a1-konsert

Har dessverre ingen bilder eller video her nå ettersom alt er på kameraet til ei venninne. Jeg kan derimot fortelle litt.

Det var stor jentefaktor da vi kom inn på Christiania Teater. De aller fleste var litt for stæsja opp etter min smak, og unnskyld at jeg sier det, men hvem i all verden går med en genser (ja, en kjole som bare går en millimeter under rumpa er etter min tanke en genser) og tynn strømpebukse nå i den kulda som finnes nå? Vel i hvert fall, tilbake til selve konserten. Vi ble informert like før den startet om at det ville være et afterparty på Grotten for alle over 20 år. Trodde aldri jeg har vært så fornøyd med å bli eldre. Konserten starta med et Same Old Brand New You, noe jeg synes passet ganske bra. Videre fulgte de på med hit etter hit, og salen sang med så godt de bare kunne. Fikk også høre noen sanger de hadde jobbet med til sine egne solokarrierer, Redd Barna-sangen, noe fra albumet som kommer neste år, og Ben sang en låt av Michael Jackson. I tillegg slo de til med en julemedley der Ben åpnet med All I Want For Christmas. Konserten var intim, og bestod av mange vitser, men bærte tydelig preg av manus. Fikk høre av ei som er enda galere fan av meg og har vært på alle konsertene i Oslo at når Christian fikk spørsmål om hva han ønska seg til jul svarte han i starten en kjæreste, men nå de siste to konsertene har svaret vært noe helt annet, noe som vekker visse mistanker. Det var generelt godt å høre alle sangene igjen, og tekstene satt fortsatt klistra til hjernen min.

Da konserten var over etter halvannen time tok vi turen til Grotten. Var spesielt å komme på et utested og høre musikk av a1. Etter to cuba libre og mye venting, merka jeg på stemninga at bandet var kommet. Inn troppet a1 med band. Det var som å se en liten kanin hoppe inn i et bur med masse sultne løver. Greit nok at vi er fans, men å hive seg over folk sånn har aldri vært helt min stil. Med a1 hadde det også kommet ei jente jeg dro kjensel på med en gang, kjendis hun også, men pga Skienstilknytningen føltes det ikke helt sånn. Jenta var nemlig Sara Skjoldnes, frøken Norge. Ikke nok med det, men det viste seg at venninna mi, Rikke, kjente denne jenta. Så der stod jeg og prata med frøken Norge, og fikk høre at hu kjente gutta i a1. Dette førte til at vi ble introdusert for både Christian og Ben. Tror aldri jeg har opplevd noe så surrealistisk som det. Å stå der med mine barndomshelter og prate. Senere stod jeg plutselig inntil Mark i baren også. Hvem hadde vel trodd det for 8 år siden. Kvelden toppet seg med at jeg står der og blir spandert drink på av trommisen til a1, som er en utrolig hyggelig mann. En svært innholdsrik kveld med mye smil, latter og sang, og dessverre en knust drøm om å få min "drømmemann" Ben. Han viste seg dessverre ikke å være den som forsøkte å virke mest jordnær. Men det skal ikke ødelegge mitt syn på a1 som en helhet.