Hjem?

Vurderer ikke å dra hjem, hvis noen fikk forhåpninger om det. Er vel heller motsatt. Etter å ha slitt med delvis hjemlengsel i snaue to måneder har jeg plutselig funnet ut at det bare er denne uke og neste uke før kurset er over. Jeg har blitt glad i menneskene jeg bor med. Jeg har blitt glad i byen. Jeg har blitt glad i menneskene jeg ikke bor med. Dette har blitt hjemme mitt. I skrivende øyeblikk får vi til og med en skikkelig oppvaskbenk på plass. Noen får jeg se en liten stund til etter kurset, mens andre må jeg si farvel til med en gang. Det er visst en del av livet, men å vite at man sannsynligvis kommer til å se noen for siste gang legger en stor demper på det å skulle hjem. Det er faktisk så stor demper på det at jeg ikke vil hjem. Jeg er jo hjemme! Savner folk hjemme også, men de føler jeg at jeg vil få se igjen. Buenos Aires og Sør-Amerika generelt har så mye mer å by på en lille Norge. Jeg elsker hele mentaliteten her nede! Hadde bare de folkene jeg bryr meg mest om her nede blitt værende, og jeg kunne hatt det samme her som jeg har hatt de siste månedene, ville jeg sterkt vurdere å utsette utdanningen min en stund. Eneste jeg ser at jeg kan gjøre framover er å dra hjem til planlagt tid, holde kontakten med de viktigste personene for meg her nede, og få til å treffe dem igjen. Sparepengene mine vil heretter gå med til å besøke Sør-Amerika igjen. For å komme med en skikkelig klisje: jeg vil jo alltid ha minnene..