Kvinnedagen!

Ettersom bloggverdenen består av for det meste jenter, kommer jeg nå til å kaste stein i glasshuset (var det ikke sånn det uttrykket var?). For noe nonsens denne dagen er! Har mottatt flere gratulasjoner i dag, men ikke besvart noen av dem. Denne dagen har aldri vært noe for meg. Hører masse snakk om ulik lønn innenfor samme yrke, og kan jo forsåvidt forstå at det er kjedelig at en som gjør akkurat den samme jobben, får høyere lønn. Men det er da jeg stiller meg selv spørsmålet: er det viktigst for forkjemperne for lik lønn innen likt yrke/utdannelse at de kommer opp på mennenes lønnsnivå, eller at lønna blir lik? Sagt med andre ord, slutter de å gnåle om lik lønn dersom lønna til menna går ned og lønna til damene forblir på samme stadie? Min teori er at det kun er idealistene som er fornøyd dersom menna går ned i lønn, mens resten av forkjemperne bare bruker likestilling som en begrunnelse for å få en lønnsforhøyelse. Dersom poenget er å få lik lønn, hva er det da som skal gjøres med mennenes lønn? Skal staten bare gå inn og si at alle bedrifter innen helsevesenet må kutte mennenes lønn med 20 % ?

Jeg har jo selvfølgelig et svært økonomisk perspektiv på dette, og ser at det er en grunn til at det heter arbeidsmarkedet. Alt har med etterspørsel og tilbud å gjøre. Det er en grunn til at omsorgsbedrifter stadig oppfordrer menn til å søke på arbeid: for å få utjevna fordelinga mellom kjønnene på arbeidsplassen. Ettersom mennene får mer lønn, er det jo ikke akkurat fordi det er mer gunstig. Hvorfor ikke bare gi mennene samme lønn som kvinnene? Nei, det går ikke, for da går jo bare mennene til en annen bedrift som har høyere lønn enn denne bedriften. Økonomisk sett blir det for denne bedriften også å stadig måtte sette opp lønningen til alle ansatte for å kunne konkurrere med andre bedrifter. Med fare for å fornærme noen vil jeg også påstå at menn generelt er i bedre fysisk stand i forhold til tunge løft osv i en sånn jobb. Jeg lengter forøvrig etter statistikker som viser forskjellene i menn og kvinners fravær fra arbeidet i forbindelse med sykdom ettersom mitt generelle syn på dette er at kvinner har mye lavere terskel for å sykemelde seg og lignende (sier derimot ikke at de ikke har grunn til å sykemelde seg). Kan det ikke da hende at bedriften faktisk ønsker å lønne de som statistisk sett (hvis statistikken underbygger teorien min vel og merke) er mindre syke mer enn de som ofte er borte fra arbeidet. Jeg er klar over at jeg kanskje generaliserer her, og vil bare si at jeg beklager hvis noen føler seg støtt av dette, og bør vel også legge merke til at jeg til tider kan passe ganske godt inn i generaliseringen av kvinners sykefravær. Samtidig som jeg mener at mange jenter er sytehøner, mener jeg også at det ofte er bedre å vise at man kan være svak enn å være for stolt til det, slik som mange menn er. Er derfor ikke noe galt i å ta fri for å ta vare på kroppen sin, evt også psyken. Mener bare at for en arbeidsgiver er dette lite økonomisk.

Lokalavisene Varden og TA trakk i dag fram et tvillingpar, der hun var ansatt innenfor helsevesenet og han innenfor IT-bransjen. Hvordan går det an å så amatørmessig trekke fram denne sammenligningen? For det første: den ene er i offentlig sektor, den andre i privat. For det andre: det er to totalt forskjellige bransjer! For det tredje: Hvorfor har de ikke trukket fram et tvillingpar av likt kjønn? (For å vise at forskjellene ikke bare er kjønnsmessige). For det fjerde: Hvis det er lik lønn for likt antall år med utdanning, vil jeg anta at det blir problemer med å rekruttere folk til lederstillinger, legeyrket, jus-bransjen osv ettersom det ofte er lønna som frister her og denne fungerer som en form for motivasjon (riktignok i en del sammen henger og ikke alle). Lønnsforskjellene mellom yrkene er uansett noe vi alle er klar over fra starten av, og om noen dermed velger å bli sykepleier i stedet for advokat, så er de jo da også klar over at de ofrer muligheten til en millionlønn. Folk i lavtlønnede yrker har dermed tatt et bevisst valg og valgt etter trivsel fremfor lønn, og da skal de ikke komme og klage. Et godt eksempel fra min egen barndom: broren min og jeg fikk lov til å få en pose med smågodt hver, med kun ti ting i hver vår pose. Jeg valgte skumputer ettersom det var min favoritt, og broren min valgte tyngre ting som sjokolade. Når vi kom til kassa la jo jeg selvfølgelig merke til at min kostet bare halvparten av hans og sutret fordi det var urettferdig at han fikk for mer enn meg. Prisen på posen symboliserer lønn i kr, innholdet i posen representerer interesse og antall arbeidstimer.

Jeg er absolutt for likestilling, men mener at den snart er i ferd med å gå for langt. Når skal norske kvinner innse at vi har likestilling? Jeg blir nesten flau hver gang jeg sier at jeg er postmann og folk retter på meg og sier at det er postkvinne jeg er. Som om det er en talefeil jeg kommer med, og ikke en yrkestittel. Jeg håper jeg slipper å føle at jeg nedverdiger med selv ved å kalle meg postmann. Det er vi kvinner som skaper ulikhetene, ikke mennene. Det er vi kvinner som må jobbe med vårt eget behov for å føle oss overlegne mannen, ikke mennene. Som Mr. Martin sa: er det viktigst å ha kvinner i lederroller, eller er det viktigst å ha ledere som er dyktige? Tror det ligger mye i dette, at en skal ha kvinner inn overalt for enhver pris. (Er altså dermed ikke sagt at kvinner ikke kan være dyktige ledere).

For de som ennå ikke har skjønt det: ikke ta dere bryet med å gratulere meg med kvinnedagen ;)
Nå er det bare å manne meg opp til å lese eventuelle sinte kommentarer som dukker opp :S