the sacred valley

I dag var det duket for tur til the sacred valley. Jeg var lys vaaken kl seks i dag tidlig og tenkte at det var jo kjekt aa vaakne av seg selv da, resten av dagen derimot var odelagt. Var ganske lange strekninger med buss for aa komme til de forskjellige stedene, og den som laa og sov, det var denne jenta. Heldigvis hadde jeg hjelp av enda en snill og hyggelig australier som satt ved siden av meg og ga meg de viktigste beskjedene, til gjengjeld fungerte jeg litt som tolk der vi ikke hadde faatt med oss beskjedene paa engelsk og de ble gjentatt paa spansk (tre mnd i sor-amerika har tydeligvis gitt meg litt spraakkunnskaper). Inkakulturen i seg selv er spennende! Laerer mye nytt for hver eneste tur jeg er paa, og tar haugevis med bilder. Dessverre blir nok resultatene som naar jeg tok bilder i Egypt: alt er bare stein. Uansett, ikke undervurder dem og se paa dem som simple mennesker! De var flinke astronomer, matematikere, ingeniorer osv osv. Kan fortelle mye naar jeg bare har bilder jeg kan forklare til.

Siden jeg smakte paa lama forste kvelden, var det naa klart for den andre peruvianske spesialiteten: marsvin (beklager til dere som har dette som kjaeledyr). Smaken var en blanding av ribbe, pinnekjott og laks (!). Synet var vel ikke akkurat saa veldig behagelig. Vet ikke helt hvordan jeg hadde sett for meg at det skulle bli servert, men fikk meg et lite sjokk da jeg plutselig hadde et svidd marsvin med hode, tenner, klor og det hele liggende foran meg. Har tatt bilde, men det faar dere nok ikke se for jeg er tilbake igjen i Buenos Aires.

Angaaende Buenos Aires, blir nok hjemkomsten dit framskyndet litt. Jeg har hjemlengsel til Argentina! Der vet jeg hvordan samfunnet fungerer (har i hvert fall en liten anelse) og jeg vet hva all maten betyr. I morgen naar jeg kommer til La Paz blir det dermed bestemt hvor raskt jeg skal komme meg til Salta. Om jeg skal til Uyuni og faa med meg saltorkenen eller ikke. For aa blottlegge meg helt, saa er jeg nervos for aa reise alene i Bolivia. Ikke pga raning eller voldtekt, dop eller bortforing, men rett og slett fordi kollektivtrafikken er kjent for aa vaere lite paalitelig. Naar jeg setter meg paa en buss vil jeg vite at jeg kommer fram dit jeg skal innen rimelig tid og uten hyppige pauser naar sjaaforen selv vil ha det. Hvis jeg derimot skal til Uyuni, er planen aa ta buss til Oruro, og tog videre derfra. Tog videre til Villazon (grensebyen til Argentina), og buss til Salta. Alt er egentlig litt opp til folkene paa flyplassen i morgen, om de krever en returbillett ut av Bolivia (og da kjoper jeg like gjerne en direkte til Salta) eller om de lar meg komme inn i landet uten det. En annen ting som ogsaa plager meg litt med Bolivia er hoyden over havet. Cusco er 3500 moh, Machu Picchu er 2500 (hvis jeg ikke husker helt feil), i dag var vi paa tur opp til 4800 moh. Disse hoydene er noe jeg fremdeles kjenner paa kroppen. Koka-te har ikke fungert saa veldig bra, og jeg liker ikke helt tanken paa aa drikke det etter at jeg fant ut at en blodprove om noen faa uker kan vise at jeg fremdeles har kokain-stoffer i meg. For blant annet mamma friker ut av ordet kokain, er det vel paa sin rette plass aa forklare at koka-te lages av samme plante som kokain, men i koka-te brukes det kanskje 7-8 blader, mens det brukes betydelig mer til aa lage en liten mengde kokain. Jeg gaar dermed ikke runtd og doper meg saann at det er sagt, teen er ikke konsentrert nok til aa gi slik effekt. Men for aa komme tilbake igjen til selve poenget: hoydesyke = sliten kropp = vondt i hodet = jeg vil ned paa havnivaa!

Borte bra (ville ikke vaert denne turen foruten), men hjemme (Buenos Aires/Skien) er best!