Underlig

Denne uka har vært merkelig, uten at jeg egentlig kan svare på hvorfor. Masse blandede følelser igjen, spesielt knyttet til noe så bagatellmessig som været og årstidene. Jeg har alltid hørt historiene fra barndommen min da jeg sto ute i snøen på hytta og skrek ut, med tårer og det hele, hvor mye jeg hater snøen. Tross tunge dager på jobb der bilen har satt seg fast og jeg bruker laaaang tid på å bli ferdig med ruta, har ikke snøen ødelagt noen av dagene. Kulda vi hadde i januar syntes jeg det bare var stas at var der. Dette var den første vinteren som jeg virkelig satte pris på vinteren, og nå er den også i ferd med å forsvinne vekk fra meg. Jeg liker ikke å ta farvel, har aldri likt det, og føler at jeg har gjort det litt mer enn jeg burde de siste månedene. For tenk om det er et farvel for alltid? Slik var det med Lisa, som døde fra oss, og slik er det nok best jeg innser at det er med personer som jeg møtte i Sør-Amerika. Det er stusselig å tenke på at det var en selvfølge når vi sa farvel at vi slang på et "have a nice life", liksom på spøk. Av og til forstår jeg ikke at jeg ønsker å reise verden rundt for å møte nye mennesker, ja for det er mye av grunnen til at jeg elsker å reise, men jeg blir jo glad i mennesker så altfor fort. Når jeg satt på flyet hjem fra Buenos Aires tenkte jeg på alle menneskene jeg var blitt så glad i, som jeg sa farvel til for godt. Jeg går rundt med et stort savn i meg daglig, både etter menneskene og etter livet jeg hadde der. Problemet er bare at en reise tilbake ikke ville endret noenting: det var jo menneskene som gjorde hele opplevelsen og de er jo spredd rundt hele kloden nå. Noen passer det seg å kunne besøke, slik som jentene i København og inderen, Ravi, i London, mens andre er det av forskjellige grunner bare best å innse at man ikke møter igjen. Dessuten, hvordan inviterer man seg selv på besøk til noen man ikke har fått et godt vennskap til pga mangel på tid til "bonding"? Pippi Langstrømpe sa det så greit at en må ta farvel for å kunne møtes igjen, men hva om man likevel ikke møtes igjen, ville det ikke da vært bedre å aldri ta farvel? Hadde møter med mennesker bare vært som årstidene og man var sikre på å møte folk igjen ville det gjort relasjoner med mennesker lettere. Det er også derfor jeg nå klarer å begynne å glede meg litt over at våren kommer, vinteren kommer jo igjen om noen måneder.

Med våren hører også tippeligastart hjemme. I dag møter Odd Grenland, Stabæk på Fort Falkum, og for de som lurer på hvordan det ender: hjemmeseier! Det blir nok en kald dag på jobb, men det skal ikke ødelegge humøret mitt. Gleder meg til å komme meg inn på stadioen igjen og se gutta løpe rundt på banen, høre jubel rundt meg og være hjemme igjen (et av mine mange hjem).Med våren kommer også påska. Riktignok noen uker for tidlig ettersom det er altfor mange ting jeg skal rekke å bli ferdig med på skolen før påska er her. Foreberedelsene har imidlertid starta: godteri begynner litt etter litt å bli kjøpt inn (kan jo spise godteri i påska og jula), snart etterfulgt av kryssordblad, og middagen jeg skal stå for. Det er minst tre år siden jeg var på hytta i påska, og det skal bli herlig å gå på ski (i min nye rosa skidress), ake, ha snøballkrig, nyte sola, grille ostesmørbrød og pølser på bål, spise masse appelsiner og kunne slappe av litt (med unntak av oppgava jeg skal skrive i påska).

Denne uka har kroppen min overraska meg selv. Halv ti hver eneste kveld er jeg stuptrøtt! Jeg trodde nesten ikke jeg var kjørbar når jeg skulle kjøre dama til Pappa hjem her en kveld og sa at det nesten var sånn at jeg burde tatt noen sovepauser på den 3 min lange veien. 8 timer har alltid vært det jeg har trengt av søvn, og nå tvinger kroppen min meg faktisk til å sove alle de timene også, men den tvinger meg ikke til mer ettersom jeg kommer meg opp kl 6-7 hver morgen. Merkelig er det uansett, men ganske fornuftig. Endelig har jeg en døgnrytme og ser ut til å være det a-mennesket jeg ønsker å være, det har ført til at jeg nå er på god vei til å fullføre i gang med oppgaven jeg hadde planer om å være ferdig med før jobb i billettluka kl 14 i dag.

Til alle dere der ute som skal på Odd-kamp i dag: kjøp billettene tidlig så slipper dere køen blant alle andre som tenker de skal møte opp i den laaaaange køen som alltid er der 10-15 minutter før kamp. Heia Odd!