lørdag 3. oktober 2009

dagene flyr

Jøss, nå er det plutselig noen dager jeg ikke har skrevet i det hele tatt. Da er det vel kanskje på tide å gi litt signaler om at jeg fortsatt lever og har det bra :)
Denne uka fikk jeg endelig ferdig oppg, og mottok tirsdag en mail som fortalte at den var godkjent. Herlig å få den ut av verden! Nå gjenstår bare gruppeoppg, og så er det en ukes ferie i Brasil for min del. Skal dra med danske Christina og norsk Karin. Avreise: 10. okt til Rio de Janeiro. Hjemkomst: 18. okt fra Iguassu Falls. Ja for vi kan jo ikke være på samme sted en hel uke. Den foreløpige planen er å bevege oss nedover kysten fra Rio mot Curitiba og derfra ta buss inn til Iguassu. Selvfølgelig har vi jo bomma turen med to uker, for etter hva vg forteller er det jo OL-fest der nå. Skulle gjerne stått på Copacabana når de fikk beskjed om at det ble OL i Rio i 2016. Blir nok uansett en nydelig tur og jeg får endelig kommet meg opp på Sukkertoppen. Litt nervøs for språkproblemer (er jo portugisisk i Brasil), men satser på at fingeren min plukket opp en del portugisisk på Azorene for noen år siden.

Jeg syns jeg bare spiser og spiser jeg, er jo så mye god mat her (en uke på diett gir virkelig et annet syn på maten her). På torsdag hadde vi grillfest her (aka Asado). Jeg våget meg til å smake på de argentinske pølsene, og de var overraskende gode! Vaktmester/døråpneren vår er virkelig en god kokk. I går var vi ute og spiste på buffet-restaurant. Betalte 57 pesos (80 NOK?) og da kunne jeg spise i timesvis, alt jeg orket. Det er farlig med sånt no. Heldigvis hadde jeg valgt en løs topp sånn at magen ikke tøt ut etter all den gode maten. Og desserten! Mmmmmmmm.. Flamberte pannekaker med eple, is av forskjellige typer og minst 20 forskjellige kaker. Hadde litt for mange besøk hit. Nå kan jeg også skryte av å ha fått meg en argentinsk venn også. Var en fyr, Alejandro, som tydeligvis hadde samme smak i mat som det jeg hadde for vi sto stadig vekk i samme kø. Utvekslet mailadr, så nå er det bare å vente på å få høre fra han. Etter middagen var det klart for fest. Vi dro rett fra restauranten til bursdagsfest for ei av de argentinske jentene i klassen, Laura. Da var kl rundt 1 på natta. Forstår fremdeles ikke hvorfor jeg torturerer meg selv. Nattklubber er ikke min greie. Det er tett luft, altfor masse folk og ikke minst et blinkende lys som gjør at jeg blir gal i hodet (altså i tillegg til hva jeg er fra før). Endte opp med å dra etter en halv øl og en time, var uansett ikke i seng før kl 3 i natt.

Forresten tror jeg ikke at jeg kommer hjem. Jeg kommer til å bli mobbet. Spesielt av Jonas fordi jeg har mobbet ham for Bærum-skriftspråket. Jeg snakker ikke lenger grendlansk (eller vikværsk som det så fint heter). Selv ikke med de norske kommer dialekta mi fram. For å gjøre meg mest mulig forstått for alle nasjonaliteter her snakker jeg nå kav bokmål. Skulle tro jeg kom fra Oslos beste vestkant. Noen som stiller opp for å kurse meg litt i vikværsk når jeg kommer hjem?

Har bestemt meg for to ting denne uka:
1. slutte å drikke alkohol (vin til mat er ok)
2. begynne å spise godteri igjen (så lenge jeg kan kontrollere inntaket, og jeg skal ikke selv bruke penger på det, men spiser hvis noen andre tilbyr meg)

Nå begynner klokka å bli så mye at det vel er på tide å snike seg ut for å ta mitt daglige besøk til bakeriet La Helvetica og frukthandleren på hjørnet for å kjøpe inn min faste frokost: baguette og bananer. Videre utover dagen blir det lesing, lesing og atter lesing. Vurderer å ta meg turen til en park fordi sola stråler ute. Planen er å bli ferdig med min del av gruppeoppg i løpet av helga.

Har forresten lagt til en teller nederst på bloggen, og heldigvis fått sett at det er noen som følger med på hva jeg skriver her :) Takk for det!

4 kommentarer:

Tone sa...

Sånne tellere kan være inspirerende ja:-)
Men du har helt rett, det er utrolig fort gjort å miste grenlændsdialektæ når man har vært borte en stund, av og til er det ikke mer enn noen dager som skal til! Skremmende..

Nina sa...

Så koselig det var å se at du også følger bloggen min. Regna nesten med at de bare var nærmeste familie jeg. Blir også hyggelig å kunne følge med på enda en blogg selv, er så herlig å kunne følge litt med på livene til alle folka hjemme.

Tone sa...

Sv: Haha, oi, nå oppdaget jeg plutselig hvem du er! Jeg fant en link moren din har lagt ut på varden.no (http://www.varden.no/article/20091006/NYHET/750403687/1001/_), og tenkte "heeey, skiensblogg!", hehe. Morsomt at det var deg! Skjønte ikke det jeg, når ikke det var noen bilder her.. Men nå har jeg fått en ny blogg å følge, ja.

Tusen takk for fine ord! Kan vel ikke si meg så veldig enig, men hyggelig å høre uansett:-)

Kjempefin blogg du har forresten!

Nina sa...

Hehe, må innrømme at det ikke var så lett å forstå hvem du var med en gang heller. Men du virka så kjent og når jeg så at du var sammen med Christian så falt jo alt på plass. Lurte litt på hvor du fant bloggen min (ikke at jeg har prøvd å skjule den akkurat), men nå vet jeg jo det :)