis for det! Er sjeleglad for at jeg ikke lengre er den sjalu, totalt usikre jenta jeg var for to og et halvt år siden. Glad i deg gutten min!

Så til det andre jubileet. Min kjære Morfar fyller i dag hele 90 år! Føles som en evighet siden jeg så han sist, selv om det bare er noen få dager. Gleder meg til å se han igjen i selskapet på lørdag. Morfar er verdens beste fyr! Finnes ikke noe vondt i ham og han er en mann som har opplevd mye og uten at han kanskje vet det selv har gitt meg noen verdier i livet. Det sies at man ser etter sin egen far i mulige kjærester, for meg gjelder ikke dette (ikke at det er noe galt med Pappa altså). Jeg har rett og slett tatt meg i det flere ganger å tenke om gutter/menn jeg møter at dette hadde vært en skikkelig fyr å ta med til Morfar og at Morfar virkelig ville likt dem. Gratulerer med dagen Morfar! Vi satser på at det blir 90 til!