kjærstepar i gamleda'r

Da jeg satt og kjedet vettet av meg med å se på foreleseren vise oss hvordan vi setter inn noen tall i et skjema, og tenkte om og om igjen at dette lærte vi jo i fjor, la jeg merke til at det visstnok har kommet et kjærestepar i klassen. Hvor lenge de har vært kjærester, og hvor lenge de har gått i klassen min vet jeg derimot ikke (selve om begge var kjente ansikter). De var så søte der de satt. Han av og til med armen rundt henne. Noen ganger, spesielt i pausene, begynte de å erte hverandre litt og smådytte på hverandre, noe som endte opp med "prikkedøden". Var ikke akkurat vanskelig å se at disse to var stormende forelska i hverandre. Tenk å kunne være så heldig og kunne sitte i armkroken til kjæresten sin på skolen, det stedet der alt som regel er kjedelig og trøttende. Eller tenk å bare få lov til å være nyforelska igjen. Jeg vil påstå at det verste med å være i et langvarig forhold er at en mister den ekstra gnisten en hadde da en var nyforelska og alt bare var spennende. Alt for mange har en tendens til å gå over til nærmest å ta hverandre for gitt. Det som derimot er så utrolig fantastisk med et forhold er den tryggheten det gir, og det faktum at du vet kjæresten din orker å leve med deg til tross for alle feil, mangler og uvaner en har.