den beste medisin!

I to-tre dager har jeg vært småsyk, som dere trofaste lesere vet. Nå vet jeg at jeg ganske kjapt blir helt frisk igjen. Etter å ha sitter på studierommet her i huset og gjort alt annet enn å studere, kom jeg inn igjen på rommet mitt til et fantastisk møte. På senga mi lå det en brun liten konvolutt og ventet på meg. Med norsk frimerke og det hele. Fikk både hjem- og jobblengsel. Ivrig åpnet jeg brevet og så en skrift jeg først forbandt med min mor, men samtidig var litt ulik hennes. Det var min kjære Tante Inger som hadde sendt meg et brev på flere sider. Innholdet i brevet skal jeg holde for meg selv, ønsker bare å dele gleden over å ha fått et livstegn hjemmefra. Da jeg satte meg ned og leste det i senga mi var det med gledestårer rennende nedover kinnende og jeg satt og smålo litt høyt for meg selv. Jeg ønsker ikke meg selv hjem igjen, jeg ønsker bare alle mine kjære hit til meg.

Vil påstå at nesten alle de som blogger blir litt hektet på å følge med på andres blogger, både kjente og ukjente. Snublet over bloggen til Monica, og denne jenta kan virkelig skrive. Etter å ha bladd gjennom bloggen hennes har jeg fått noen ideer til hva jeg skal gjøre med min egen etterhvert. Grunnen til at jeg skriver dette er at hun henviste til en annen blogg med ei jente som skrev om en samtale med en tidligere narkoman som solgte blad i Oslos (?) gater. Det inspirerte meg til å støtte mer opp mot dem som selger noe for å tjene penger, uansett om det er noe de har laget selv eller et magasin. Som studielederen vår sa: "det er bedre at de jobber med å selge noe på gata, enn at de bare sitter og tigger." (litt fritt oversatt og omskrevet) Derfor kjøpte jeg til en forandring det som ble tilbudt meg på metroen i dag, dagens store kjøp viste seg dermed å være en pakke med hårstrikk der det står "i love you". Slett ikke verst for kun 3 kr, og da har jeg i tillegg gjort en god gjerning. Oppfordrer andre til å gjøre det samme rundt de som faktisk gjør noe fremfor å tigge penger.