populære skandinavere og reisebrev fra Curitiba

At blonde skandinaviske jenter kom til å bli populært blant mennene her nede var jeg absolutt forberedt på. Men at jeg også skulle bli populær blant mygg her hadde ikke slått meg. I løpet av siste dgønet har jeg gjort meg bekjent med fem mygg som har gitt meg til sammen seks myggstikk. Hvorfor fortalte ingen meg at det fantes mygg midt i storbyen? Riktignok er vi i nærheten av havet, men det er jo noen kilometer for å komme dit. Var forberedt på kakerlakker, fluer og alle mulige eksotiske småkryp, men at jeg plutselig skulle slite med myggbesøk var helt utenfor mine tanker. Må gå til innkjøp av myggspray i morgen. I dag har jeg forresten hatt en svært produktiv dag og gått til innkjøp av hele to julegaver og gjort en del research til en siste gave. Har også unnet meg litt kjøkkenutstyr til mitt kommende hjem (om noen år). Fått veldig mye trim, tror jeg har gått rundt 70 kvartaler i dag, og det er jo ikke dårlig akkurat, kan trenge det med all den gode maten full av stivelse som lokker en til seg på hvert hjørne. Er glad vi ikke har vekt her i huset :) Da kan jeg fortsette å kose meg og late som om jeg ikke vet at jeg veier mer enn jeg vil. For ja, selv små tynne jenter er opptatt av vekta.

Curitiba
Etter at vi hadde vært i Rio, tok vi buss videre til Curitiba. En by vi ikke visste noe annet om enn at det var i riktig retning i forhold til Foz do Iguassa (stedet returbilletten skulle gå fra). Denne byen viste seg å være svært vakker, og vi hadde dessuten god tid til litt avslapping.






Og så vennlige folk var. Vi satt på en tysk restaurant og spiste (var Oktoberfest, så da måtte vi jo på tysk restaurant), og det var da noen snille (les: ganske fulle) menn ved nabobordet var vennlig nok til å spandere en liten souvenir på oss (bildet). Uheldigvis glemte Nina at topplokket på sekken er et praktisk sted å ha knuselige ting kun når sekken er på en rygg, men når sekken derimot ligger løst inni busser og sendes som hovedbagasje på fly, da er ikke topplokket lengre like smart. Nå har vi kun dette bildet igjen som et minne.


Etter Curitiba gikk bussturen videre til Foz de Iguacu, men bilder fra denne delen får vente til i morgen, da det snart er filmkveld i Pichincha og middag må kjøpes inn først. Zipi pizza har meg som fast kunde. Ettersom de bare ligger halvannet kvartal vekk fra der jeg bor, skal jeg være sprek og gå bort i stedet for å bestille hit. Må bli flinkere til å gå, er jo tross alt det man har bein til.