Machu Picchu

Tja, hva kan man si? Det klassiske oversiktsbildet viser i hvert fall ikke alt Machu Picchu har aa tilby. Dette er en av de tingene alle bor oppleve i lopet av livet sitt! Det er regntid her, men det kunne jeg ikke brydd meg mindre om, i dag oppfylte jeg en drom jeg har hatt i aaresvis! Kan troste folk med at jeg ikke provde meg paa Wayna Picchu, fjelltoppen i bakgrunnen. Noe av grunnen var for liten tid, og andre grunnen var at jeg var 6 timer for sen til de siste som fikk komme opp av dagskvota paa 400 stk (kl 7 paa morgenen). Dessuten gjor baade den milde hoydesyken (som for tiden kureres med "overdoser" av Koka-te) og den mulige anemien at jeg blir anpusten og utslitt etter mer enn 15 trappetrinn, noe som gjorde Machu Picchu til stor nok utfordring for meg. Kjoreturen fra Aguas Calientes til Machu Picchu var en historie i seg selv der en kunne se noen hundre meter rett end og bussene kjorte paa solete daarlige veier, ikke noe for de med svakt hjerte med andre ord. Kan ikke beskrive folelsen av aa vaere i machu picchu, saa dere faar vente paa bilder en gang i desember.

I gaar etter byrundturen var jeg gjennomvaat og kald. Selv ikke ullundertoy, nyinnkjopte sokker av babylamaull, to fleecepledd og det naermeste man kommer en dyne paa dette kontinentet hjalp meg. Da jeg i tillegg saa en skummel film paa tv, skal jeg innromme at jeg hatet meg selv for aa reise alene, og vurderte aa romme tilbake til Buenos Aires etter oppholdet her. I dag har jeg derimot satt svaert stor pris paa at jeg har vaert alene. Jeg har jo blitt kjent med flere nye mennesker:
1. En australsk mann i 60-70-aarene som var paa sin fjerde av seks maaneder backpacking i Sor-Amerika (et levende bevis paa at det aldri er for sent). Han hadde faktisk mindre bagasje enn meg med seg paa hele turen, og jeg har jo forsaavidt ganske lite selv. Vi pratet hele den tre timer lange togturen fra Cuzco til Aguas Calientes.
2. I guidegruppen min var det en mann, Ravi, som jeg stadig vekslet paa aa ta bilder med/av, slik at vi begge kunne vise at vi faktisk var i Machu Picchu og ikke bare lasta ned bildene fra nettet. Endte opp med aa gaa og prate mye med denne fascinerende mannen som opprinnelig var indisk, men naa jobbet med IT i England (litt vel stereotypt).
3. Paa togturen hjem igjen ble jeg sittende med to damer fra Los Angeles. Vi snakket generelt om forskjeller fra land til land og steder vi selv hadde besokt. Det heel endte med utveksling av mailadresser og en invitasjon til Los Angeles.

Det jeg liker saa godt med disse tre motene/fire menneskene er at vi til sammen blir bevis paa en av to ting: enten at jeg er voksen for alderen, eller at interesse for reise ikke kjenner noen grenser. Den yngste av disse menneskene var nemlig inderen som var 36 aar gammel. Merkelig paa en svaert fin maate at en kan ha det saa fint med en som er nesten dobbelt saa gammel som en selv, uten aa legge merke til alderen i det hele tatt.

Naa venter senga og TV'en igjen, forhaapentligvis en litt hyggeligere film i dag. Forresten saa er jeg naa fram til returen til La Paz paa sondag, seks timer etter norsk tid. Fra og med sondag er det fem timer.