Selv om Lisa kommer til å bli savnet både av meg og mange andre, må verden gå videre. Jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for om jeg er glad for at jeg ikke kjente henne bedre enn jeg gjorde og dermed ikke har større sorg enn det jeg har, eller om jeg rett og slett har gått glipp av noe ved å ikke ha lært henne å kjenne bedre. Ut fra hva folk har skrevet på veggen hennes på facebook ser jeg at de fleste har samme inntrykk som meg: hun brakte glede og energi hvorhen hun gikk. Derfor har jeg bestemt meg for å ikke lengre bli nedstemt av å tenke på at hun ikke er blant oss mer, men heller lære litt av henne og se på verden enda lysere. Det å alltid kunne se positivt på verden er en gave hun hadde, og jeg selv skal for å hedre se mer positivt på tilværelsen og vandre rundt med et stort fint smil slik hun alltid gjorde.
Et tegn på at verden går videre er at jeg nå har en ny blogg å presentere. Dette er fra en nybegynner: min mor. Jeg har alltid visst at hun har vært god til å skrive, og nå får dere også gleden av å oppleve det. Jeg oppfordrer dere altså alle sammen til å trykke her og sjekke ut bloggen hennes. Gjerne gi en liten kommentar også hvis dere føler for det. Da takker jeg for meg, og setter meg for å nilese litt samfunnsvitenskapelig metode, før jeg hopper i køya og passer på så jeg er opplagt i morgen tidlig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Sv: Det blir nok luftig, for å si det sånn.. Men Bardufoss er jo litt inne i landet, tror det blir verst på kysten:) Jonas klarer seg nok!
Jah.. Jeg kommenterte dobbelt jeg, bare fordi jeg er så himla kuuul:p
Legg inn en kommentar