Pakket og klar + ankomstinfo

Til tross for intens shopping i dag, fikk jeg plass til all min bagasje i min fantastiske backpackersekk, og i den kanskje litt for billige kofferten som blir ødelagt av ingenting. Var omtrent som å se på film der jeg forsøkte å lukke kofferten. Sekken er jeg redd for å åpne ettersom jeg er redd alt jeg har stappet ned i den bare skal sprette ut igjen. Håper for guds skyld ikke at menneskene på flyplassen er dumme nok til å skulle gå gjennom bagasjen min!

Kom nettopp hjem fra middag med det jeg fikk samlet sammen av gjenværende folk, dvs de to tyske jentene Eva og Anna. Var svært hyggelig og fikk bli litt bedre kjent med disse to som jeg egentlig ikke har hatt så mye kontakt med før nå. Maten var så som så selv om det var et anerkjent sted, og med tilhørende priser. Dette betyr at jeg atter igjen må finne en minibank for å få råd til taxituren til flyplassen.

Flyet mitt går kl 13.15 lokal tid i morgen (dvs 17.15 norsk tid), og skal ankomme London en gang på morgenkvisten. Ankomst hjem til Norge er kl 17.55 på Gardermoen. Hint hint alle sammen! Skal bli koselig å se igjen de personene jeg vet kommer for å hilse på meg, men kan nok bli enda koseligere om det også viser seg å være noen mennesker der jeg ikke har forventet meg. Hvis noen har lyst til å ta med Noah, så er ikke det meg imot! Denne lille sjarmøren er nemlig den jeg gleder meg aller mest til å se igjen, til tross for at jeg denne dagen kun har kjent ham i 10 mnd. Blir sikkert koselig for alle der hjemme å se meg igjen også, men bare husk på at jeg nå har litt ny frisyre igjen, så det kan kanskje være vanskelig å virkelig kjenne meg igjen.

Ser fram til en fantastisk flytur i morgen med et helt spekter av filmer å velge mellom, og ikke minst gode flyseter som fungerer som sovemedisin. Det beste ville vært om skjermen min ikke funker, og noen konstant snorker i nærheten eller lignende slik at jeg blir tvunget til å lese pensum, men samtidig føler jeg at jeg skal få lov til å nyte de siste stundene jeg har igjen av dette fantastiske eventyret. Det er jo nemlig ikke hver dag en kan sitte igjen med følelsen at alt en har gjort de siste månedene har vært ene og alene for sin egen skyld. Takk for alle som har støttet meg mot dette! Også en stor takk til de som har stilt spørsmålstegn ved det og vært kritiske, dere har bare hjulpet meg med å bli sterkere og stå for mine valg! Høres nærmest ut som om jeg skal avslutte bloggen for godt slik som jeg skriver det, noe jeg også har fått spørsmål om. Denne bloggen startet derimot lenge før jeg dro til Argentina (selv om innleggene mine er slettet) og planen er å fortsette å skrive om hvordan tilpasningen blir i Norge. En ting er sikkert: dette blir ikke siste gang jeg er så langt vekk fra foreldre og familie at jeg blir nødt til å bruke internettens verden til å formidle mine hverdagslige hendelser! Takk for alle som har fullt mine dager så langt, og velkommen er dere alle til å følge med videre!