Snufs snufs

Nei, jeg er ikke trist, bare veldig veldig forkjølet. Har vært våken i fire timer, men fremdeles ikke våget meg helt ut av senga. Har jo alt jeg trenger her: pc, pledd og min beste venn Kleenex. Burde vel kanskje våget meg opp for å få i meg mat, men akkurat nå virker det bare som tiltak ettersom det vil innebære å måtte kle på seg og ta litt morgenstell. Forkjølelse er visst noe som går her for tida, slik det blir når vi er 40 stk uten varmt vann til oppvask, da deler alle bakterier med hverandre. Fordelen er imidlertid at det gir tid til å sitte og nyte en episode av Gossip Girl. En helt hjernedød serie egentlig, men den får meg hekta.

I går var jeg ute i Buenos Aires for første gang siden starten av september. Kvelden startet med denne matretten:

Litt ironisk at jeg drar til Argentina og spiser en laks som ganske sannsynlig er fra Norge. Er forresten en av de beste jeg har smakt. Den ligger oppå safrankrydrede poteter, og ved siden av er det salat med stekt bacon og sopp. Et perfekt måltid! Restauranten var forresten en av de bedre da vi ble servert musserende eplevin og hver vår kanapé som en liten ekstra forrett (i tillegg til den vanlige brødkurven).
Taxisjåføren som frakta oss hit var vel ikke særlig interessert i å tjene penger, han satte oss av 6-7 kvartaler fra restauranten, dumme mann.

Videre dro vi ut et sted som var et gammelt herskapshus på en måte. Hver etasje hadde sitt tema i form av danseetasje, bar osv. Var egentlig et dumt sted å gå ut ettersom vi hadde inntrykk av at det bare var utlendinger her. Vi er i en by med 13 millioner innbyggere, men oppdaget at vi var på samme utested som en gjeng fra kurset vårt. I løpet av kvelden begynte jeg å stryke forsiktig på armen, sånn som vi jenter liker at blir gjort med oss av og til. Engelskmannen vi satt med da slang en kommentar, og Karin svarte på spøk med at jeg var hennes framtidige kone. Fyren tok ikke spøken, og var plutselig ikke like interessert i å prate med oss lengre når han nå trodde vi var lesbiske. Det er mannfolk i et nøtteskall det! Tydeligvis ikke mulig for den mannlige rase å bare nøye seg med å snakke uten noen baktanker. (Beklager generaliseringen).