I går hadde vi den siste festen her i Pichincha. En kunne legge merke til hvordan stemninga var litt mer melankolsk enn den tidligere har vært. Folk satt rundt et langbord og syntes ikke å egentlig ville dra ut noen gang fordi det lå i lufta at ikke alle ville kunne si farvel til alle andre. Noen tok runder rundt blant alle menneskene og tok et skikkelig farvel. Kjenner at jeg distanserer meg så mye jeg kan fra alt sammen, tar farvel, men slipper ikke følelsene til. Som en argentinsk venn sa: det er merkelig å tenke på at vi nå sitter og spiser frokost sammen og prater om alt og ingenting, mens Andreas i morgen er 5000 mil fra oss.
I forbindelse med at folk flytter ut, har jeg nå flyttet til et nytt rom i huset. Det er betydelig større og jeg har faktisk min egen pult! Nå gjenstår det bare å få gjort denne siste oppgaven. Skal ha litt brainstorming med Tine, og forhåpentligvis gir det meg mye iver til å komme i gang for fullt. Har riktignok kommet godt i gang allerede med disposisjon og research, nå trenger jeg bare litt andre perspektiver på det enn mitt eget. Største utfordringa er derimot å skulle skrive de første 4-5 setningene. Alltid like vanskelig å vite hvor en skal starte og hvordan.
I min lille flytting oppdaget jeg at det ikke er vekta hjem som blir problemet, men heller det at jeg har jo en koffert stappet med gaver og klær jeg har kjøpt her. Hvor skal jeg da ha alle de andre tingene jeg hittil ikke har fått plass til i kofferten? Har riktignok en ryggsekk, men etter 11 dagers backpacking har jeg en følelse av at den kommer til å være ganske full. Jaja, slike problemer får man vel kanskje bare utsette i det lengste.
Forresten: gratulerer masse med dagen til Maren!
søndag 22. november 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar