Avgang EZE: 14.00, ankomst GIG: 20.05

Endelig er oppgava levert inn og jeg er klar for litt ferie. Dvs er vel ikke heeelt klar enda. Mangler planlegging av reiserute, booking av overnattinger og ikke minst pakking! Ser på klokka, den viser 02:25 i dette øybelikk. Kl 10.00 lørdag blir vi forhåpentligvis henta av en taxi. Med en snau time igjen til pakking og diverse og planlagt vekerklokke kl 7.30, blir det nok lite søvn på meg i natt.

Selv om oppgaven ble levert inn allerede kl 10.00 fredag, ble fredagen en uventet hektisk dag. Jeg skulle bare ta en kjapp tur innom postkontoret og treffe litt utenlandske kollegaer før pakking og diverse andre forberedelser skulle starte. Å hente en pakke viste seg å ta fire timer, mye på grunn av at det for meg ikke var naturlig å ha med mitt passaporta, og jeg dermed var tvunget til å bruke en ekstra time på å dra hjem og hente det. Og gjett om jeg ble skjelt ut av han i skranka for at jeg ikke hadde med passet, det stod jo tydelig på baksida av hentelappen at jeg trengte det (ja, men hvor mange som ikke kan spansk setter seg for å lese hva som står på en hentelapp). Dette var andre gangen denne dagen jeg hadde blitt skjelt ut. Første gang var da jeg tydeligvis snek i køen til bussen. Bussen stoppet med inngangen rett foran meg og dermed gikk jeg helt naturlig ombord. Det jeg skulle ha gjort var å høflig se at alle de som hadde stått lengre og venta på bussen skulle gå på først. De er nemlig veldig høflige her, noe jeg hittil har ansett meg selv som å være også der jeg har gitt plassen min på bussen til eldre damer og gravide, men dessverre har jeg vokst opp i et land der kømoral er nærmest ikke-eksisterende.

Etter kollegabesøket var det på tide med å farge håret til Karin, som har snakket om det siden før jeg ble syk. Det ble et svært vellykket resultat. Brukte litt mye tid på å finne bosted for første natta i Rio, men endte til slutt opp med dette.
Endte i samme slengen opp med å bestille neste natt her. Da fikk vi veid opp litt i pris også ettersom det første egentlig var litt dyrt (ja hva kan man forvente seg dagen før ankomst). Vi skulle senere ut en liten tur og spise, og så kom vi da altså hjem nå like før dette innlegget ble skrevet, vi føler oss svært argentinske der vi følger middagstidene deres. Restauranten hadde mye god mat, og jeg vet hva jeg vil ha der neste gang: biff med sopp og rødvinssaus, og is med skogsbær til dessert. Vi ble til og med satt så pris på der at vi fikk champagne på huset.

Dagens forskjell mellom Argentina og Norge: Det finnes noen hundre busslinjer her, og hver buss kommer sånn ca hvert femte eller tiende minutt, men det er ikke sjelden å se tre busser som tilhører samme linje i kø etter hverandre. Dere kan jo selv regne dere fram til hvor mange busser som egentlig fins her. Er noen tusen for å si det sånn. En går ombord på bussen og skal fortelle sjåføren hvor du skal slik at han kan fortelle billettmaskinen hvor mye penger du skal putte på. For sjåførens jobb er ikke å ta betalt slik som i Norge, nei når folk akkurat har kommet seg ombord begynner han å kjøre igjen. 1,20 pesos (1,80 NOK) er prisen, har du ikke mynter kan du nok bare glemme å ta bussen. Det er rundt 30 sitteplasser på en buss, resten er ståplasser. Hvor mange en buss er tillatt å ta med: så mange det er plass til. Når du står så trangt som du aldri har gjort før og tenker at snart må vel noen gå av, eller at nå kjører han nok bare forbi de som står og venter på denne bussen, så stopper han likevel, kanskje to går av, og ti kommer på. Selv når du ser at nå er det absolutt ikke plass til en liten unge en gang, så finner folk plass. En skal dermed ikke være redd for å være intime med andre mennesker, og klaustrofober må holde seg langt unna.

Dagens spanske ord: correo = post

Skal forsøke å oppdatere litt i Brasil også, men hovedfokuset er garantert å slappe av etter en tøff uke. Buenas noches de Argentina! Buenos días de Noruega!