språk

Etter å ha bodd nesten fire måneder i et annet land er det en selvfølge at språket blir litt vasket ut. Som nevnt tidligere har dialekta mi forsvunnet litt. (Legg merke til at jeg likevel har a-endelse på dialekta og i tillegg skriver mi). I tre måneder vekslet jeg mellom mine mer eller mindre kunnskaper innen spansk, engelsk, norsk, dansk og svensk på daglig basis. En uke i oktober var derimot svensk byttet ut med brasiliansk portugisisk. Når jeg har reist rundt nå har jeg derimot kun snakket to språk: nemlig engelsk og spansk. Er overrasket over hvor mye spansk som har satt seg uten at jeg har tatt spanskkurs og la spesielt merke til dette da jeg gikk rundt i byen med reisefølget mitt i Salta og oppdaget hvor mye større språkkunnskapene mine var enn hans (som bare hadde reist rundt i 2 mnd) og at jeg stadig vekk så meg nødt til å oversette for ham både ditt og datt, og lærte ham en del nyttige ord og fraser. Ettersom denne fyren var fra Canada, gikk det i engelsk når jeg pratet med ham. Nå var det jo også slik at jeg ikke hadde møtt noen skandinaviske tidligere på turen heller, og norsk språk var forsvunnet litt. Skrivingen var dermed ikke noe problem, den går av seg selv. På bussen hjem fra Salta, tok jeg meg flere ganger i å tenke på engelsk. Tenkte at dette sikkert ikke stemte, men fikk nå akkurat bekreftet hvor godt engelsken har satt seg i hodet mitt. Sikringen gikk nettopp i huset, og den som utbryter "what happened" i stedet for "hva skjedde" eller lignende, det var denne jenta. Forsto igrunn ikke at jeg hadde snakket på et annet språk før Hedda begynte å knise litt der hun satt. Dette var andre gangen på bare få dager jeg snakket et annet språk uten å tenke over det.

Den første gangen var bare en liten stund etter at jeg hadde pratet med Canadieren, Paul, om hvordan jeg i starten pratet italiensk for å gjøre meg forstått her. Er riktignok ikke flytende i italiensk, men har i løpet av reiser lært meg en del nyttige ting å kunne. Opp til utsiktspunktet i Salta dro jeg, og på toppen innom en souvenirbutikk. Der blir jeg møtt av "bueno sera". For de som kjenner til forskjellen på de latinske språkene, er dette italiensk og ikke spansk. Helt naturlig svaret jeg på italiensk, og prater videre på italiensk. Helt fram til jeg får spørsmålet om hvordan jeg kan italiensk og om jeg er fra Italia. Språk er en fascinerende ting, og jeg kan ikke unngå å tenke hvor heldig jeg er som kan så mye som det jeg kan, og hvor spennende det skal bli å lære ennå mer på både kjente og fremmede språk. Inntil videre får jeg derimot håpe at det norske språket kommer delvis tilbake innen en uke, når tidenes verste eksamensperiode slår inn for fullt. Noen som kan ønske meg velkommen hjem med et kryssordblad?